Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trygghet er et politisk ansvar

Det er et politisk ansvar å sikre gode og likeverdige helsetjenester og å utvikle sykehusene våre.

Sykehus: Flere av lokalsykehusene har opplevd å miste funksjoner, til store protester som demonstrasjonen i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Sykehus: Flere av lokalsykehusene har opplevd å miste funksjoner, til store protester som demonstrasjonen i 2014. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Når Venstres Ketil Kjenseth i Nationen 31. januar er forstemt over at KrF reiser rundt og roper «ulv, ulv» på vegne av veldig få sykehus, så er det på sin plass å minne Kjenseth om at hans egen partileder reiste til Flekkefjord etter at Nasjonal helse- og sykehusplan var vedtatt og forkynte at det ikke var noen fare for akuttkirurgien i Flekkefjord.

I tillegg svarte Kjenseth til avisen Agder 9. mars 2016 følgende på spørsmålet «om han hadde fått bekreftet av H og FrP at sykehuset i Flekkefjord fortsatt skal ha akuttkirurgi?»: «Jeg tror ikke jeg vil gå noe mer inni det, eller omfanget av hva kriteriene betyr. En slik avklaring er å forlange for mye av meg som stortingsrepresentant. Det er helseforetakene som må gjøre jobben med å avklare hva som skal være hvor.» Saken er den at KrF har tatt imot invitasjonene som er kommet fra ansatte og innbyggere i Flekkefjord. Vi har lyttet til deres bekymringer for sykehusets fremtid og beredskapen i området. KrF ønsker å sikre beredskapen i landet vårt, og ikke fraskrive oss dette ansvaret til foretaksstyrene.

Kari Kjønaas Kjos sier til Nationen at flertallet i Helse- og omsorgskomiteen nedsatte, ifølge henne, strenge krav til kvalitet og kompetanse, likeverdige tilbud og tilgjengelighet, da planen ble vedtatt i Stortinget.

Det er på sin plass å si at da regjeringen la frem Nasjonal helse- og sykehusplan la de ingen faglige argumenter på bordet som tilsa at større sykehus ga et bedre eller tryggere tilbud. Fagmiljøene og hovedtyngden av høringsinstansene advarte mot å fjerne akuttkirurgien fra de mindre sykehusene. Likevel valgte flertallet å gjøre de vedtakene de gjorde, og la foretakene selv vedta om akuttkirurgien skal opprettholdes. På tross av at Stortinget også sa at de store sykehusene skulle se på mulighetene for å gi oppgaver til de små sykehusene som bygger opp om akuttkirurgien, og dermed også bygger opp om sykehuset.

Dermed går nå disse prosessene om utviklingsplanene for de ulike sykehusene sin gang. Det er ikke vanskelig å lage en prosess som gjør at det blir umulig å opprettholde kvalitet og kompetanse. Dermed kan det bli en realitet at de små sykehusene utarmes, og til slutt legges ned nettopp på grunnlag av kvalitet og kompetanse.

Det ene forslaget om vaktberedskap ved sykehuset i Flekkefjord er et godt bilde på det. Om en turnuskandidat skal ha ansvaret for vakten i akuttmottaket, vil det i praksis bety at flere pasienter må kjøres til Kristiansand. Turnuskandidaten har ikke den kompetansen som skal til for å stå i mange ulike situasjoner, uten å kunne ringe en bakvakt med mer kompetanse. Da kan man etter en tid bare finne ut hvor mange transporter det har vært videre til det store sykehuset, og hvor mange er blitt behandlet i Flekkefjord.

«Akuttkirurgien på de mindre sykehusene er en del av sykehusets kjernekompetanse.»

Annonse

På det grunnlaget kan man fort si at kvaliteten er ikke god nok, fordi så mange pasienter blir transportert videre. Dermed har man skaffet seg et grunnlag for å legge ned tilbudet i Flekkefjord, med sine ord om kvalitet og kompetanse i behold, selv om det egentlig da er en styrt handling og villet nedbygging.

Akuttkirurgien på de mindre sykehusene er en del av sykehusets kjernekompetanse. Små sykehus ligger i områder hvor legevaktene ofte er spredt, i områder der også ofte kommunehelsetjenesten har få leger, og hvor det heller ikke er et kobbel av private spesialister. Det er en indre sammenheng mellom kirurgi, anestesi, radiologi, indremedisin og laboratorium. Det er nettopp denne helheten som gir gode helsetjenester til pasientene. Om akuttkirurgisk kompetanse fjernes, påvirker dette helheten, og pasientene får et dårligere tilbud.

Det er et faktum at om det ikke lenger er akuttkirurgisk vakt, vil mange indremedisinske pasienter heller ikke kunne tas imot lokalt. En vil heller ikke kunne ha det samme fødetilbudet som man har om man har et akuttkirurgisk tilbud. I høringen til Nasjonal helse- og sykehusplan advarte Legeforeningen sterkt mot fjerning av akuttkirurgien. De påpekte at fremstillingen av at eldre pasienter først og fremst er indremedisinske pasienter, og at akuttsykehusene derfor bare trenger akuttberedskap i indremedisin og ikke kirurgi, er en sterk forenkling.

Å utvikle de mindre sykehusene med basisberedskap er viktig, og det må være en villet politikk. Etter at helse- og sykehusplanen ble vedtatt, forkynte flertallet at nå var akuttkirurgien reddet både her og der. Vedtaket var som følger: «Stortinget har bedt regjeringen sørge for at sykehus med akuttkirurgi fortsatt skal ha det, når hensynet til pasienten gjør det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt.»

Hvordan kan man stole på et slikt vedtak, når prosessene rundt de vedtatte utviklingsplanene blir styrt slik at det blir umulig å opprettholde kompetanse og kvalitet? Prosessene blir selvoppfyllende profetier.

Neste artikkel

Strid om styrka tollvern: Høgre og Frp spår auka grensehandel