Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tid for å tenke nytt om handel

Globaliseringen har tatt en pause, men vil komme tilbake. Da må handelspolitikken reformeres slik at den bidrar til å nå FNs bærekraftmål innen 2030.

Midtpunkt: USAs president Donald Trump skaper bølger i verdens handelspolitiske systemer, men mer globalisering kan komme raskt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB Scanpix
Midtpunkt: USAs president Donald Trump skaper bølger i verdens handelspolitiske systemer, men mer globalisering kan komme raskt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP / NTB Scanpix

Donald Trumps introduksjon av «økonomisk nasjonalisme» og «America first»-strategi, brexit og politisk uro i Europa, og konflikter mellom USA, Kina og andre handelsblokker, har parkert globaliseringen og arbeidet med nye store handelsavtaler. En ny globaliseringsbølge kan imidlertid komme tilbake før vi aner det.

Men stadig flere politikere, næringslivsledere og økonomer peker på behovet for en annen form for globalisering enn den vi har hatt de siste 40 årene. En snever tilnærming til friest mulig handel bidrar ikke til å løse de enorme utfordringene som verden står overfor.

Handelspolitikken må fremme bærekraftig utvikling.

For å ha legitimitet og oppslutning i vestlige demokratier må globaliseringen tjene større grupperinger i befolkningen og gi verdier som er viktige for de store massene. Klima- og miljøutfordringene er av en slik dimensjon at de ikke kan neglisjeres i handelspolitikken. Handelsavtaler er kanskje de mest effektive internasjonale styringsverktøy som finnes. Derfor må handelspolitikken reformeres slik at den fremmer bærekraftig utvikling.

Bærekraftig handelspolitikk innebærer at handelsavtaler stimulerer til å nå FNs 17 bærekraftmål. Bærekraftmålene er verdenssamfunnets felles plan for å utrydde fattigdom, sikre nok og sunn mat til verdens befolkning, bekjempe ulikheter, stoppe klimaendringer og sikre langsiktig ressursforvaltning. Bærekraftig handelspolitikk kan bety at forpliktende regler og standarder knyttet til klima, miljø, helse og sosiale forhold utgjør sentrale deler av handelsavtalene.

Verdens matproduksjon må endres.

Matproduksjon har betydning for vår evne til å nå alle de 17 bærekraftmålene. Etterspørselen etter mat vil øke med 60 prosent innen 2050 på grunn av befolkningsvekst og velferdsøkning. Mer enn 60 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom jobber i jordbruket. Mange av helseproblemene og sykdomsutbruddene i verden er relatert til mat og hvordan maten produseres. Klimaendringene er en enorm trussel mot verdens matproduksjon, og måten maten produseres på av stor betydning for utslippene av klimagasser.

Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord i verden som følge av nedbygging, erosjon, flom og jordras. 25 prosent av verdens landareal egnet til matproduksjon er forringet. Matproduksjon fører til overforbruk av ferskvann og forurensing av vann og jordsmonn. 80 prosent av tapet av landbasert biologiske mangfoldet er knyttet til matproduksjon.

"Handelsavtaler er kanskje de mest effektive internasjonale styringsverktøy som finnes."

Annonse

Tradisjonell handelspolitikk premierer utelukkende de som produserer billigst mulig mat. Da lønner det seg å ta snarveier. En omlegging til handelsavtaler for bærekraftig utvikling vil gjøre det mindre lønnsomt å ta snarveier som minimaliserer produksjonskostnadene, men som påfører samfunnet enorme kostnader i form av redusert folkehelse, raskere klimaendringer og økte miljøproblemer.

Bærekraftmålene endrer gradvis stormaktenes tankesett.

Vi begynner nå å se konturene av at bærekraftmålene gradvis endrer tankesettet hos både næringsaktører og politikere. Tyskland, som for tiden leder samarbeidet mellom de 20 største økonomiene i verden, G20, har valgt FNs bærekraftmål som bakteppe for hele programmet under sin lederskapsperiode. På årets toppmøte i juli skal stormaktene diskutere tiltak og forpliktelser som skal bidra til å nå bærekraftmålene.

Verdens handelsorganisasjon, WTO, har åpnet døra på gløtt for å legge bærekraftmålene som premiss for handelsavtaler. Det foreligger nå et forslag om å forhandle fram en avtale knyttet til fiskerisubsidiering med sikte på å nå FNs bærekraftmål nummer 14, «Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling».

Verdenssamfunnet har samlet seg om FNs bærekraftmål og er på jakt etter virkemidler. Handelsavtaler er sterke og effektive internasjonale virkemidler som landene ikke kan gå utenom når de skal drøfte veivalg mot bærekraftige samfunn. Tidspunktet for nytenking er nå godt, ettersom den politiske utviklingen i verden har parkert de store handelspolitiske prosjektene.

Verdens ledende nasjoner har gått inn i en handelspolitisk tenkeboks. Tenkepausen må benyttes til å utvikle handelsavtaler som gir drivkraft til arbeidet med å nå FNs bærekraftmål innen 2030.

Neste artikkel

Stadige utsettelser for omstridt handelsavtale med Brasil og Argentina