Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Truede arter trenger en plan, Elvestuen!

Nylig fikk vi en klima- og miljøminister som gjennom sitt politiske engasjement har stått opp for våre viktigste naturverdier, også når dette har vært konfliktfylt. Får vi endelig flere redningsaksjoner for våre mest truede arter?

Ikke sikret: At en fugleart får en egen handlingsplan er naturligvis ikke ensbetydende med at artens framtid som norsk hekkefugl er sikret til evig tid. Foto: Håvard Eggen
Ikke sikret: At en fugleart får en egen handlingsplan er naturligvis ikke ensbetydende med at artens framtid som norsk hekkefugl er sikret til evig tid. Foto: Håvard Eggen

Det er knyttet spenning til hvordan Ola Elvestuen som ny klima- og miljøminister skal ta tak i utfordringene knyttet til ulv og andre truede rovdyr i Norge. Artene som trenger en bedre forvaltning er mange.

Regjeringen har som politisk uttalt mål å bedre forholdene særlig for artene som befinner seg på den norske rødlisten for truede arter. Dette målet er også nødvendig dersom vi skal overholde de forpliktelsene vi har gjennom konvesjonen om biologisk mangfold.

Generelle tiltak mot nedbygging av natur og overforbruk av både fossile og fornybare ressurser blir viktig. Menneskets påvirkning på jordas økosystemer er nå så stor at vi er i ferd med å forandre planeten vår på en fundamental måte, der mennesket er det styrende element.

En slik erkjennelse kan være skremmende, men understreker også våre muligheter til å realisere festtalene om bærekraftig utvikling til konkret handling. Som den øverste ansvarlige for naturforvaltningen her til lands, hviler det et tungt ansvar på den ferske ministeren.

En snuoperasjon for våre truede arter krever en forvaltning der et overordnet hensyn til artene og økosystemene råder. Noen arter er så truet at de ikke har tid til å vente, de trenger akutt førstehjelp. Gjennom naturmangfoldloven ligger redskapene klare, men blir i liten grad brukt.

Et av disse redskapene er prioriterte arter. Når en art prioriteres under naturmangfoldloven, er alt uttak og all skade eller ødeleggelse av arten forbudt, og det følger med en egen forskrift og handlingsplan. For mange fuglearter vil handlingsplaner være et særlig effektivt hjelpemiddel. Trusselbildet mot en art kan være komplekst, ikke minst for våre trekkfugler. I en handlingsplan kan kunnskapen om dette sammenstilles, slik at målrettede tiltak kan iverksettes.

Hele 2355 arter er truet i Norge. Likevel har Miljødirektoratet så langt bare utarbeidet handlingsplaner for 13 av dem. I tillegg jobbes det med en handlingsplan for sjøfuglene våre, hvorav dramatiske 30 prosnet har forsvunnet bare i løpet av de siste 10 årene.

Økosystemtilnærmingen, som ligger bak idéen om en felles handlingsplan for flere arter, er klok når truslene mot dem er felles. Man kan med hell tenkt likt i flere av våre økosystemer, f.eks. i kulturlandskapet.

Et mer intensivt jordbruk har vært medvirkende til at arter som åkerrikse, svarthalespove, storspove, vipe og sanglerke er truede arter. Den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 prosent de siste 30 årene.

Gode intensjoner holder ikke dersom de ikke medfører forpliktelser og konkrete tiltak.

Annonse

Siden fugler er gode miljøindikatorer, tyder fuglenes tilbakegang på en generell nedgang i naturmangfoldet, inkludert økosystemer og arter som gir mennesket viktige tjenester som vannrensing og pollinering.

Utarbeidelse av handlingsplaner kan høres byråkratisk ut, men for artene det gjelder kan det være en forutsetning for videre eksistens i norsk natur. Gode intensjoner holder ikke dersom de ikke medfører forpliktelser og konkrete tiltak.

At handlingsplaner virker, vet vi. Gjennom målrettede tiltak ser fremtiden for norske dverggjess bedre ut enn på lenge, etter at den fennoskandiske bestanden var på randen til utryddelse for bare 20 år siden. For dverggåsa har en treffsikker handlingsplan og stor gjennomføringsvilje vært avgjørende. Fra utlandet kjenner vi lignende eksempler, som reetableringen av den sky hegrefuglen rørdrum i deler av Storbritannia, og åkerriksas suksess i Skottland.

At en fugleart får en egen handlingsplan er naturligvis ikke ensbetydende med at artens framtid som norsk hekkefugl er sikret til evig tid. Betydningen handlingsplanen får avhenger av hvor gjennomførbare tiltakene er, og hvor forpliktende føringene i handlingsplanen er for ansvarlige myndigheter, inkludert de som sitter på pengesekkene.

Grunneiere og andre som blir berørt av tiltak rettet mot truede arter må kompenseres tilstrekkelig. Lav måloppnåelse oppstår ofte som et resultat av at tiltakene i handlingsplanene ikke gjennomføres i tilstrekkelig grad, men kan selvsagt også skyldes at virkemidlene ikke er de rette.

Ved å sikre fortgang i arbeidet med å redde våre mest truede arter, vil vår nye klima- og miljøminister virkelig gjøre en forskjell. Så langt har regjeringen gjort seg skyldig i stor handlingsvegring når det kommer til miljøtiltak, og gått med museskritt på vegne av naturmangfoldet.

Vår oppfordring til Elvestuen er derfor klar: Prioriter flere arter og lag nye handlingsplaner! Vi vet at gode handlingsplaner virker, i likhet med økt områdevern. Sammen vil disse utgjøre en vinneroppskrift for å stanse tapet av naturmangfoldet.

Neste artikkel

Advarer mot storstilt nedskytning av villrein - frykter det virker mot sin hensikt