Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svinepest kjenner ingen grenser

Afrikansk svinepest er en dødelig sykdom som rammer dyr i svinefamilien og som det ikke finnes vaksine mot. Mennesker rammes ikke.

Risiko: Norge har aldri hatt utbrudd av Afrikansk svinepest. Det er likevel mange grunner til å være årvåken, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ingjerd Sørlie Yri
Risiko: Norge har aldri hatt utbrudd av Afrikansk svinepest. Det er likevel mange grunner til å være årvåken, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ingjerd Sørlie Yri

Nå brer sykdommen seg i Asia og Europa og i september ble første tilfelle i Vet-Europa bekreftet. Sykdommen kan få svært alvorlige konsekvenser for produksjon og marked for svinekjøtt. Selv om vi føler oss trygge her på berget, må vi være årvåkne.

I 2007 la et afrikansk lasteskip til havn i den georgiske havnebyen Poti ved Svartehavet. Matavfall fra skipsproviant som blant annet bestod av svinekjøtt kjøpt i Afrika, ble gitt til en besetning med griser i nærheten. I løpet av noen få dager var grisene alvorlig syke. De hadde fått Afrikansk svinepest.

Dette antar man var starten på det omfattende utbruddet av sykdommen vi nå ser brer seg i Europa og Asia.

Sykdom kjenner ikke grenser. Det gjelder både sykdommer hos mennesker og dyr. Globalisering, folkevandring på grunn av sosial og politiske uro og klimaendringer gjør at sykdommer sprer seg raskere i dag. Spredning av sykdommer hos mennesker som svineinfluensa og ebola får stor oppmerksomhet og skaper stor engasjement.

Det samme gjelder ikke dyresykdommer. De fleste har verken et forhold til eller kunnskap om husdyrproduksjonens betydning både nasjonalt og internasjonalt. Historien viser imidlertid at konsekvensene av dem kan være svært alvorlige.

I 1887 fikk det afrikanske kontinent sykdommen Rinderpest fra storfe importert av italienere til Eritrea. I løpet av tre år spredde sykdommen seg til hele kontinentet. 5,2 millioner storfe strøk med og det brøt ut hungersnød som omfattet store befolkningsgrupper. I 2001 fikk Storbritannia et utbrudd av munn og klauvsjuke. Hele seks millioner dyr ble avlivet og tapet ble beregnet til rundt 30 milliarder norske kroner.

Utbruddet av afrikansk svinepest vi når ser konturene av kan få et omfang av slike historiske dimensjoner.

Afrikansk svinepest skyldes et virus og bare dyr i svinefamilien kan smittes. Dette omfatter både tamgris og ville grisearter, f.eks. villsvin. Sykdommen angriper ikke mennesker.

Den eneste måten å bekjempe sykdommen er å slakte ut og destruere smittede dyr.

Smittede dyr blir alvorlig syke og dødeligheten kan være helt oppe i 100 prosent. Viruset er meget motstandsdyktig og overlever lenge i miljøet. Smitten kan skje fra gris til gris, gjennom forurensete gjenstander, matavfall og insekter. I Europa har villsvin vist seg å være en viktig smittekilde.

Sykdommen kommer opprinnelig fra Afrika hvor vortesvin, som er resistent mot viruset, er en viktig smittekilde. Det finnes ingen vaksine. Den eneste måten å bekjempe sykdommen er å slakte ut og destruere smittede dyr.

Annonse

Utbruddet har siden det kom til Georgia i 2007 spredd seg trutt og jevnt. I dag er hele Russland, flere østeuropeiske land og ni av EUs medlemsland rammet. Via Russland har også Kina nå blitt en del av utbruddet.

Verdens svinepopulasjon er anslagsvis på 770 millioner dyr. Kina er verdens største svineprodusent med rundt 60 prosent av all grisen i verden. EU kommer på en god annenplass, med rundt 20 prosent. Det betyr at 80 prosent av verdens svineproduksjon befinner seg i områder hvor Afrikansk svinepest er til stede.

I EU er store svineprodusenter som Tyskland, Danmark, Nederland og Spania ikke rammet i dag. Spredningen til Ungarn, Romania, Bulgaria og Belgia i år viser likevel at det er vanskelig å stanse sykdommen. Kun Tsjekkia er så langt det eneste EU-landet som foreløpig ser ut til å ha klart å stoppe utbruddet.

I Kina har Afrikansk svinepest allerede spredd seg over store avstander. Etter å ha startet i provinsen Liaong i nordøst Kina har det vært utbrudd i Henan provinsen, som er en nøkkelregion for kinesisk svineproduksjon. Det siste utbruddet var i provinsen Jiangsu som ligger 1300 km fra det første utbruddet.

I Kina kommer 60 prosent av kjøttforbruket fra svin. I EU spises det også mye svinekjøtt. Hvis man ikke får sykdommen under kontroll kan det føre til mangel på svinekjøtt både i nasjonale markeder og i det globale markedet. Rundt 6-10 prosent av verdens svinekjøtt omsettes på eksportmarkedet.

Store populasjoner av villsvin og mange små besetninger med såkalte bakgårdsgriser gjør det vanskelig å forhindre spredning og å bekjempe den. Bakgårdsgrisen finner man i private husholdninger. Grisen fôres gjerne på skyller, spises stort sett i eget hushold, men omsettes også på lokale markeder. Dette er besetninger som myndighetene ofte ikke har oversikt over og som det er vanskelig å nå med informasjon og pålegg.

Det krever også et kompetent og godt utviklet veterinærvesen for å kontrollere et utbrudd. I Romania har det fra begynnelsen av juni frem til nå vært 800 utbrudd. Her er EUs nest største besetning på 140.000 dyr - en etterlevning fra tidligere tiders kollektivbruk. Besetningen har fått Afrikansk svinepest og nå skal alle dyr avlives og destrueres. Dette er utvilsom en stor og krevende operasjon.

Norge har aldri hatt utbrudd av Afrikansk svinepest og vi føler nok at vi ligger et godt stykke unna begivenhetenes sentrum. Det er likevel mange grunner til å være årvåken. Sprer sykdommen seg ytterligere i Nord-Europa, kan land som Finland og Danmark være i faresonen. Blir griser i disse landene smittet vil sykdommen rykke enda noen skritt nærmere.

Det er likevel flere risikomomenter vi ikke må undervurdere allerede nå. En god del av de som arbeider i norsk landbruk kommer fra land med Afrikansk svinepest. Her er det viktig å ha kontroll på klær og skotøy, samt medbragt mat. Flere norske jegere drar på villsvinjakt i land hvor sykdommen herjer. Her gjelder de samme forsiktighetsregler som for utenlandsk arbeidskraft.

Import av grovfôr og strø fra land med sykdommen kan også være en fare. Smitterisikoen gjennom halm benyttet som strø til griser er fortsatt er uavklart.

Vår nabo Sverige har blitt et land med en stor villsvinpopulasjon, anslått til å ligge mellom 200.000 til 500.000 dyr. Denne populasjonen har spredd seg til Norge. Villsvin har spilt en sentral rolle i spredningen av sykdommen i Europa og er en fare for både å introdusere sykdommen og vil skape problemer ved en bekjempelse.

Sykdom kjenner ingen grenser. Afrikansk svinepest er et godt eksempel på denne påstanden. I tillegg er sykdommen meget krevende både å forbygge og bekjempe. Jeg er ganske sikker på at denne sykdommen vil ha stor betydning for både produksjon og marked for svinekjøtt i hele verden i årene som kommer. For Norge vil det være viktig å gjøre de riktige grepene slik at sykdommen ikke kommer til oss.

Neste artikkel

DSB setter døren på gløtt for fyrverkeriforbud