Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget ber om krisepakke for bønder

Kraftig vekst i kraftfôrprisen og auka kostnader knytt til koronasituasjonen får Bondelaget til å be om «koronapakke» for bønder.

Koronakostnader: Leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes (t.h.), tar til orde for at bønder må få dekt ekstraordinære kostnader i samband med koronasituasjonen. Her saman med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Koronakostnader: Leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes (t.h.), tar til orde for at bønder må få dekt ekstraordinære kostnader i samband med koronasituasjonen. Her saman med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I eit brev til Landbruks- og matdepartementet tar Lars Petter Bartnes, leiar i Norges Bondelag, til orde for at bønder må få dekt dei ekstraordinære kostnadene som følgje av koronasituasjonen.

Det er særleg to element Bondelaget tar til orde for at bønder må få dekt kostnader for:

– Kompensasjon for auka kostnader knytt til arbeidskraft, smittevernreglar og andre faktorar i grøntnæringa.

– Kompensasjon for auka kraftfôrkostnader for husdyrprodusentar.

– Ekstraordinær situasjon

Bondelaget trekker fram at desse ekstraordinære kostnadene ikkje kan handterast av den enkelte bonde.

«Mange produsenter i disse sektorene opplever nå uforutsette kostnader som følge av en ekstraordinær situasjon, de kan ikke bli håndtert av den enkelte produsent alene. Det er behov for kompensasjon for å opprettholde årets forsyning av norske frukt, bær og grønnsaker», skriv Bartnes, og viser vidare til kraftig auke i kraftfôrprisane.

«Den kraftige økningen i kraftfôrprisene vi har sett så langt, utfordrer likviditeten og reduserer lønnsomheten for husdyrprodusentene. Det er nødvendig å kompensere for kostnadsøkningen som fjørfe- og svineprodusenten står midt oppe i», skriv han i ei pressemelding.

– Auka risiko og kostnader

Bondelaget viser til at koronasituasjonen påverkar tilgangen på arbeidskraft, noko som særleg utfordrar grøntprodusentar. Dei får meirkostnader gjennom auka lønskostnader som følgje av redusert produktivitet, nye smitteverntiltak, opplæring og tilpassing av arbeidsmåtar og karantenekostnader.

«De generelle tiltakene fra myndighetene overfor næringslivet gir ikke en reell risikoavlastning for disse produsentene. Kompensasjonsordningen knyttet til vesentlig fall i omsetning er lite treffsikker overfor så sesongrelatert virksomheter. Det er lite realistisk at de økte kostnadene fullt ut vil kunne hentes ut i markedet denne sesongen. Det må derfor etableres en midlertidig kompensasjonsordning for disse produsentene for å redusere risiko og opprettholde produksjonen», skriv Bondelaget i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

Stortinget bad i mars regjeringa om å vurdere å gjennomføre tiltak som stimulerer til auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvforsyning i 2020, saman med partane. Bondelaget meiner det framleis er auka risiko og kostnader, sjølv om det er gjort tilpassingar rundt koronarestriksjonane.

Annonse

«Situasjonen er preget av stor usikkerhet. Mange grøntprodusenter tar risiko og økte kostnader for å produsere også under uforutsigbare rammer i årets sesong. For å opprettholde produksjonen ber vi om en midlertidig kompensasjonsordning», skriv Bartnes.

60-70 millionar til kraftfôr

Kraftfôrprisane har også auka kraftig siste vekene, noko Nationen har omtalt fleire gonger.

Bondelaget ber om at kompensasjonsordninga omfattar prisauken på kraftfôr.

«Dette er kostnader som direkte og indirekte er en følge av koronasituasjonen. Kraftfôrprisene øker på grunn av uvanlig store valutasvingninger og prisutviklingen i det internasjonale kornmarkedet. Situasjonen nå tilsier ikke at bonden kan bære den økningen alene, noe som vil kunne påvirke matproduksjonen», skriv Bartnes.

Bondelaget skriv at prisauken på kraftfôr varierer mellom kraftfôrslag og produksjonar. For dei mest proteinrike kraftfôrslaga er prisauken ifølgje Bondelaget på 10-16 øre per kilo.

«Over tid må økte kostnader hentes inn i verdikjeden og tas ut i markedet, men for denne akutte situasjonen er det hindringer som gjør det umulig», skriv Bondelaget i brevet.

Dei viser til at den kraftige auken i kraftfôrprisane vil redusere lønsemda og utfordre likviditeten til husdyrprodusentane. Dette gjeld særleg innanfor fjørfenæringa, skriv Bondelaget, som òg viser til at det fram til 1. juli ikkje er mogleg å justere prisane på varene mellom industrien og kjedene på grunn av kontraktene som er inngått.

«Under dagens forutsetninger er det derfor ikke mulig med inndekning videre i verdikjeden, og kostnaden blir derfor nå liggende hos husdyrprodusentene», skriv Bondelaget.

Bondelaget viser til at det er gjort utrekningar som viser ein kostnadsvekst på kraftfôr på om lag 60 til 70 millionar kroner summert berre for månadene april, mai og juni.

«Norges Bondelag ber Regjeringen etablere en koronapakke for å kompensere for disse ekstraordinære kostnadene. Kompensasjonen kan skje gjennom en utbetaling som direkte støtte per dyr», skriv Bondelaget i brevet.

Fakta

Kraftfôr, tollvern og prisar

Kraftfôr er ein av dei største innsatsfaktorane og kostnadspostane for norske husdyrbønder. Budsjettnemnda for jordbruket rekna med nær 7,8 mrd. kr i samla utlegg til innkjøpt kraftfôr i 2019 og ein snittpris på vel 3,88 kr pr. kg.

Rundt tre firedelar av råvarene i kraftfôret er karbohydrat, som i stor grad kan dyrkast i Norge. Rundt ein firedel er proteinråvarer eller vitamin og mineral, som i stor grad må importerast.

Tollvernet sørger normalt for at prissvingingar internasjonalt ikkje får utslag i kraftfôrprisen her i landet, men om prisen på importvarene blir høg nok eller kronekursen svak nok – så blir tollvernet slått ut og prisauken får full effekt.

I vår har svekka kronekurs set tollvernet ut av spel og ført til at særleg kraftfôr med høgt proteininnhald har blitt dyrare. Felleskjøpet Agri auka prisen med opp mot 15-16 øre per kilo for ein del typar i løpet av april.

Prisen på norsk korn til kraftfôr blir ikkje dyrare som følgje av jordbruksoppgjeret, men avtalen hindrar ikkje prisvekst på importerte råvarer.

Neste artikkel

3000 bønder vil kjøpe mjølkekvote av staten - 107 vil selje