Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger en politikk for distriktene

La oss heller prate om ruraliseringspolitikk istedenfor å diskutere distriktspolitikk.

I distriktene: De verdiene som Miljøpartiet De Grønne ønsker å dyrke frem i samfunnet, finnes ofte i distriktene, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen
I distriktene: De verdiene som Miljøpartiet De Grønne ønsker å dyrke frem i samfunnet, finnes ofte i distriktene, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det er ingen tvil om at distriktene i Norge spiller en viktig rolle i norsk politikk og for videreutviklingen av landet. Stortingsvalget 2017 viste at det er et stort engasjement for spørsmål knyttet til stedsutvikling utenfor storbyregionene. Til og med den borgerlige blokken ville påstå at sentraliserende tiltak i realiteten var tiltak som var godt ment for distriktene.

Som folkevalgte for Miljøpartiet De Grønne får vi ofte høre at vi kun er et parti for folk innenfor noen ringer i Oslo. Det faller på sin egen urimelighet, ettersom vi har flere hundre folkevalgte bosatt over hele landet. Folkevalgte som kjemper for kystfiskeren, for bonden og for gründeren, som jobber for å bidra til nye jobber og bærekraftig økonomisk vekst. Folkevalgte som har som mål å ivareta og forvalte våre naturressurser, som ikke bare bidrar til å sikre fremtidige inntekter, men som samtidig også bidrar til økt livskvalitet. For oss alle både i nåtid og fremtid.

Hva er da god grønn distriktspolitikk? For eksempel at vi styrker kystflåten med økt kvoteandel fisk til kystflåten, etablerer kommunale kvotebanker og straffer havflåten når de ikke overholder sine leveringsforpliktelser. Vi trenger å gjøre Norge til et mer selvforsynt land, der maten som vi spiser i all hovedsak produseres her og er basert på norske råvarer. Vi vil satse på landbruket ved å støtte små- og mellomstore bruk med økte bevillinger fra statsbudsjettet. Vi er kompromissløse vernere av matjord og vil at bøndene skal konkurrere på kvalitet, etisk drift og egne ressurser, fremfor billig mat og såkalt effektivitet.

Å verne om våre fjorder og sikre at de er reine og friske er også essensielt for oss. Det er blant annet derfor vi stiller våre krav om at alle nye oppdrettsanlegg skal være landbaserte og at de eksisterende anleggene skal nå de samme målene innen 2025.

For mange er det ukjent at det er helt sentralt i vår helsepolitikk at helsetjenestene skal behandle pasientene som mennesker istedenfor kunder – og at vi vil beholde lokale tjenester så nært behovet som mulig. Vi er det eneste partiet som presenterte en alternativ nasjonal transportplan. Der storsatser vi på etterslepet av vedlikeholdsbehovene av våre fylkesveier.

I vårt alternative statsbudsjett satte vi av 1 milliard ekstra kroner til høyere utdanning – et tiltak som vil komme folk i distriktene særlig til gode gjennom økte tilbud om desentraliserte studiemuligheter og flere utdanningsplasser.

Alle disse tiltakene er god distriktspolitikk!

Vi må begynne å snakke mer om hvorfor distriktspolitikk er viktig. Den grønne omstillingen som vi ofte prater om som vårt solidariske, politiske prosjekt, er helt avhengig av at hele landet omstilles simultant. Det er også i distriktene konsekvensene av klimaendringene vises mest. Som for eksempel Finnmark, som blir mest berørt i norske sammenheng, og Vestlandet, som opplever stor grad av flom og ras.

Ikke minst har De Grønne forpliktet å hindre unødvendig urbanisering, altså fraflytting fra distriktene til storbyene. Dette er veldig viktig, ikke bare for distriktenes skyld, men også for å minske presset på storbyene.

Vi må få distriktspolitikk til å handle om noe annet enn strategier for oppslutning. De verdiene som Miljøpartiet De Grønne ønsker å dyrke frem i samfunnet, finnes ofte i distriktene. Livskvalitet, mer fritid, friluftsliv og nærhet til natur, nøkternhet, tilgang til naturressurser, trygge oppvekstvilkår og reint miljø er ord og begreper som assosieres med livet utenfor storbyene. Dette er selve kjernen i vår politikk og derfor legger vi stor vekt på disse verdier i vår retorikk – det er blant våre viktigste saker!

Historiefortellingen om livet på bygda må i større grad handle om det gode livet som tilbys ute i distriktene."

Annonse

Mennesker er av de mest verdifulle ressursene vi har. Langvarig fraflytting fra distriktene har hatt som følge at distriktene er blitt tappet for en av sine største verdier. Samtidig snakkes det veldig lite om hvorfor innbyggerne flytter fra sine hjemplasser.

En person som flytter fra Lebesby gjør det ikke fordi hen plutselig våkner opp en dag og er blitt så innmari lei de fantastiske omgivelsene, fordi kvaliteten på maten som kan høstes rett fra hav og land er for dårlig eller kulturtilbudet er for svakt.

Sannsynligvis vil det ikke heller bero på at hen er blitt så lei sine venner og nærmeste familie, og lengter etter å bo trangt og i en presset boligmarked. I realiteten er det to hovedårsaker til den norske urbaniseringen: manglende eller begrensede muligheter for arbeid og utdanningstilbud i distriktet.

Vi ønsker å satse og øke statusen på kompetansearbeidsplasser og yrkesfaglige utdanninger. Innbyggerne i Sunnfjord har ikke nødvendigvis mindre ambisjoner om å videreutdanne seg, og det er naturlig å tro at de vil ønske å ta i bruk kompetansen sin i egen region etter endt utdanning. Desentraliserte offentlige arbeidsplasser er et godt rekrutteringstiltak, og er selve årsaken til at De Grønne har vedtatt å plassere nye statlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden.

Fra et grønt perspektiv er det positivt med tiltak som både gjør det mulig for innbyggerne i distriktene å bli boende på sine hjemsteder og som samtidig gjør bostedet attraktivt for folk fra byene. La oss heller prate om ruraliseringspolitikk stedenfor å diskutere distriktspolitikk. Da er det viktig at vi finner løsninger som er stedstilpassede og bygger videre på de fortrinnene og mulighetene som små tettsteder har.

Vi er to folkevalgte som representerer ulike landsdeler med ulik erfaring i å omsette våre grønne visjoner til konkret regional- og lokalpolitikk. Våre visjoner og tiltak er tilpassede både hav og land. Samtidig håper vi at vårt brennende engasjement for verdiene av å leve i distriktet er representativt for mange flere.

Historiefortellingen om livet på bygda må i større grad handle om det gode livet som tilbys ute i distriktene. Et liv preget av frihet, levende lokalsamfunn og hverdagslige opplevelser som mange drømmer om.

Vi ønsker at våre barn skal kunne komme tilbake til bygda, til lærlingplasser, til et nyskapende næringsliv, et rikt kulturtilbud og de nære tjenestene som fastlege og beredskap. Vår visjon er å være stolte over vår identitet og ikke etterstrebe idealet om at størst går først.

Neste artikkel

Flere kommuner kjemper om bygdevekstavtale