Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonde tjente 46 kroner i timen under ulveangrepene

Sindre Wardenær og familien brukte timevis på å drive ekstra oppsyn med beitedyrene under ulveangrepene i Nord-Østerdal i fjor sommer. Han er oppgitt over den lave pengestøtten fra staten.

Sindre Wardenær reagerer på den lave utbetalingen fra staten. Foto: Sivert Rossing

– Etter at de utsatte bøndene på Hadeland i 2017 fikk støtte tilsvarende 183 kroner i timen, trodde vi at standarden var satt. Det var den ikke, sier Sindre Wardenær på Tolga.

Han var en av sauebøndene i Nord-Østerdal som opplevde ulvens herjinger i fjor sommer. Han har selv regnet på summene han har fått, opp mot brukt tid. Dette gir en timelønn på 46 kroner timen. Wardenær reagerer på forskjellsbehandlingen.

– Vi ønsket oss samme støttepakke som hadelendingene fikk i 2017, men fordi vi «er vant med rovdyr» fikk vi ikke det. Vi lever av at dette området skal være beiteprioritert.

Seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Fylkesmannen i Innlandet forteller at det aldri var meningen at støtten som ble gitt etter ulveangrepene på Hadeland skulle være en ny norm.

– Vi har fått beskjed om å forholde oss til gjeldende regelverk. Men det er lett å skjønne at brukerne følte dette som urettferdig. Det er uheldig med situasjoner der folk blir behandlet ulikt.

Ståle Sørensen hos Fylkesmannen i Innlandet. Foto: Svein Egil Hatlevik

Valgår

Wardenær mener at støttepakken som ble gitt til bøndene på Hadeland i 2017 kom som følge av at det var valgår. Han får støtte fra Ingvald Lyngar Landet i Hedmark Bondelag.

– Denne støttepakken var noe Jon Georg Dale lovet etter at han var på besøk under de verste angrepene i 2017, mistenkelig nok i et valgår, forteller Landet.

Også Landet mener bøndene burde forvente mer.

– Vi fikk beskjed at i dette området måtte vi påregne rovdyrangrep og at det ikke var snakk om samme erstatning.

Landet trekker fram en tidligere høyesterettsdom, kalt Rendalsdommen. I dommens avsnitt 34 heter det: «Vår rovdyrpolitikk bygger på den oppfatning at den enkelte borger ikke skal påføres omkostninger ved påført skade eller ved tiltak for å forebygge skade.»

Annonse

Advokat Stein Erik Stinessen i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) mener denne dommen er tydelig på at det er staten, og ikke beitebrukeren, som skal dekke ekstrakostnader ved rovdyrangrep.

Ingvald Lyngar Landet mener de lave tilskuddene fra staten grenser til sosial dumping. Her sammen med leder i Hedmark Bondelag, Elisabeth Gjems. Foto: Svein Egil Hatlevik.

– På grensen til sosial dumping

Landet har selv tidligere måtte drive ekstra tilsyn på grunn av rovdyr. Han forteller at de stort sett har fått 3000 kroner når de har søkt, men at dette langt ifra dekker behovet.

– 3000 kroner dekker omtrent to dagsverk. Det blir som småpenger å regne, sier Landet.

– Slike tilfeller krever betydelig med både ekstraarbeid og kostnader.

Landet er ikke overrasket over tallene til Wardenær. Han mener det er forsmedelig at staten ikke har tatt ansvaret sitt.

– Dette er jo egentlig på grensen til sosial dumping.

Forholder seg til gitte rammer

Sørensen hos fylkesmannen forstår at det har vært stor belastning og mye arbeid, men sier de rammer de må forholde seg til.

– Vi har satt av en sum som kan brukes til tilsyn og oppfølging av dyr. Vi gir støtte til drifta, og en del av drifta er i dette tilfellet å følge opp dyr på beite.

Sindre Wardenær ga ved nyttår ansvaret for gårdsdriften til sønnen Per Sigurd. Han føler seg ikke sikker på at han eller andre unge bønder ønsker å fortsette hvis det blir flere ulvesomre.

– Det finnes andre gode jobber med både bedre lønn, og der du får fri i høytider og kan ta ferier.

Han sier han savner ærlige politikere.

– Politikerne sier de ønsker å satse på utmarksbeite, men man får jo inntrykk av at de ikke mener det. Hvis de vil at de yngre ikke skal satse på denne næringa, burde de bare si det, avslutter Wardenær.

Neste artikkel

Rovdata vil gjerne se nærmere på nye tyske DNA-analyser av norske ulver