Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil avvikle feil næring

Grønn Ungdom vil avvikle den mest miljøvennlige kjøttproduksjonen i Norge.

Spiser lite: Kylling trenger lite fôr per kilo ferdig vare, skriver kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase
Spiser lite: Kylling trenger lite fôr per kilo ferdig vare, skriver kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase

Ungdomspartiet til Miljøpartiet De Grønne (MDG), Grønn Ungdom, tok forrige uke til orde for å avvikle konvensjonell norsk kyllingproduksjon. For et parti som profilerer seg på miljø- og bærekraft, kan det være hensiktsmessig å påpeke noen av fordelene norsk kyllingproduksjon har, nettopp med tanke på miljø- og bærekraft.

Bærekraftig matvareproduksjon handler om å utnytte ressursene vi har tilgjengelig effektivt og på best mulig måte. Det handler om å unngå sløsing, men å forvalte jordens ressurser forsvarlig både for oss som lever i dag og for fremtidige generasjoner. Vi mennesker er avhengige av å få i oss protein. Protein kan fremstilles via vegetabilske eller animalske proteinkilder. Både vegetabilsk og animalsk matproduksjon beslaglegger landareal, vann og energi og medfører utslipp av klimagasser i større eller mindre grad. Enkelte forbrukere begrenser inntaket av animalske proteinkilder, men for nordmenn flest er et liv uten animalsk protein utenkelig.

I tillegg er det et faktum at det under norske forhold er vanskelig, for ikke å si umulig, å produsere tilstrekkelig med vegetabilsk protein av godkjent kvalitet til den norske befolkningen. Det er et viktig samfunnsoppdrag for den norske bonden å produsere trygg og sunn mat til det norske folk. Er det da riktig slik MDG skisserer; at konvensjonell kyllingproduksjon bør avvikles fra et miljø- og bærekraftsperspektiv?

All kjøttproduksjon slipper ut klimagasser. Dette skjer blant annet gjennom metan fra fordøyelsen til drøvtyggere og fra lystgass i husdyrgjødsel (fra blant annet fjørfe). FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har beregnet global gjennomsnittlig utslippsintensitet per kg slaktevekt for ulike dyreslag. I følge disse tallene er utslippsintensiteten for kylling i Norge kun 2 kg CO2-ekvivalenter per kg fjørfekjøtt. Globalt er gjennomsnittlig utslippsintensitet for fjørfe beregnet til 5 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. Med andre ord: Norsk kylling er ikke bare best fra miljøhensyn blant norske husdyrproduksjoner, men også sammenliknet med kyllingproduksjonen på verdensbasis.

Annonse

I tillegg er det totale energibehovet lavest for denne kjøttproduksjonen, vannforbruket er mindre, og den legger beslag på mindre landareal. Fra et bærekraftperspektiv bør det derfor være lite grunnlag for å argumentere mot at kyllingproduksjon er en god kilde til animalsk protein.

En kylling er ikke i stand til å fordøye næring fra grovfôr som gress, halm, rundball eller høy. Kyllingproduksjon er altså en kraftfôrbasert husdyrproduksjon. I følge Landbruksdirektoratet gikk kun 23 prosent av norsk kraftfôr i 2017 til fjørfe. Hovedandelen kraftfôr er det altså andre husdyr som benytter. ”Norsk kylling spiser menneskemat. De spiser kraftfôr laget av korn og belgfrukter som ellers kunne brukes til å lage brød og mel av.” Denne påstanden, uttalt av MDG på Dagsnytt 18, er ikke riktig. Korn som inngår i kraftfôr til fjørfe er nedklassifisert mathvete grunnet for dårlig kvalitet til å kunne omsettes som menneskemat. Kraftfôr til kylling, og dermed norsk kyllingproduksjon, er et grunnlag for at vi kan ha kornproduksjon i Norge.

”Man kan bruke en åker enten til å produsere mat til 10 personer eller fôr til kjøtt til 1 person.” Denne påstanden blir feilaktig presentert fra MDG som om den gjelder kylling. Fôrutnyttelse avhenger av faktorer som rase, fôrinnhold, dyrets levealder, ønsket slaktevekt osv., men en gjennomsnittlig slaktekylling i Norge omdanner 2,2 kg fôr til 1 kg kylling. Det er ingen andre dyreslag, med unntak av laks, som er i nærheten av en slik effektivitet hva angår utnyttelse av fôr. Genetisk seleksjon og teknologisk utvikling over tid har utviklet nåtidens slaktekylling som har redusert behovet for fôr med 17 prosent. Altså trenger kyllingen i dag mindre fôr for å oppnå ønsket slaktevekt sammenliknet med for bare noen tiår siden. Dette betyr at det trengs mindre kraftfôr, mindre korn, mindre gjødsel, mindre vann, mindre traktorkjøring og transport for å produsere kylling.

Dersom man som forbruker er opptatt av miljø- og bærekraft er det viktig å kunne ta valg basert på fakta. Kyllingproduksjonen er basert på kraftfôr med ressurser som ikke kunne vært brukt som menneskemat, og klima- og miljøpåvirkningen er lav. Lavest utslipp av klimagasser, et lavt forbruk av vann og landareal, samt best utnyttelse av fôr, gjør norsk kyllingproduksjon til en effektiv og klimavennlig matproduksjon, både i et globalt og nasjonalt perspektiv. For den klimabevisste forbrukeren burde norsk kyllingkjøtt være førstevalget blant de animalske proteinkildene.

Neste artikkel

En veterinærs hverdag