Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ser du villnis eller jordbruksareal?

Arealer ute av bruk blir av mange feilaktig ansett for å ikke være jordbruksareal lenger. Tilstanden på jorda kan fremdeles innfri kravet for fulldyrka jord.

Ubrukt, men ikke ubrukelig: Uslått areal i Haram. Foto: Mariann Tvete
Ubrukt, men ikke ubrukelig: Uslått areal i Haram. Foto: Mariann Tvete

Åker og beite har nok de fleste en formening om hva er. Men noen ganger skurrer det: For eksempel når et gjengrodd villnis er oppgitt som jordbruksareal i vår nasjonale kartbase over arealressurser. Eller når en ustelt eplehage er klassifisert som dyrka mark med god kvalitet. Hva er egentlig jordbruksareal og hva er ikke? Forskjellen kan ha stor betydning for grunneier og utgjøre store verdier.

Egnethet avgjør klassifiseringen, altså om det er dyrka jord eller ikke. Ved kartlegging av fulldyrka og overflatedyrka jord har det ingen betydning hva som vokser der. Det er hva jorda er egnet til, som legges til grunn: Kartet skal vise potensialet til jorda, ikke dagens bruk.

Utbyggere og andre som kan ha interesse av å få dyrka mark omklassifisert for lettere å få arealet omdisponert, viser ofte til at arealet ikke er i bruk. De kan bruke begrep som villnis og gjengrodd for å forklare hvorfor dette ikke er jordbruksareal lenger. Jeg velger å tro at det skyldes uvitenhet og manglende kjennskap til definisjoner og klassifikasjonssystem.

Alt jordbruksareal i Norge er nemlig registrert i henhold til et klassifikasjonssystem for arealressurser. Jordbruksareal er definert i tre klasser som forteller hva jorda er egnet til. Disse arealklassene legges til grunn ved omsetning av eiendommer, vurdering av konsesjonsgrenser og ved søknader om arealtilskudd.

Fulldyrka jord er ofte det folk flest vil kalle en åker. Arealet er dyrket til vanlig pløyedybde, kan brukes til å dyrke korn, poteter, grønnsaker og gras, og det kan fornyes ved pløying. Spesielt det siste kravet er verdt å merke seg, at jorda kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jord er jordbruksareal som ikke kan pløyes, men er ryddet og jevnet slik at det kan høstes maskinelt. Her kan det være for mye stein eller fjell til at jorda kan pløyes, men den kan gi gode grasavlinger.

Arealer ute av bruk blir av mange feilaktig ansett for å ikke være jordbruksareal lenger. Et jorde som ikke har vært brukt på noen år, gror igjen og kan se ut som et villnis. Når det vokser høyt gras, mjødurt, brennesle og kratt ligner det ikke lenger en åker. Det vi ser er imidlertid bare et resultat av bruken, eller rettere sagt mangel på bruk. Tilstanden på jorda kan fremdeles innfri kravet for fulldyrka jord. Om arealet kan fornyes ved pløying, kan det også lett tas i bruk som åker igjen. Overflatedyrka jord kan slås med maskin og raskt se ryddig ut. Arealet er ikke ubrukelig til matproduksjon, det er bare ute av bruk.

Arealet er ikke ubrukelig til matproduksjon, det er bare ute av bruk.

Innmarksbeite er den tredje typen jordbruksareal. Arealet kan være bratt, steinete og ha trær som gjør det umulig å bruke fôrhøster, det må høstes av husdyr som beiter. I motsetning til jord som kan pløyes eller høstes maskinelt, er det for vurdering av et innmarksbeite avgjørende hva som vokser der.

Kommunal landbruksforvaltning må kunne definisjoner og krav, da de har en viktig del av ansvaret for at kartene som viser jord- og skogressurser er korrekt oppdatert. De samme kartene brukes til konsekvensutredninger, arealplanlegging, lovsaker og i søknader om ulike tilskuddsordninger i jordbruket og bør derfor være etterrettelige.

NIBIO har fagansvar for arealressurskartet og merker en økt etterspørsel etter sakkyndiguttalelser, befaring og vurdering knyttet til arealgrenser i konsesjons- og odelslovssaker. Det kan være stor forskjell på salgsverdien om eiendommen utløser boplikt eller ikke. Da har det betydning om arealet er fulldyrka jord, eller om det ikke lenger er klassifisert som jordbruksareal.

Jordbruksareal er klart definert. Det er en felles betegnelse på areal som tilfredsstiller kravene til fulldyrka jord, overflatedyrka jord eller innmarksbeite i henhold til vårt nasjonale klassifikasjonssystem for arealressurser.

Gjengrodd villnis kan altså være dyrka mark. Ute av bruk til matproduksjon betyr ikke at arealet er ubrukelig. Noen ganger kan et par timer med plog eller fôrhøster utgjøre forskjellen på hvordan arealet blir oppfattet. Det skal ikke være lettere å få omdisponert jord som er ute av bruk enn den som er i bruk.

Neste artikkel

Åpent brev til kunnskapsministeren