Ber staten ta meir av arkeologi-utgiftene til bønder

Fortidsminneforeininga ber staten ta meir av rekninga for bønder ved arkeologiske utgravingar. Nær alle som klagar til departementet får avslag.

Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeininga ber staten dekke meir av kostnadene til bøndene ved arkeologiske utgravingar sidan landbruket er viktig for både kulturlandskapet og kulturminna. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeininga ber staten dekke meir av kostnadene til bøndene ved arkeologiske utgravingar sidan landbruket er viktig for både kulturlandskapet og kulturminna. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Kulturminneloven

Utgifter til gransking av freda kulturminne, eller tiltak for å verne dei i samband med inngrep, skal i utgangspunktet betalast av utbyggar.

Ved mindre, private tiltak skal staten dekke utgiftene heilt eller delvis om dei er urimeleg tyngande for tiltakshavar. I jordbrukssamanheng blir nydyrking under 15 mål over 5 år, drenering av inntil 100 mål jord eller bygging av inntil 3 km veg i løpet av 5 år rekna som eit mindre, privat tiltak.

Bygging av driftsbygningar til næringsformål blir ikkje vurdert som eit mindre, privat tiltak, ifølgje Riksantikvaren, men staten kan dekke kostnadene om det ligg føre særlege grunnar.

Nationen omtalte nyleg at eit ungt bondepar frå Sola til saman har fått beskjed om å betale 700.000 kroner for arkeologisk registrering og utgraving før dei kan begynne på fjøsbygginga.

– Staten bør strekke seg lengre

Kjære leser. Denne artikkelen er forbeholdt våre abonnenter.

Digital

Bestill

10 uker for 10 kr

Neste artikkel

Viken skog: – Svært sjelden at skogsarbeid fører til skader på kulturminner