Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget krev at inntektsgapet blir redusert

Inntektsgapet til andre grupper må reduserast i kroner, krev representantskapet i Norges Bondelag, som vil satse på små og mellomstore bruk, utmarksbeite, korn og grønt.

Inntektsgap: Representantskapet i Norges Bondelag krev at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet blir redusert i årets jordbruksoppgjer. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Inntektsgap: Representantskapet i Norges Bondelag krev at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet blir redusert i årets jordbruksoppgjer. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I resolusjonen som representantskapet i Norges Bondelag vedtok torsdag heiter det at årets jordbruksforhandlingar må legge til rette for at inntektsgapet til andre grupper i samfunnet blir redusert målt i kroner.

Små og mellomstore bruk

Vidare heiter det at:

«Det må særlig legges til rette for inntektsutvikling for små og mellomstore bruk. Strukturelementene i virkemidlene må brukes aktivt og forsterkes. Velferdsordningene må styrkes. Det er avgjørende for å ivareta bondens helse og velferd. Inntekt og velferd er viktig for rekruttering og likestilling».

Representantskapet viser til at berre tre prosent av landet er matjord. Dei skriv at vi treng eit aktivt og lønsamt landbruk over heile landet for å produsere trygg kvalitetsmat på norske ressursar til forbrukaren.

Norsk matproduksjon blir vidare omtalt som ei kunnskapsnæring som gir meirverdi for samfunnet og genererer stor verdiskaping både i og utanfor jordbruket.

Geografisk fordeling

Resolusjonen peiker ut kursen og prioriteringane som Bondelaget vil gjere i kravet i jordbruksoppgjeret. Styrking av den geografiske produksjonsfordelinga og innretting av verkemidla slik at det blir lønsamt å bruke jorda over heile landet, er blant tiltaka som blir trekt fram.

Bondelaget skriv at auka produksjon av korn, både matkorn, fôrkorn og proteinvekstar, er av stor betydning for norsk sjølvforsyning og beredskap. Dei skriv også at det er stort potensial i gras- og beiteressursane som må utnyttast betre.

Utmarksbeite må prioriterast, ifølgje resolusjonen, som viser til at det er bra for sjølvforsyning, karbonbinding, kulturlandskap, biologisk mangfald og dyrehelse.

Vidare står det i resolusjonen at frakttilskotet er eit målretta verkemiddel for å ivareta produksjon i heile landet, og må strykast.

Korn, kraftfôr og grønt

Av produksjonane som må prioriterast skriv Bondelaget:

«Korn, frukt, bær, grønnsaker, potet og honning er produksjonene med størst markedspotensial, og må prioriteres i årets oppgjør».

Annonse

Bondelaget viser til at det er rom for vekst av fleire økologiske produkt, og skriv vidare:

«Lønnsomheten i kornproduksjon må styrkes med en kombinasjon av målpris og arealtilskudd, med særlig styrking av kornproduksjon i marginale kornområder. Dette er viktig også for å opprettholde grasproduksjon i andre deler av landet», heiter det i resolusjonen.

Om kraftfôrprisen skriv Bondelaget:

«Prisøkningen på kraftfôr må kompenseres med prisnedskriving i den grad prisøkningen ikke kan tas ut i markedet».

Grøntproduksjonen blir også trekt fram i resolusjonen:

«Det er stort vekstpotensial i markedet for grønt, og det bør innføres et vekst- og innovasjonsprogram slik at norsk produksjon kan ta del i denne veksten. Rekruttering av nye produsenter og fortsatt geografisk spredning er viktige elementer i en slik satsing. For øvrig må handlingsrommet i importvernet utnyttes, for å sikre et konkurransedyktig norsk jordbruk», står det.

Vil endre kvoteordninga

Bondelaget skriv at det er stort investeringsbehov og at pantegrunnlag og toppfinansiering er ei utfordring i store delar av landet. Spesielt for små og mellomstore bruk er det ifølgje resolusjonen behov for å utvikle nye verktøy.

I resolusjonen tar Bondelaget òg til orde for å endre ordninga med sal og leige av mjølkekvotar.

«Ordningen med melkekvoter er svært viktig for spredt melkeproduksjon. En stadig økende andel kvoteleie tapper over tid næringa for store ressurser, og det er behov for å endre ordningen med omsetning og leie av melkekvoter for å sikre at den aktive bonden eier en større del av produksjonsgrunnlaget», heiter det.

Bondelaget skriv også at miljøverkemidla må styrkast. Resolusjonen blir avslutta med følgjande formulering:

«Jorda og bonden er de viktigste ressursene i matproduksjonen. Årets jordbruksoppgjør må sette næringa i stand til å produsere mer trygg og sikker mat. Framtida trenger bonden!».

Fakta

Jordbruksoppgjeret

Kvart år forhandlar bondeorganisasjonane og staten om rammevilkåra og inntektsutviklinga for bøndene i jordbruksoppgjeret.

Driftsgranskingane til Nibio viser at inntekta til bøndene gjekk ned med 9500 kr til 323.300 kr per årsverk i snitt for 2017. Året før auka inntekta med 6000 kr.

Grunnlagstala for årets jordbruksoppgjer blir etter planen lagt fram veka før påske.

Kravet til jordbruksoppgjeret kjem etter planen 29. april, tilbodet frå staten er venta den 6. mai og forhandlingane skal vere avslutta 16. mai.

Neste artikkel

Norsk Havreforening inviterer alle havredyrkere med i NM