Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Spis lørdagsbiffen med god klimasamvittighet

I den norske debatten er det det røde kjøttet som har vært definert som problemet.

Man kan spise biff og annet rødt kjøtt med god samvittighet, forutsatt at kjøttet er produsert på lokale ressurser. Foto: Johann Helgason / Mostphotos

En ny rapport viser at vi i Norden kan forsyne hele 37 millioner mennesker med mat dersom vi legger om vårt matsystem til bare å bruke lokale ressurser når vi produserer vårt kjøtt. Samtidig vil det økologiske fotavtrykket fra matproduksjonen bli redusert med 40 prosent.

Den globale matproduksjonen bidrar til store utslipp av klimagasser og andre miljøproblemer. Dyrehold står for store deler av utslippet. Mesteparten av klodens jordbruksland brukes til å dyrke dyrefôr, mens animalske matvarer i begrenset grad bidrar til klodens matforsyning.

Rapporten «Future Nordic Diets» viser at en overgang til et mer ressurseffektivt landbruk, hvor husdyr fôres opp på lokale beiter og restprodukter, vil gi som resultat en reduksjon av klimagasser fra matsystemer med over 40 prosent. Dette forutsetter en reduksjon av kjøttkonsumet med ca. 70 prosent. Likevel kan vi i Norge beholde dagens antall dyr på beite selv om en større deler av dyrkajorda vår brukes til korn, frukt og grønsaker.

Det meste av reduksjonen av kjøtt vil skje fra kjøttslag som fôres av importerte ressurser og menneskemat. En slik omlegging av kostholdet vil gi nok mat til at vi kan fø 37 milioner mennesker i 2030 i Norden. I tillegg vil en slik omlegging gjøre at vi kan beholde politiske målsettinger som et variert landbruk over hele landet og spredt bosetting. Vi kan i ogs oppnå et forbedret kulturlandskap, siden beite i utmarka må øke på bekostning av beite på fulldyra jord.

Ved en ytterligere omlegging til nærmest vegetarkosthold, vil man kunne oppnå hele 80 prosnet reduksjon av klimautslipp og fortsatt produsere nok mat til Nordens befolkning i 2030 til ca. 30 millioner mennesker. Derimot vil vi i Norge med et slikt landbruk ikke ivareta de samfunnsoppgavene som landbruket i dag har, som landbruk over hele landet, levende bygder, spredt bosetting og kulturlandskap.

• LES OGSÅ: Mange vil kutte i rødt kjøtt – men spiser mer

En endring av matproduksjonen er nødvendig og vil løse mange av miljøproblemene som matsystemene skaper, samtidig som vi fortsatt vil kunne spise oss mette.

Men vi må endre våre matvaner. I samsvar med andre studier om bærekraftig landbruk, så viser også denne studien at konsumet av animalske produkter må reduseres. Men det viktigste er hvordan kjøttet produseres.

Drøvtyggere er nødvendige for å utnytte lokale ressurser til mat, kulturlandskap og for å øke CO2 opptaket fra lufta. Husdyr som bare fôres opp på lokale grasressurser, beiter og restprodukter fra det øvrige landbruket bidrar derfor til en sunn og bærekraftig matproduksjon.

Dersom husdyrproduksjonen begrenses til dette vil man i det nordiske kostholdet kunne har kjøtt inntil flere måltider på uke, men hvor måltidet i større grad suppleres med andre råvarer.

I den norske debatten er det det røde kjøttet som har vært definert som problemet.

Annonse

Interessen for bærekraftig kosthold øker, men de råd som gis spriker. I den norske debatten er det det røde kjøttet som har vært definert som problemet. Denne studien viser at vi med fordel kan opprettholde andelen beitedyr, produsere mere mat og oppnå en stor klimagevinst. I denne studien er det kjøttslag som fôres på importerte forvarer og menneskemat (korn) man reduserer forbruket av.

• LES OGSÅ: Vi har et svært høyt kjøttforbruk – stikk i strid med kostholdsrådene.

Man skal ikke gå lang tid tilbake i tid i Norge for å finne et kosthold som inneholdt langt lavere andel kjøtt, ikke minst en daglig større variasjon ved at måltidet enten startet med en suppe eller ble avsluttet med en dessert. Forberedelser til og gjennomføring av måltidet opptok en langt større del av dagliglivets gjøremål.

Skal man få til en slik utvikling må våre politikkere våge å innføre virkemidler som stimulerer en sunn og bærekraftig matproduksjon basert på naturens premisser, og ikke på politisk ideologi.

Det er et offentlig ansvar å initiere en politikk som sikrer både god folkehelse og en matproduksjon som sikrer tilgang på nok og sunn mat til en befolkning, produsert på en slik måte at man ikke ødelegger livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner enten det gjelder matproduksjon eller klimaet.

• LES OGSÅ debattinnlegget: Utslipp er blitt et av de nye skjellsordene.

Enkeltmennesker har også et ansvar i sitt forbruksvalg men informasjon er for dårlig og kommersialiseringen av matvarehandelen er for stor til at alt kan basere seg på det frie markedet. Det samme er tilfelle med konsekvensene av feil forbrukervalg, både mht. helse og klima. Skal vi få til en bærekraftig matproduksjon som ivaretar både god helse og er samfunnsnyttig treng vi visjonære politikkere.

Imens kan du innta lørdagsbiffen din med god samvittighet, forutsatt at den er produsert på lokale ressurser.

Neste artikkel

Tredobla avlinga med klimatilpassing