Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Storfekjøtt, klima og helse

Storfekjøtt kan og bør være en del av et variert kosthold også med tanke på klima og helse

Ammekyr og kalver på beite på Randøy i Hjelmeland. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Den senere tiden har flere kommet med innspill om et mer plantebasertkosthold, både av helsemessige årsaker og av hensyn til klima. Tyr er avls- og interesseorganisasjonen for norske storfekjøttprodusenter, og vi ønsker å ha en aktiv stemme i debatten.

I Norge har vi unike muligheter til å produsere kjøtt på lokale, naturgitte ressurser. Norsk avlsarbeid på kjøttfe baserer seg på sunne og bærekraftige verdier som gir friske og robuste dyr. Stor kapasitet til grovfôropptak har vært fokus i avlen siden det norske avlsarbeidet startet. Dette gir, sammen med grovfôrutnyttelse, optimal utnyttelse av grasressursene noe som gjør at ammekua blir en del av løsningen på de klimatiske utfordringene vi står ovenfor.

Drøvtyggere, først og fremst ammeku og sau, utnytter ressurser vi ikke kan utnytte på andre måter – nemlig utmarka. Det er også slik at 70 prosent av det dyrka arealet i Norge kun kan benyttes til grasproduksjon.

Tyr vektlegger også økt tilvekst og kortere framfôringstid i sitt avlsarbeid. En måned kortere framfôringstid gir en reduksjon i utslipp av CO2 på ca. 6 prosent pr. kg slakt.

Som nevnt er ammeku med kalv det storfeet som i størst grad kan utnytte utmarksbeite – dette er også et klimatiltak. På en skala fra 0 til 1 vil et gjengrodd område med skog ha en albedo (refleksjon av solstråler) på 0,15, mens et åpent beitelandskap med nysnø vil ha en albedo på 0,90. Refleksjonen fører til en redusert oppvarming og har dermed en positiv effekt i forhold til global oppvarming.

Når det gjelder rødt kjøtt og helse, så er den norske anbefalingen mellom 350 og 500 gram pr. uke – dette tilsvarer to til tre middager med rødt kjøtt og noe pålegg. I snitt spiser den norske befolkningen om lag dette. For hvitt kjøtt (fjørfe) er det ingen anbefalt mengde.

Kjøtt er tradisjonelt en viktig del av et variert kosthold i Norge. I mange sammenhenger har likevel kjøtt blitt sett på som mindre gunstig enn andre matvarer.

I mai 2018 publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) en over 2500 sider lang oppsummeringsrapport om 17 ulike kreftformer og hvordan kosthold, vekt og fysisk aktivitet kan påvirke risiko for disse. Det største funnet er at overvekt/fedme nå knyttes til 12 kreftformer. Etter røyking er det å ha en normal kroppsvekt den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge kreft. Dermed handler flere av rådene om å forebygge vektøkning.

Det er mer sannsynlig at det er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitetsnivå som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.

Annonse

Bearbeidet kjøtt knyttes, som tidligere, til økt risiko for tarmkreft. Det samme gjør et høyt inntak av rødt kjøtt. Men, WCRF påpeker videre i rapporten at det i økende grad virker usannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv er viktige enkeltfaktorer i å forårsake eller beskytte mot kreft. Det er mer sannsynlig at det er ulike kostholdsmønstre og fysisk aktivitetsnivå som i større eller mindre grad påvirker kreftrisiko.

Samtidig gjøres det en del forskning som viser at såkalt grasfôret kjøtt har en gunstigere fettsyresammensetning enn kjøtt fra kraftfôrbasert husdyrproduksjon.

Anna Haug, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), viser til amerikansk forskning som viser at forholdet mellom omega-6 og omega- 3 fettsyrer er 20 til 1 om kua fôres med maisbasert fôr. Men dersom det bare fôres med gras, er forholdet 2 til 1.

Hun er klar på at en ikke når anbefalt nivå av omega-3 ved å bare spise grassfôret kjøtt, og det beste er en kombinasjon av kjøtt og fisk. Videre understreker hun at tallene fra Amerika ikke kan overføres helt til norske forhold i og med at alt storfe i Norge får en del gras.

De gode omega-3 fettsyrene vi ønsker blir det mer av i kjøttet om vi fôrer storfe med gras. Dette fordi gras inneholder omega-3, og dyra selv kan omdanne dette til såkalt lange omega-3-fettsyrer som en også finner i fisk.

Animalia er Norges ledende fag og utviklings miljø innen kjøtt og eggproduksjon. På deres nettsider kan en lese om forskningsprosjektet «Sunnere storfekjøtt». Dette var et femåring prosjekt som ble avsluttet i 2017. Fokuset i dette prosjektet var hemjern og helse med spesielt fokus på tarmkreft. Ved oppstart av prosjektet var det basert på hypotesen om at hemjern i kjøtt kan fremme dannelsen av skadelige stoffer i mage- og tarmkanalen som øker risikoen for tykktarmskreft. Det ble avdekket til dels overraskende resultater.

Det var professor Bjørg Egelandsdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som ledet prosjektet. Forskningen foregikk ved NMBU og Nofima og var støttet av en samlet kjøttbransje.

Som sagt var den rådende hypotesen at hemjern i kjøtt kan fremme dannelsen av skadelige stoffer i mage- og tarmkanalen, såkalte reaktive oksygenforbindelser (ROS) og toksiske nitrosaminer. Disse stoffene øker risikoen for tykktarmskreft. Storfekjøtt ble valgt som råvare på grunn av prinsippet om at jo rødere kjøtt, jo mer hemjern. Storfekjøtt burde da være potensielt mer kreftfremkallende enn andre kjøttslag det spises mye av i Norge.

Overraskelsen var derfor stor da flere av delstudiene fant resultater som gikk på tvers av den rådende hemjernhypotesen. Det var særlig forsøkene med mus, og hvor man benyttet analysemetoder fra internasjonale ledende miljøer som støttet opp om at vi mangler mekanistisk forståelse.

Da laks og ulike kjøttslag ble «fordøyd» i den kunstige tarmen til Nofima kom storfekjøttet bedre ut enn andre muskelmatkilder med hensyn til dannelse av ROS-forbindelser.

Tyr mener at storfekjøtt kan og bør være en del av et variert kosthold også med tanke på klima og helse!

Neste artikkel

Ammekyr, klima og selvforsyning