Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden: – Jeg kikket opp og fikk plutselig se kua

I fem dager lå kua Lotte-Lise i et hull på utmarksbeitet. Kua var så tilgriset med leire at det var nesten umulig å se den.

Da kua Lotte-Lise til slutt ble funnet hadde den sittet fast under treet i minst fem dager. Foto: Privat

Det var torsdag i forrige uke at Stian Bakke Jøssund i Flatanger i Trøndelag var ute for å telle opp kyrne. Dette gjør han to ganger i uken, slik at han kan se at kyrne har det bra.

Men denne torsdagen var det noe galt. En av kyrne, Lotte-Lise, var borte, mens kalven dens fortsatt var med flokken.

– Det er et dårlig tegn. Vi startet å lete med en gang, og holdt på hver dag fram til det var mørkt på kvelden. Men vi fant ingen ku, forteller bonden på Jøssund gård.

Letingen fortsatte i flere dager, fra morgenen til det ble mørkt om kvelden, med hele familien på skift. Men kua var ikke mulig å finne. Etter hvert begynte letemannskapene å miste troen på å finne kua i live. De antok at den enten hadde satt seg fast eller at den hadde falt.

– Vi har noen kyr med GPS-sendere, slik at vi kan spore hvor de har gått. Men det hadde ikke denne kua. Derfor måtte vi fingå beitet, og det området hun lå i hadde vi gått forbi tre-fire ganger. Den ene gangen hadde broren min gått forbi henne på bare 5–6 meters avstand, men det var veldig vanskelig å se henne.

Se video av redningsaksjonen i bunnen av saken.

Det var nesten ikke mulig å se kua der den lå. Det var til slutt tilfeldigheter som gjorde at den ble funnet. Foto: Privat

Fant kua på femte dagen

Helga gikk uten resultat, men gjengen holdt ut. Mandag morgen var de i gang igjen. De saumfarte hele beitet fra toppen, og selv om de hadde lett over alt før, forsøkte de en gang til.

– Til slutt var det jeg som gikk litt nedenfor der hun lå. Der så jeg et spor i leira etter ei ku som hadde glidd. Jeg kikket opp, og fikk plutselig se kua.

Under en rot lå kua, full av leire, og nesten umulig å få øye på. Men den beveget seg ikke, så Jøssund antok dermed at kua var død.

– Men jeg var så glad, så jeg må ha laget en lyd, for da beveget hun på seg. Det var en enorm glede, forteller bonden.

Området kua var fanget i er et gammelt blåleireras som holdes opp av røtter fra grantrær i området. Da de skulle begynne arbeidet med å grave fram kua var det derfor med en viss fare for at raset skulle begynne å bevege seg igjen.

– Når vi begynte å grave og kappe røtter for å få henne ut, kom raset sigende mer og mer. Det var litt småfarlig å jobbe nedi der. Men vi gjorde det vi kunne for å få opp bakføttene hennes. Hun stod veldig dypt, for hun hadde nok jobbet seg nedover. Når vi da først fikk opp bakføttene kom hun sakte, men sikkert opp.

Annonse
Hele familien var med på å få løs kua. Foto: Privat
Både samboeren, faren og boren til Stian Bakke Jøssund var med for å redde kua. Også moren hans var med på aksjonen. Foto: Privat

Kom tilbake til flokken

Til slutt var kua gravd fram, og selv om den hadde ligget fast i flere dager, hadde den ikke gitt opp. Den kom seg, med litt hjelp, opp av hullet, og der ble hun stående.

Jøssund reiste til gården og hentet høy til Lotte-Lise, som spiste godt. Etter en stund ble kua gjenforent resten av flokken som stod 250 meter unna. Den la av gårde for å møte vennene og kalven sin.

– De andre kyrne var veldig skeptiske til denne kua som var innsatt i leire, men etter hvert skjønte de at det var henne. Vi lot henne være der i en times tid, slik at hun fikk møte kalven. Men leira ville komme til å tørke, så vi tok med henne og kalven hjem på hengeren, og startet å vaske og stelle henne.

Jøssund antar at kua har sklidd på det glatte underlaget, og snudd seg for å komme unna, da den falt ned i hullet med baken først. Den hadde sklidd under et tre og hadde ikke sjans til å komme seg opp alene.

Lotte-Lise ble tatt imot av resten av flokken, før kua måtte inn til vask og behandling. Foto: Privat
Lotte-Lise var tilbake med kalven Lennon dagen etter kua ble reddet opp av hullet. Foto: Privat

Hørte rauting

Han tror kua har falt ned i hullet onsdagen, dagen før han oppdaget at den var borte.

– For da hørte vi at flokken rautet. Det er ikke uvanlig at de gjør det, for de brer seg ut på beitet, også rauter de for å komme sammen igjen. Men onsdag kveld var det veldig mye rauting.

Lise-Lotte kom fra hendelsen uten store skader, og har ifølge bonden kun noen gnagsår etter trærne og røttene i hullet. Kua har fått god stell, og spiser og kommer seg.

Kyrne til Jøssund er av rasen Tiroler Grauvieh, en rase fra alpene i Tyrol. Disse kyrne er derfor godt vant med å klare seg på utmarksbeitet.

– De er en veldig hardfør rase, og i Tyrol beiter de på over 2000 meter. De er gode på å ta seg fram. Men dette var en ung ku med sin første kalv, så hun har ikke den helt store erfaringa. Det var nok derfor dette skjedde, avslutter han.

Neste artikkel

Dødstallene er klare etter flommen i Surna