Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogvern - bra for klima og biologisk mangfold

Skogvern er den viktigste metoden vi har for å bevare artsmangfold i skog, men bare 3 prosent av produktiv skog er vernet.

Ikke bare trær: Skogeierforbundet ser ikke skogen som økosystem, de ser bare trærne, skriver Arnodd Håpnes. Foto: Siri Juell Rasmussen

60 prosent av alle artene har skogen som levested. Halvparten av de rødlista arter bor her, og skogbruket var og er den største trusselen mot det fantastiske artsmangfoldet i skogene våre.

Bare 2,6 prosent av skogen er eldre enn 160 år. For svært mange rødlista skogarter er gammel skog deres leveområde. Derfor er vern av gammelskog viktig. Gamle skoger er også viktig i klimasammenheng som karbonlager. Flatehogst av gammelskog medfører store klimagassutslipp fra skogsjorda. Selv om arealet tilplantes kan det ta over hundre år før karbonregnskapet går i pluss.

Når Naturvernforbundet kritiseres av Skogeierforbundet (12. juli), så underslås viktigheten av vern for artsmangfoldet og kunnskapen om vern som klimatiltak. De hevder også at vern truer næringen, bla.a. i Nordland. Virkeligheten er annerledes. I Nordland viser tall fra Landbruksdirektoratet at hogsten i fylket har økt siden 2010, og at den i perioden 2014-2017 var historisk høy. På tross av vern.

Stortinget har vedtatt en målsetting om vern av 10 prosent av skogarealet. Politikerne forsto at mer skogvern er viktig både for biologisk mangfold og av klimahensyn. Politikerne skal ha ros for å ha gjort et kunnskapsbasert og klokt vedtak!

Skogen kan bidra i klimasammenheng, men ikke på den måten Skogeierforbundets næringspolitikere ønsker, med mer hogst og mindre vern.

For å nå målet må mer av den produktive og biologisk viktigste skogen vernes. Det beste må vernes først, og det er kvaliteten på områdene som må være førende for skogvernet, ikke hva som måtte være økonomisk mest lønnsomt for skogeier. Dessverre viser ordningen med frivillig vern at de biologiske kvalitetene i områdene som vernes går nedover. Samtidig vet vi at verneverdig skog hogges fordi noen skogeiere ikke ønsker vern. Det er problematisk når egeninteresse overstyrer kvalitetskravet i frivillig vern-prosessen.

Skogvern er nødvendig fordi:

• vern er den aller viktigste metoden vi har for å bevare unike skogtyper, spesielle arter og deres levesteder.

Annonse

• vi skal stanse tap av biologisk mangfold. Vi har internasjonale forpliktelse etter Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og naturmangfoldloven.

• for mange skogtyper og artsmangfoldet der er det livsviktig at en del skogområder får utvikle seg fritt på naturens egne premisser.

• verneområder er bufferområder ifht klimaendringer, naturlig genbank og evolusjonskilde

• vi trenger gode referanseområder for forskning, overvåking og undervisning, ikke minst er det viktig i klimaendringenes dramatiske tidsalder.

Skogbruket blir ikke bedre selv om næringen påstår at de driver bærekraftig. Kanskje tror de på det selv, kanskje ønsker de at politikere og andre skal tro på det, men sant er det ikke.

Skognæringens egendefinerte miljøstander som benyttes til selvsertifisering, er ikke god nok. Miljøkravene er til og med blitt svekket de siste årene, stikk i strid med skogøkologisk forskning. Næringen må bli kunnskapsbasert og bedre til å ivareta biologisk mangfold, sjeldne arter og naturtyper. I tillegg må mange miljøkrav styrkes, inkludert hensyn mot vann og vassdrag, der ødeleggende hogst skjer for ofte i de artsrike og frodige kantsonene. Skognæringen har alt å tjene på å bli bedre på miljøtiltak og det er helt nødvendig om de skal få aksept og troverdighet i samfunnet.

Skogeierforbundet gjentar påstanden om at «vern av skog ikke er et klimatiltak». Mye forskning viser det motsatte. Andelen flatehogst øker og det har en uheldig virkning på skognaturen og øker klimagassutslippene.

Skogeierforbundet ser ikke skogen som økosystem, de ser bare trærne. Men det er hele skogøkosystemet som er viktig som karbonlager, fordi mer enn 80 prosent av karbonet er lagret i skogsjorda. Relativt sett er lite karbon lagret i trærne. Vanlige metoder som flatehogst, grøfting og markberedning medfører store karbonutslipp fra hogstflata og det kan ta 90-150 år før et flatehogd areal igjen går i null. Hogges skogen etter 80 år så bidrar skogbruket negativt i klimasammenheng! Karbonregnskapet i skog må derfor inkludere de store utslippa fra jordsmonnet.

Vern av gammel skog og forlenget omløpstid i skogen som drives samt lukket hogst vil være tre viktige tiltak for å opprettholde og øke jorda som karbonlager. Bevaring av den eldste skogen gir størst klimanytten på kort og mellomlang sikt. Gammelskogen har sugd til seg CO2 og plassert det trygt i bakken i lang tid. Forskning viser at gammel, vernet skog fortsetter å binde karbon i svært lang tid, kanskje i flere tusen år dersom skogen ikke hogges.

Skogen kan bidra i klimasammenheng, men ikke på den måten Skogeierforbundets næringspolitikere ønsker, med mer hogst og mindre vern. Skognæringen må bli klimasmart og kunnskapsbasert. Fordi vern av skog er viktig både for artsbevaring og som klimatiltak.

Neste artikkel

Ender britenes «plan B» hos oss?