Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Støres nei til salg av Norge

Skogpolitikken til Ap-leder Jonas Gahr Støre er basert på feilaktige forutsetninger, skriver Norskog-direktør Arne Rørå.

Får kritikk: Jonas Gahr Støre. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
Får kritikk: Jonas Gahr Støre. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix

«I Norge er det en viktig verdi at vi eier naturressurser sammen», skriver Jonas Gahr Støre i en gjestekommentar i Nationen 14.august. Han mener det er galt å selge «store deler av Norge» og han hevder at salg av skogsområder dessuten vil føre til at færre får tilgang til jakt, fiske og friluftsliv.

Det er riktig at Norge har en vesentlig lavere andel offentlig eid skog enn de fleste andre land. Men, er dette et problem? Faktisk er mye av norsk kultur bygget på den selveiende bonden som tar vare på og skaper næring av egne ressurser. På samme måte skiller vi oss fra resten av Europa ved at det er viktig for oss å eie vår egen bolig.

Statskog forvalter ca. 59.000 km2. Det utgjør ca. 20 prosent av Norges fastlandsareal. I Sør-Norge inkludert Trøndelag utgjør statsallmenningene det vesentlige av Statskogs eiendomsmasse. Dette er arealer som Statskog ikke eier, men forvalter på vegne av borgerne. De kan ikke selges. Som aktør i skognæringen er Statskog en nokså liten aktør, med 7 prosent av landets produktive skogareal og 3–4 prosent av avvirkningen.

Da Statskog i 2010 kjøpte Orklas 1,1 mill. daa store eiendom, foreslo den rødgrønne regjeringen at dette kjøpet skulle være betinget av et omfattende nedsalg av spredte teiger Statskog eide fra før for å gi grunnlag for effektiv drift, styrke foretakets økonomi og mulighetene for utbytte til eier, og styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og allmenninger.

Arronderingssalget var altså en bredt fundert ordning foreslått av den rødgrønne regjeringen. Salget ble konkretisert til å utgjøre 600.000 daa, noe som ville begrense netto økningen av Statskogs arealer til 500.000 daa. Til nå har Statskog solgt 400.000 daa, altså vesentlig mindre enn den rødgrønne regjeringens forslag. Nåværende regjering har vedtatt å utvide arronderingssalget til 750.000 daa etter forslag fra Statskog. Selv med denne økte rammen, vil Statskog få en netto arealøkning på 350.000 daa. Da Støre selv satt i regjering, var 600.000 daa passelig, når han er i opposisjon er 400.000 daa for mye. Ingen snakker om at den samlede løsning uansett innebærer en arealøkning. Argumentene om storstilt salg av «skogen vår» må være et forsøk på å skape alternative fakta.

Norskog mener at næringsutvikling og drift av skog og utmark best skjer gjennom privat eierskap. Derfor mener vi at et nedsalg av Statskogs arealer for å hindre for stor økning av statlig eierskap er bra, men enda viktigere er det at små og store private eiere får mulighet til å kjøpe tilleggsarealer og slik utvikle sin næringsvirksomhet. Det er stort sett lokale skogeiere som har kjøpt eiendommene, så dette betyr flere heltidsaktører i skognæringen og for kommunene betyr lokalt eierskap at skatteinngangen blir lokal.

"Det ville vært galt om skattepenger skulle brukes til å skaffe noen få billig jakt."

Annonse

Støre sier: «Skogen vi eier i felleskap gjennom Statskog, sikrer oss alle tilgang til jakt, fiske og friluftsliv.» La oss først fastslå en ting – det er allemannsretten og ikke Statskog som sikrer oss tilgang til friluftsliv, og denne er like sterk på privat som offentlig grunn.

Siden statsallmenningene er en helt egen eiendomskategori, bør man i debatten se på Statskogs ordinære eiendomsmasse. Dersom Statskogs eiendomsinnehav er en vesentlig forutsetning for nordmenns tilgang til jakt og fiske, må altså disse 10 prosent av landets areal, der de betydeligste arealene ligger i Nordland og Troms, være en svært kritisk faktor. Et slikt resonnement måtte jo også forutsette at nordmenn har liten tilgang til jakt og fiske i dag på privateide arealer. Støre argumenterer med at Statskog har lite areal, men påstår at det er dette arealet som sikrer nordmenn tilgang til jakt og fiske. Dette er en ren selvmotsigelse! Det er de private eiendommene som står for størstedelen av tilbudet av jakt og fiske og sikrer nordmenns adgang til disse ressursene. Hvis Støre er opptatt av folks adgang til jakt og fiske bør han heller spørre hvordan vi kan tilrettelegge for at private skogeiere skal øke sitt tilbud av jakt og fiske. Et godt tiltak er å fjerne mva på jakt hos private grunneiere slik at disse likestilles med Statskog, statsallmenninger, jegerforeninger m.fl. Denne diskrimineringen av privat eierskap gjør jakt på privat grunn 25 prosent dyrere enn fra andre tilbydere.

I media ser vi historier om at det betales høye priser for eksklusiv jakt på en del eiendommer. Dette er jaktopplevelser som prismessig ikke er tilgjengelig for den jevne nordmann. Det er ikke jakta som er dyr, men et omfattende tilbud av tjenester som transport, guiding, servering og overnatting som til gjengjeld utløser høy verdiskapning, sysselsetting og skatteinngang. Få eiendommer har egnede arealer og infrastruktur for å tilby slike produkter. Disse dyre jaktpakkene er en del av norsk virkelighet, men de utgjør en forsvinnende liten andel. Og alle vi andre har god tilgang til rimelig jakt og fiske.

Det er heller ikke slik at det er vesentlig billigere å fiske og jakte på Statskogs arealer. Statskog er meget dyktige til å tilrettelegge for jakt, fiske og friluftsliv, men tilbudet prises etter markedspris. Statskog er ikke prisledende, men jeg anslår at de f.eks ligger i de øverste 25 prosent av prissegmentet for elgjakt og bra er det. Det ville vært galt om skattepenger skulle brukes til å skaffe noen få billig jakt. Vi har større samfunnsutfordringer å bruke fellesskapets midler på.

Neste artikkel

Tines konkurrenter slår seg sammen – blåser liv i meieriforbund