Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget er skeptisk til meningsmålinger om rovdyr

Norges Bondelag mener det er feil å 
basere rovdyrpolitikk på eksisterende 
meningsmålinger.

Aldri har så mange vært for å styrke rovdyrvernet i Norge, viser Nationen-undersøkelse. Foto: Mostphotos

I en rapport fra 2010 gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA) går det fram at folk flest er blitt mer positive til ulv i norsk fauna. Undersøkelsen brukes som faggrunnlag i arbeidet med nye bestandsmål for ulv og ulvesone.

Aldri har så mange vært for å styrke rovdyrvernet i Norge, viser en annen undersøkelse gjort av Sentio for Nationen tirsdag.

– Holdningsundersøkelser bidrar til å si en god del om hva folk mener om både rovdyr og beitedyr, også de som ikke er aktive i media eller på sosiale medier, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde (H).

Fakta

Ulvesonen

I 2015 skal regjeringen etter planen legge fram en sak for Stortinget om nye bestandsmål for ulv og ulvesoner.

Dagens ulvesone omfatter Østfold, Oslo, Akershus med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Nittedal øst for Nitelva, Hedmark med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, samt deler av Åsnes, Våler, Elverum og Åmot vest for Glomma.

Flertallet (8 av 9) i statens ulvesoneutvalg går inn for å innskrenke sona ved å ta ut Hedmark vest for Glomma, Follo vest for E6, og Vestmarka vest for E16 i Akershus, siden disse enten er i konflikt med beitende dyr eller usannsynlige for revir.

Et annet flertall (6 av 9) foreslår ingen endringer.

Mindretallet (1 av 9) foreslår å fjerne hele sona.

Et faggrunnlag for bestandsmål som er utarbeidet legger vekt på Bernkonvensjonen om å ta vare på ulv.

Faggrunnlaget viser også til en meningsmåling i NINA-rapport 650 hvor 46,6 % er enige med bestandsmålet, 38 % mener det bør økes, mens 15,4 % mener det bør reduseres.

WWFs Nina Jensen jubler derimot over resultatene i undersøkelsen.

Står sentralt

Norges Bondelag er kritisk til at en undersøkelse som etter deres mening overtolker positiviteten til rovdyr, skal påvirke rovdyrpolitikken.

– Jeg savner en utdyping i Nationens undersøkelse. Hvor bor de som ønsker sterkere vern av rovdyra? Har de rovdyr tett innpå seg? Det er de samme svakhetene vi har påpekt i NINAs undersøkelse, som regjeringen legger til grunn, sier styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner, til Nationen.

– Holdninger til rovvilt står sentralt i rovviltpolitikken. Denne regjeringen er opptatt av å ha en bredest mulig aksept for den rovviltpolitikken som føres, sier Lunde, som er kjent med kritikken fra Bondelaget.

Lite, eller mye makt?

Ketil Skogen, seniorforsker i NINA, uttalte tirsdag at landbruks- og jegerinteressene i Norge har så mye politisk innflytelse at de kan forhindre utvidelse av rovdyrvernet, selv om folk flest er for.

– Har dere uproporsjonalt mye makt i Bondelaget?

– De fleste nordmenn bor ikke der det er ulv. Det vil si at majoritetens forhold til hvorvidt vi skal ha mer eller mindre ulv i Norge, er preget av avstand. Det ville vært mer relevant å spørre de som har rovdyra rundt seg og som nytter utmarka til matproduksjon, om de ønsker mer eller mindre vern av rovdyra, sier Frogner.

Annonse

De fleste nordmenn bor ikke der det er ulv.

Einar Frogner, Norges Bondelag

– Det er et demokratisk prinsipp at de som er berørt av en sak blir hørt. Sånn sett mener jeg at bøndene og matproduksjonsinteressene blir for lite hørt, og at de som ikke har rovdyra nær seg har uproporsjonalt mye makt, sier han.

Bort med ulven

«De som ikke har 
rovdyra nær seg 
har uproporsjonalt mye makt.»

I Norges Bondelags standpunkt i innspill til rovviltforskriften som er sendt ut på høring, er at det ikke skal være ulv i norsk fauna. WWF mener at Norge i realiteten overlater ansvaret til andre land.

– Er det litt arrogant?

– Ulvestammen vi har i Norge er ikke trua, siden den er av samme stamme som den russiske ulven. Det kan aldri være arrogant å ta vare på det biologiske mangfoldet og muligheten til å produsere mat i utmarka. Men første prioritet for Bondelaget er matproduksjon, ikke å fjerne ulven, understreker Frogner.

– De andre rovdyra er det lettere å leve med, fortutsatt at de forvaltes på en god måte. Det er krevende å ha rovdyr og beitedyr samtidig i utmarka. Det kan gå hvis forvaltningen er aktiv og gir beitedyra forrang, slik de politiske målsettingene fra rovviltforliket tilser.

– Er ulven verre enn andre rovdyr?

– Ulven er spesiell fordi den vandrer over større områder enn de andre rovdyra, og fordi den er lystmorder. Den store radiusen gjør den vanskeligere å forvalte. I tillegg er det en egen uhygge knyttet til ulv, mer enn til de andre rovdyra.

– Det er jo mennesker som i første omgang nærmest utryddet ulven fra Norge. WWF mener at det er et enda større grunn til å gjøre bot og ta vare på ulven i vår natur?

– Du skal ikke langt tilbake i tid før rovdyra var en reell trussel mot livberging. For å få mer mat, og nok mat, ble antall rovdyr holdt nede. Vi lever i et kulturlandskap hvor vi bruker naturen for å skaffe mat, sier Frogner.

– Så ser vi en holdningsendring i Norge hvor flere ønsker seg tilbake til den uberørte naturen. Da må vi se ut over egne grenser; i et verdensperspektiv er vi fortsatt avhengig av å bruke ressursene i utmarka til matproduksjon. Da er det vår felles oppgave å både forvalte rovdyra og bruke muligheten til å produsere mat i utmarka. Å ikke ta med denne sammenhengen er historieløst, sier han.

Denne artikkelen ble første gang publisert 31.7.2015.

Neste artikkel

Rovviltets Røst: Fikk flere nye medlemmer etter ulve-dokumentar