Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vitenskap – ikke aktivister og lobbyister

Vi i Økologisk Norge – som jobber for økt produksjon og salg av økologisk mat – er ikke bestevenner med de mest ytterliggående anti-Monsanto-aktivistene

Gjentatte ganger de siste tiårene har vi sett at myndighetene vedgår at sprøytemidler ikke har vært utsatt for god nok risikovurdering, skriver Inge Lindseth. Foto: Leonid Eremeychuk / Mostphotos
Gjentatte ganger de siste tiårene har vi sett at myndighetene vedgår at sprøytemidler ikke har vært utsatt for god nok risikovurdering, skriver Inge Lindseth. Foto: Leonid Eremeychuk / Mostphotos

Glyfosat-striden i EU toppet seg i siste del av 2017. Dette var tidspunktet for en eventuell fornying av lisensen for å selge sprøytemiddelet, som er verdens mest brukte. Flere stemmer meldte seg på i debatten om slik fornying burde skje, og striden om helse- og miljøeffekter av stoffet pågår fortsatt.

Senest sist uke ble Monsanto dømt til å betale 2,5 milliarder kroner til en kreftsyk gartner i USA. Retten konkluderte med at Monsantos glyfosatholdige produkter bidro til hans kreftsykdom.

Stemmene utgjøres blant annet av agrokjemiselskapenes lobbyister og de som tror de utviser vitenskapelig fundert skepsis når de egentlig sluker industriens propaganda. Også forskere og andre fagfolk innen biologi og helse, agronomer, systemkritiske lekfolk og mer eller mindre ukritiske anti-Monsanto-aktivister, deltar i koret.

Noen av de som forsøker å rydde i denne uoversiktlige massen av stemmer, deler den skarpt i to: Antifremskritts-, irrasjonell- og enfoldighetsbåsen på den ene siden og de framtidsrettede og vitenskapelige, på den andre.

Det kommer kanskje overraskende på en del av agrokjemiselskapene og deres støttespillere, men vi i Økologisk Norge – som jobber for økt produksjon og salg av økologisk mat – er ikke bestevenner med de mest ytterliggående anti-Monsanto-aktivistene. Disse er gefundenes Fressen for dem som ønsker å skape et bilde av «oss og dem» der enhver som ytrer seg kritisk til ulike aspekter ved bruk av sprøytemidler og tilsetningsstoffer havner i den samme uvitenskapelige båsen, hvor vitenskapelige grunnprinsipper synes like fremmede som en føre-var-holdning på naturens vegne hos Monsanto.

Hva er vitenskapens grunnprinsipper og hva er god bruk av vitenskap? Det som flere fra skepsisbevegelsen og andre ytterliggående reduksjonister ofte gjør feil er å håndtere vitenskap som om den eksisterer i et vakuum. Sosiale, økonomiske, historiske og maktstrukturelle forhold påvirker imidlertid både gjennomføring og tolkning av vitenskap.

Det er derfor verken rart eller antivitenskapelig at folk ikke stoler på myndighetene i ett og alt.

Det er eksempelvis dette som ligger til grunn for at tobakksprodusenter kunne herje så fritt som de gjorde, lenge etter det forelå god dokumentasjon på årsakssammenhenger mellom helseskader og røyking.

At noen, på områder som har med jordas tilstand og menneskers helse å gjøre, velger å legge seg i en helt annen ende av føre-var-skalaen enn det myndigheter og agrokjemiselskaper gjør, kan derfor ikke sies å være antivitenskapelig per se. Så lenge vi langt ifra vet nok om hva som er grunnen til det siste århundrets sterke økning i kroniske sykdommer, er det grunn til å møte alle endringer i miljøet med en bedre risikovurdering før godkjenning enn det som er gjort til nå.

Annonse

Men for eksempel en dobling (aldersjustert) i antallet som blir diagnostisert med kreft de siste omtrent 50 årene i Norge ser ikke ut til å imponere så mange. Slike raske endringer må helt overveiende ha miljømessige årsaker. Blant de som rammes av kreft, godtas imidlertid ofte kreft og kroniske sykdommer feilaktig som en uunngåelig risiko ved å leve.

Historie er også grunn god nok til å være føre var. Gjentatte ganger de siste tiårene har vi sett at myndighetene vedgår at sprøytemidler ikke har vært utsatt for god nok risikovurdering. Etter en tid på markedet har flere sprøytemidler blitt forbudt, selv om myndighetene vurderte dem som tilstrekkelig trygge noen år tidligere.

Det er derfor verken rart eller antivitenskapelig at folk ikke stoler på myndighetene i ett og alt. Folk burde bare stolt enda mindre på myndighetene, og stilt flere spørsmål ved selve systemet, og færre spørsmål om chemtrails og andre enkeltfaktorer som enten er rent oppspinn eller har minimalt å si alene.

Systemet der industrien selv har ansvaret for å frambringe dokumentasjon på sine egne produkters miljø- og helserisiko, og hvor få av detaljene ved forsøkene som gjøres i denne prosessen er tilgjengelig for allmennheten, er merkelig sett i et vitenskapelig perspektiv.

Det er blant grunnprinsippene innen forskning at vitenskapelige funn gjentas av andre forskere og at alle detaljer ved forsøk som er gjort gjøres kjent (det vil si publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter) slik at de som ønsker kan kritisere kvaliteten på forskningen. Først da kan et vitenskapelig funn bli regnet som rimelig godt dokumentert.

De skal jo også ha tid til å liste ut smarte måter å skape et inntrykk av at eddik og salt er mer giftig enn Roundup.

Men innen forskning på sprøytemidler og tilsetningsstoffer? Nei da. Her holder det at industrien oppfyller visse minimumskrav. Det innebærer å teste – på en utdatert måte – det som industrien selv hevder er det aktive stoffet i blandingen de ønsker å selge. De kan bry seg minimalt med samvirkningseffekter mellom andre stoffer og øvrige miljøbelastninger, og de kan benytte seg av forurenset fôr til dyrene i forsøkene som gjøres uten at noen reagerer.

Noen andre enn agrokjemiselskapene får bidra til å finne ut av hvorfor vi i deler av verden har fått en reduksjon i insektsmengden på 75 prosent de siste 30 årene og hvorfor menns spermiemengde de siste 40 årene er halvert. For sprøytemiddelprodusentene har ikke tid. De skal jo også ha tid til å liste ut smarte måter å skape et inntrykk av at eddik og salt er mer giftig enn Roundup. Smart nok til at deres støttespillere kjøper det feilaktige budskapet, og sprer det for dem.

Glyfosatstriden kan ses på som en symbolsak og representerer kulminasjonen av den årelange slappe kontrollen av stoffer som påvirker jord og mennesker og den bekymringsverdige utviklingen i vårt ressursgrunnlag og menneskers helse.

Aktivistene bidrar til at flere rettmessig blir bekymrede, og de kan utgjøre et viktig korrektiv når vitenskapen er under press fra lobbyister og etablerte maktstrukturer.

Målet må imidlertid være at miljøaktivister ser vesentlig mindre grunn til å skape støy, og at lobbyister ikke har noen plass i påvirkningen av reguleringen av sprøytemidler og tilsetningsstoffer.

Neste artikkel

Hvem lytter du til, Rotevatn?