Kvinnelige bønder har høyere sannsynlighet for ulykker enn sine mannlige kolleger.
Dette er et funn basert på den store spørreskjemaundersøkelsen som Stiftelsen Norsk Mat sendte ut i januar 2022. Over 9000 norske bønder deltok.
- Vår utredning gir ingen svar på hvorfor det er slik, sier medarbeider ved Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse, Aina Winsvold. Hun har arbeidet med undersøkelsen.
– Det normale er kanskje å se for seg det motsatte, derfor er dette et overraskende funn. I våre analyser kontrollerte vi for areal i drift, produksjoner, alder og hvordan den enkelte bonde arbeider forebyggende når det gjelder ulykkesrisiko på eget gårdsbruk, fortsetter hun.
En del av forklaringen på forskjellen mellom kjønnene kan være at kvinner og menn i jordbruket rapporterer ulikt om ulykker, og at kvinner rapporterer om ulykker i større grad enn menn, sier Brit Logstein, leder for Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse.
Ulikhetene mellom kjønnene er ikke tallfestet, men det er mange kvinner i undersøkelsen som svarer skriftlig at de er utsatt for ulykker.
– Samtidig viser dette funnet at man i tiltak rettet mot bønder ikke skal ha en forutinntatthet om at menn i større grad enn kvinner tar risiko og derfor trenger et ekstra fokus, mens kvinner i form av å være kvinner er mer forsiktige. Ulykker i landbruket angår alle bønder, uavhengig av kjønn. Derfor er det et veldig viktig funn, utdyper Aina Winsvold.
Lite kunnskap om gravide
Det undersøkelsen videre viser, er at mange gravide kvinner i jordbruket er bekymret for om de blir utsatt for noe som er farlig for dem selv eller fosteret.
– De uttrykker sterk bekymring over at de ikke vet hva de bør og kan gjøre for at ikke gårdsarbeidet går utover barnet. Samtidig opplever gravide kvinner i landbruket at det er litt kunnskap om dette i helsevesenet, og følgelig vanskelig å søke råd, sier Winsvold.
– Trenger mer hjelp
Melkebonden Anna Håland Berget er også overrasket over at kvinnelige bønder i større grad havner i ulykker.
– Jeg synes det er vanskelig å se noen grunn til at det er sånn. Umiddelbart tenker jeg at en årsak kan være at kvinner er flinkere til å rapportere om ulykker, men det er bare en tanke, sier bonden.
Berget mener det særlig er et tiltak som trengs for å redusere antallet ulykker i landbruket.
– Det er behov for mer hjelp, og for å kunne leie inn flere folk må bonden ha bedre økonomi, mener Berget.
Selv forsøker hun alltid å få med seg noen når hun skal utføre risikofylte oppgaver på gården.
– De to oppgavene jeg anser som mest risikable er flytting av dyr og slåtten der man jobber veldig lange dager. I forbindelse med de to gjøremålene prøver jeg alltid å ha med meg en annen person, forteller Anna Berget.
Behov for mer kunnskap
– Utredningen som vi i Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse har gjort i samarbeid med Norsk Mat og Norsk Landbruksrådgiving, viser at det er en rekke ting ved bønders helse som vi må få bedre kunnskap om. Kvinnelige bønder og ulykker, og gravide i landbruket, er definitivt blant dem, sier Winsvold.
Til tross for at det er stort behov for kunnskap om helse i landbruket, er det uklart hva som blir prioritert av utredninger og utvikling av ny kunnskap fremover.
– Vi mener det må etableres et varig nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse, etter samme modell som kunnskapsutvikling og overvåking på andre fagområder som plante- og dyrehelse. Denne utredningen er en del av et prøveprosjekt som nærmer seg slutten, forteller hun.
Dersom det blir etablert et varig senter, er gravide i landbruket og årsaken til at kvinnelige bønder er mer utsatt for ulykker, noe av det Winsvold og Logstein ønsker at fagkompetansesenteret skal se nærmere på.
– Det er viktige tema, og noe det kan være stor nytte å finne ut mer om, avslutter forskeren.
