Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venstresidens skremmepolitikk

SVs Torgeir Knag Fylkesnes tegner et skremmebilde av høyresidens næringspolitikk. Sannheten er at mye går bra i Norge.

Norsk politikk har den siste tiden vært preget av mye annet enn næringspolitikk. Det er kanskje naturlig, men når folks øyne og ører den siste tiden har vært festet på Gardermoen, kjennes det riktig å minne om at det går godt i norsk næringsliv.

Arbeidsledigheten i Norge er på sitt laveste nivå siden 2009. I august i år var den 2,4 prosent, noe som er et svært lavt historisk sett. Samtidig går veksten opp. Norsk økonomi vokser nå raskere enn i et normalår og det skapes flere jobber.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes gjorde for en tid tilbake et forsøk på å beskrive det han karakteriserte som høyresidens næringspolitikk. I Høyre synes vi det er hyggelig at SV vier så mye av sin tid på regjeringens politikk. Det gjør de ofte.

Virkelighetsbeskrivelsen er imidlertid mangelfull og selektiv, og forankret i gjenkjennelige sosialistiske fordommer. Tilstanden i Norge, for norsk næringsliv, industri og landbruk er en helt annen enn den Fylkesnes forsøker å befeste.

Bare det siste året er det skapt 44.000 nye jobber i privat næringsliv. Reiselivet har satt vekstrekorder fire år på rad, oppdrettsnæringen har aldri gått bedre og industriinvesteringene er de høyeste siden før finanskrisen.

Fylkesnes kan godt kalle det en seiglivet myte at høyresiden er god på næringspolitikk, men jeg har aldri hørt næringslivet selv rope på SVs politikk.

I Norge har vi en stor offentlig sektor, som yter viktige velferdsgoder til hele befolkningen. Den norske velferdsmodellen er blitt til gjennom brede politiske kompromisser og har tverrpolitisk oppslutning blant dagens partier.

Finansieringen av en stor offentlig sektor krever imidlertid verdiskaping i privat sektor. 3/4 av verdiskapingen i Norge skjer nemlig i privat sektor, og det viktigste dersom vi skal lykkes med å bevare dagens velferdsmodell i fremtiden er at det skapes flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor.

Det aller viktigste for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser er forutsigbare rammevilkår og en politikk som legger til rette for omstilling. Regjeringen er ikke i mål med dette arbeidet, men godt i gang. Høyres næringspolitikk har som mål å stimulere til verdiskaping i industrien, i skogbruket, i landbruket og i havnæringene, og å gjøre det attraktivt å ta i bruk ny teknologi.

Annonse

Fylkesnes tegner et skremmebilde av tilstanden i norsk havbruksnæring. Realiteten er at næringen aldri har hatt bedre tider og bidrar stort til fellesskapet.

Næringslivet selv vet at Høyre er opptatt av dette, og at alternativet til økt verdiskaping er økte skatter. Å øke skattene vil gjøre investeringer og vekst mindre attraktivt, noe som på sikt kan undergrave velferdsstatens bærekraft.

Dette er årsaken til at Høyre vil fase ut den særnorske formueskatten på arbeidende kapital som kun betales av norske eiere, mens utenlandske konkurrenter slipper unna. Maskinskatten, som er tyngende for mange bedrifter, blir nå faset ut. Dette har allerede utløst flere store investeringer som skaper nye arbeidsplasser. Også selskapsskatten og skatt på arbeid går ned, noe som er viktig både for bedrifter og arbeidstagere.

Samferdselsbudsjettet har økt med 75 prosent siden regjeringsskiftet i 2013, og veiselskapet Nye Veier bidrar til raskere og mer kostnadseffektiv realisering av viktige veiprosjekter. Dette er svært viktig for mange bedrifter, kanskje særlig i Distrikts-Norge.

Fylkesnes tegner et skremmebilde av tilstanden i norsk havbruksnæring. Realiteten er at næringen aldri har hatt bedre tider og bidrar stort til fellesskapet. Ikke bare gjennom skatter og avgifter, men også gjennom utbetalinger fra Havbruksfondet. I 2018 får 160 norske kystkommuner og fylker tilført nesten 3 milliarder kroner fra Havbruksfondet som følge av den verdiskapingen som skjer i lokal havbruksnæring.

Regjeringen har lagt nye strategier for å fremme vekst og verdiskaping for gründere, og arbeider med nye strategier for helsenæringene og innen handel. Jordbruksoppgjørene under Høyres regjeringstid har stimulert til økt matproduksjon og bærekraft i landbruket.

Produksjonsveksten har vært sterkere under Regjeringen Solberg enn den var under Regjeringen Stoltenberg II, nedgangen i totalt jordbruksareal er redusert og bøndene er tilfredse med de ekstraordinære tiltakene som er gjennomført etter sommerens ekstreme tørkeperiode.

Samtidig legger vi de store pengene i offentlig sektor der det trengs, for eksempel ved å satse på tidenes lærerløft, styrket tidlig innsats i skolen, inkluderingsdugnad i arbeidslivet og forenklinger for næringslivet.

Pasientens helsetjeneste er en realitet og det er gjennomført tiltak som bidrar til å få flere i jobb. Det satses på innovasjon og grønne transportmuligheter, og på å videreutvikle Norge som verdensledende på grønne fartøy.

Mye går bra i Norge. Den økonomiske veksten er solid, samtidig som klimagassutslippene går ned. Bedriftene investerer mer og stadig flere kommer i jobb over hele landet.

Det er mulig Fylkesnes ser det som sin jobb å være negativ og snakke ned regjeringens politikk, men realiteten av det han omtaler som høyresidens næringspolitikk er positive utviklingstrekk på svært mange områder.

Neste artikkel

Hugsar du Blåmann?