Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulv og ukulturer

Ulv: Mislikt i mange kommuner. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix

For hundre år sia var 50 prosent av norsk natur preget av villmark - definert som mer enn 5 km fra større inngrep. I dag er villmarka i Sør-Norge bare 5 prosent! Dette stresser spesielt de ville dyra som trenger leveplass. Utviklinga er bekymringsfull og kulturgrunnlaget for hvordan vi lever sammen med andre deler av skaperverket må endres, og det til fordel for de store rovdyra som også har rett til et liv.

I forbindelse med at rovviltnemndene i region 4 og 5 har vurdert framtidig lisensjakt på ulv så har nemndene mottatt klager fra organisasjoner og kommuner om at det må drepes flere ulver enn det nemndene har gått inn for. En del av de disse klagernes beskrivelser av påståtte rovdyrproblemer synes for øvrig mer passende som et supplement til Asbjørnsen og Moes eventyrfortellinger enn å være et faktagrunnlag. Det er imidlertid også mange som har klaget "motsatt" - ved at man ønsker færre ulver drept enn det nemndene har gått inn for, eller ingen ulver drept i det hele tatt. De organisasjonene som har sendt inn slike motsatte klager til rovviltnemndene er Bygdefolk for rovdyr, Naturvernforbundet, NOAH, Foreningen Våre Rovdyr, Rovviltets røst, Ulvens Dag, og WWF. Saken med sine klager er nå behandletav Klima- og miljødepartementet, og de opprettholder rovviltnemndenes vedtak.

Rovviltnemndenes sekretariat gikk inn for at kommuner ikke skulle ha rettslig klageinteresse fordi forvaltninga av ulv omfattes av ulike synspunkter hos befolkningen i kommunene, og at forvaltninga derfor ikke kan anses å ivareta almenne interesser i kommunene. Dette kan til en viss grad sees opp mot at Elverum kommune for noen år sia fikk kritikk av Høyesterett fordi man var overivrig i økonomisk engasjement for et par lokale sauebønder i en rettssak om beiting og rovdyr. Rovviltnemndene vedtok senere at også kommuner bør ha klageadgang i slike saker, men Klima- og miljødepartementet har nå besluttet at kommuner ikke har rettslig klageinteresse i slike saker.

Etter SSBs publikasjon "Norge og de ville dyrene" leser vi "Det er bemerkelsesverdig med hvilken energi, oppfinnsomhet og gjennomføringskraft nordmenn opp gjennom tidene har gått løs på rovdyrene, store havpattedyr som hval, sel, hvalross og fiskeslag som sild, lodde og makrellstørja i Skagerak som også ble nær utryddet og reddet ved at bestanden overlevet andre steder." Og videre om fangst av levende isbjørnunger: "Fangsten skjedde som oftest ved at moren ble skutt, ungen eller ungene holdt seg hos den døde moren og det var en enkel sak for fangstfolkene å ta dem med seg." Og også "Til alt hell har Norge en løve i riksvåpenet, det ville unektelig vært pinlig om det hadde vært et av de hjemlige rovdyrene som i mange år var utryddet."

Annonse

All denne ukulturen har også i dag utvekster i jaktmiljøet, og det er trist at noen importerer halvtamme ender som senere skal skytes mot betaling, trener hunder på fugler i inngjerdet område, legger ut revesaks som piner dyr til døde, slipper hunder løs på forsvarsløse katter og kaniner, eller med glede og glis dreper fredede rovdyr. Dette minusmiljøet - hvorav noen havner bak lås og slå, representerer riktignok en minoritet og jaktmiljøet for øvrig består i stor grad av vanlige folk som på seriøst vis høster av naturens overskudd, men miljøet har fortsatt en vei å gå med de ekstreme hvor anstendighet er fraværende. En må også smile litt over at i jaktmiljøet søker man ofte å unngå faktaordet "drepe" og man vil helst bruke ordet "forvalte" og tilsvarende kodelignende ord - dermed blir de sarte ikke plaget.

Vi leser videre i "Norge og de ville dyrene" at "Det er ikke dokumentert at ulv har tatt menneskeliv i Norge etter 1814. Ifølge dødsstatistikken var imidlertid ikke mindre enn 91 dødsfall fra 1956 til 1988 forårsaket av skader fra dyr, f.eks. hundebitt, rottebitt, bitt fra ikke giftige slanger og andre dyr. I den samme perioden døde 30 personer som en følge av bitt og stikk av giftige dyr og planter, altså bitt fra giftige slanger, edderkopper, stikk fra veps og bier, giftige sjødyr og planter." Vi har ellers sett i mediene den siste tida at flere personer er angrepet og tildels alvorlig skadet av hester og kyr. Det har etter hvert blitt så ille at Norsk Friluftsliv med sine 950.000 medlemmer i 17 friluftsorganisasjoner mener noe må gjøres med problemet.

Regjeringa har valgt Utmarkskommunenes sammenslutning som kontaktforum. Denne sammenslutninga ble stiftet av forskjellige landbruksmiljøer og kommuner i 1996, og har i dag 90 kommuner av landets drøyt 420 kommuner som medlemmer. Sjøl i Hedmark er ikke mer enn 9 av 22 kommuner medlemmer. På landsbasis er bare 21 prosent medlemmer nokså dårlig til å være enerepresentativ som kontakt, og regjeringa bør heller søke kontakt annetsteds eller utvide kontaktnettet.

Enn så lenge har vi som fronter kampen for en komplett fauna inkludert de store rovdyra vært enkeltpersoner og enkeltorganisasjoner. Verdens naturmiljøer er under stadig og økende stress og forskermiljøer anslår at 60 prosent av våre økosystemer er ødelagt bare i løpet av de siste 50 åra, og tapet av våre plante- og dyrearter er et av de største miljøproblemene. Tida synes derfor nå mer enn moden for at alle vi som står for de gode natur- og miljøholdningene ser på mulighetene for et samarbeid, slik at vi kan styrke beslutningsgrunnlaget for et godt naturmiljø.

Neste artikkel

Mindre kjøtt = mer selvforsyning