Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi må få norske grønnsakssorter tilbake på åkeren

Vi har verdens største samling av såvarer liggende i permafrosten på Svalbard. Men det aller meste av såvarer som blir sådd på norske grønnsaksåkre blir importert.

I frøvelvet på Svalbard ligger verdens største samling av såvarer. Likevel er vi avhengig av utenlandske grønnsakssorter. Foto: Landbruks- og matdepartementet
I frøvelvet på Svalbard ligger verdens største samling av såvarer. Likevel er vi avhengig av utenlandske grønnsakssorter. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Med tanke på den globale politiske situasjonen og klimaet som er i endring, i tillegg til at Norge skal øke matproduksjonen, er det på tide at frøforsyningen av grønnsaker kommer høyere på den landbrukspolitiske agendaen.

Svalbard Globale frøhvelv markerer 10-årsjubileum i februar 2018. Frøhvelvet rommer verdens største samling av såvarer. Denne samlingen består av duplikater av frøsamlinger som ligger i genbanker rundt om i verden.

Hensikten er å ha et sikkerhetslager for den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter. Takket være Svalbard Globale frøhvelv fylles genbanken i Aleppo i Syria opp igjen. Norske myndigheter har lagt mye prestisje i etableringen av Svalbard Globale frøhvelv, og initiativet høster stor internasjonal anerkjennelse.

Paradoksalt nok er Norge selv fullstendig avhengig av grønnsaksfrø fra utlandet. Når du kjøper en kålrot i dagligvarebutikken i vintersesongen kan du være rimelig sikker på at den er en sort som har blitt utviklet i Norge, og som regel har også kålrotfrøene blitt produsert i Norge.

Men nesten alle andre grønnsaker du finner i disken, bortsett fra poteter, har blitt dyrket med bruk av utenlandske såvarer. Jo da, stikkløk produseres i Norge, men frøene brukt i produksjonen av stikkløk er ikke norske.

Både den globale politiske situasjonen og klimaet endrer seg. Regjeringen har som mål å øke matproduksjonen i Norge, og Landbruks- og matdepartementet skriver på sin egne nettsider at klimaendringer øker behovet for nye plantesorter. Norsk landbruk er verdens nordligste, det finnes få land i verden med grønnsaksproduksjon nord for polarsirkelen. Dette krever grønnsakssorter som passer i vårt klima.

Men i Norge finnes det, per dags dato, ingen sortsutvikling innen grønnsaker. Avviklingen av Frøsenteret på Hellerud tidlig på 2000-tallet betydde i praksis slutten på denne satsingen.

Vi er altså avhengig av utenlandske grønnsakssorter, og sortsrettighetene er i stor grad eid av multinasjonale frøselskaper. Utvikling av sorter egnet til det norske klimaet står ikke høyt på prioriteringslisten hos disse selskapene. Markedet for nordiske sorter er ikke stort nok, og dermed er foredlingsarbeidet bedriftsøkonomisk ikke lønnsomt.

Vi er avhengig av utenlandske grønnsakssorter. Rettighetene er i stor grad eid av multinasjonale frøselskaper.

Annonse

Samtidig fører oppkjøp og sammenslåinger blant store frøselskaper til en stadig større maktkonsentrasjon av ressursene og kompetansen. Så Norge står ikke bare uten sortsutvikling innen grønnsaker, men også uten kompetanse på dette.

I Norge har Graminor ansvar for utvikling av nye plantesorter innen korn, engvekster, potet, frukt og bær. Landbruks- og matdepartementet har en betydelig eierandel i Graminor. Landbrukspolitikkens mål er landbruk i hele landet, og derfor har Graminor fått i oppdrag å utvikle sorter som er tilpasset vekstforholdene i ulike deler av landet vårt. Siden mye av dette arbeidet ikke lønner seg bedriftsøkonomisk, får Graminor tilskudd over jordbruksavtalen til sortsutvikling.

Denne strategien bærer frukter, Norge har en høy selvforsyningsgrad for såkorn, såfrø av engvekster og settepotet. Det eksporteres til og med såkorn av bygg og havre til Finland. Men grønnsaker derimot, er ikke en del av Graminors satsingsområde. Ikke står det høyt på den landbrukspolitiske agendaen heller – dessverre.

Solhatt økologisk hagebruk har de siste to årene, med prosjektstøtte fra Landbruksdirektoratet, satset på å ta i bruk en del eldre norske sorter som ikke har vært dyrket på flere titalls år. Noen eksempler på dette er sukkerertsorten Engelsk Sabel og kålrotsorten Trøndersk Hylla. Sortene ble i 2016 godkjent som bevaringssort for opptak på Norsk offisiell sortsliste.

Etter å ha ligget mange år i en fryser i genbanken NordGen er sortene tilbake igjen på åkeren. Kanskje kan dette være starten på en ny giv for norsk frøavl og, ikke minst, sortsutvikling innen grønnsaker. Men dette vil ikke skje uten statlige virkemidler.

Jeg håper at politikerne ser viktigheten av å ha norske sorter av grønnsaker ute på åkeren, ikke bare av å ha dem liggende i fryseren på Svalbard.

Neste artikkel

KrF greip inn i jordvernstrid: – Kunne skade partiet