Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vassdragsvern – tid for bred gjennomgang

Det er på høy tid med et nytt blikk på norsk vassdragsvernepolitikk, skriver kronikkforfatterne.

Viktig: Hvis et vernet vassdrag ikke er vernet godt nok til at det har vært mulig å unngå å ødelegge det, er det like greit å vurdere å åpne det for utbygging, skriver kronikkforfatterne. Foto: Tore Sannum / NTB Scanpix
Viktig: Hvis et vernet vassdrag ikke er vernet godt nok til at det har vært mulig å unngå å ødelegge det, er det like greit å vurdere å åpne det for utbygging, skriver kronikkforfatterne. Foto: Tore Sannum / NTB Scanpix

Stortinget har gjennom 6 vedtak fra 1973 til 2009 vernet 389 vassdrag mot vannkraftutbygging. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i den tidlige fasen var ikke godt nok og det er heller ikke blitt oppdatert. I mange vassdrag har andre sektorers inngrep redusert verneverdiene. Stortingsmelding nr.14 (2015-2016) «Natur for livet» bebuder styrket områdevern (jf. naturmangfoldloven) av elver og innsjøer spesielt i de vernede vassdragene. Dette aktualiserer en bred gjennomgang av verneplanen rettet mot verneverdiene og vurdering av restaurering av prioriterte strekninger. Det er ingen mening å opprettholde et vern hvis verneverdiene er sterkt redusert/ødelagt av andre inngrep. En oppdatering og modernisering kan gi «vinn-vinn» både for naturmiljø og klima.

Hva er verneplanen for vassdrag?

Planen skal gi et variert og representativt tilbud av verneverdier og typer vassdragsområder, gi god fordeling mellom landsdeler med vekt på områder nær befolkning, og ikke i for stor grad gå ut over kraftdekningen. Vernet gjelder mot kraftutbygging, men verdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.

Det faglige grunnlaget varierer markant. I første fase ble vurderingene kun basert på allerede kjent kunnskap og mange vassdrag ble vernet fordi de ikke var aktuelle for kraftutbygging. Seinere ble det lagt større vekt på å vurdere hele nedbørfelt med sikte på å verne type- og referansevassdrag. Vassdragene ble befart og dokumentasjonen av verdiene ble bedret.

Stortinget krever både sterkere vern og muligheter for inngrep ved flom og skredfare.

Meldingen «Natur for livet» understreker at mange naturtyper i elver/innsjøer er svakt representert i områdevernet. Eksempler er kroksjøer, meandrerende elveløp, fossesprøytsoner, bekkedrag, evjer og bukter. Dette er gunstige leveområder for truede arter. Videre slås det fast at ulike inngrep i vernede vassdrag har redusert verdiene. Det legges opp til å øke områdevernet i elver og innsjøer, og områder i verneplanen vil bli prioritert. Verneverdiene skal opprettholdes og om mulig gjenopprettes der disse er forringet.

I klartekst sier regjeringen at verneplanen ikke er god nok. Kunnskapsgrunnlaget må styrkes for å sikre et omfattende og langsiktig vern som effektivt beskytter naturmangfoldet mot påvirkninger. Vern etter naturmangfoldloven kan sikre at de aktuelle vassdragene inngår som «beskyttet område» etter vannforskriftens § 16. De får da egne miljømål i de regionale vannforvaltningsplanene.

Videre legger meldingen opp til at minst 15 prosent av forringede økosystemer skal restaureres innen 2030. Målet er å sikre robuste økosystemer, særlig som tiltak for klimatilpasning gjennom bevaring/restaurering. Dette må ses i sammenheng med de vernede vassdragene.

Energimeldingen (Meld. St. 25 (2015-2016) «Kraft til endring») drøfter verneplanen med vannkraften som utgangspunkt. Det poengteres at verneplanen i hovedsak ligger fast. Men det ble åpnet opp for at det kan søkes om utbygging ved stor samfunnsnytte f.eks. i form av flom- eller skred-dempende tiltak og hvor miljøkonsekvensene ellers er akseptable. Stortinget presiserte imidlertid at kun flom og skredhensyn skal kunne muliggjøre konsesjonsbehandling. I desember 2016 åpnet Stortinget for behandling av nedre del av det flomutsatte Opo-vassdraget (Odda, Hordaland).

De to stortingsmeldingene har ført til nytt fokus på verneplanen Både fra naturvern- og energisiden tilsier dette nå en systematisk gjennomgang og modernisering av planen. Vi er faktisk overrasket over at spørsmålet om dette ikke ble drøftet. Argumentene for en revisjon er mange og ikke nye: NVE har flere ganger og senest i forbindelse med den siste suppleringen av verneplanen i 2005 tatt til orde for en gjennomgang.

Sentrale argumenter for gjennomgang av verneplanen:

"En oppdatering og modernisering kan gi 'vinn-vinn' både for naturmiljø og klima."

Annonse

Spesielt ved vernevedtakene i 1973 og 1980 ble ikke verneverdiene godt nok dokumentert

Andre inngrep har ført til at verneverdiene i flere vassdrag er forringet/gått tapt.

Virkningen av utbygde småkraftverk <1 MW i vernede vassdrag bør analyseres.

Naturmangfold og biodiversitet tillegges nå langt større vekt (jf. naturmangfoldloven 2009) samtidig som omfang og verdi av rekreasjon/turisme har fått økt omfang.

Begrepene type- og referansevassdrag (begrenset menneskelig påvirkning) er uklare; det ble aldri etablert noen nasjonal liste som for nasjonale laksevassdrag. Vannforskriftens tilnærming til vurdering av miljøtilstand styrker behovet for vern av type- og referansevassdrag.

Det er lagt lite vekt på å dokumentere kulturhistoriske verdier samtidig som kulturminner i vassdrag har fått stadig økt fokus.

Klimaendringene medfører endret nedbørsmønster med mer ekstremnedbør og økt skred- og flomfare. Flomdempningstiltak som nye magasiner og utbygging av strykstrekninger i vernede vassdrag er aktuelle tiltak. Klimatilpasning fordrer mer vekt på naturbaserte løsninger for håndtering av flom, som restaurering av elvebredder, meandere, våtmarker og kantsoner. Slike tiltak kan bidra til å styrke/gjenopprette verneverdiene.

Norge har forpliktet seg i Parisavtalen til å bidra til reduserte klimagassutslipp og da er produksjon av mer fornybar energi en viktig forutsetning. Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter til å bevare og restaurere områder særlig viktige for biologisk mangfold og økosystemtjenester. EUs fornybardirektiv forplikter oss til å øke fornybarproduksjonen, og EUs vanndirektiv til å beskytte og forbedre vannmiljøet.

Stortingsmeldingene om naturmangfold og energi og Norges internasjonale forpliktelser aktualiserer en bred gjennomgang av de vernede vassdragene med sikte på å oppgradere kunnskapsgrunnlaget og vurdere restaurering av prioriterte strekninger.

Behovet for mer vannkraft er ikke et hovedargument for revisjon av verneplanen. Men det grønne skiftet forutsetter mer fornybar energi produsert med akseptable konsekvenser for klima, natur og miljø. Dersom et vernet vassdrags verneverdier er ødelagt og ikke kan gjenopprettes, bør det tas ut av verneplanen. Det kan da åpnes for konsesjonsbehandling.

Neste artikkel

Regjeringa tause på om de vil droppe import av afrikansk storfekjøtt