Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rødt kjøtt og klima

Er det et problem? Er det så enkelt?

Problematisk? CO2 fra sau resirkuleres, metan brytes ned, påpeker kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase
Problematisk? CO2 fra sau resirkuleres, metan brytes ned, påpeker kronikøren. Foto: Bjarne B. Aase

Det har i den senere tid, og særlig etter framleggelsen av statsbudsjettet, vært en stor diskusjon om jordbrukets såkalte klimagass-utslipp, med særlig fokus på drøvtyggerne. Etter mange politikeres og medias mening utgjør disse et betydelig klimaproblem. Problemet skal bestå i at drøvtyggerne under fordøyelsen slipper ut metan (CH4), og at denne metanen hoper seg opp i atmosfæren og bidrar til global oppvarming, evt. klimaendring. Derfor: Slutt å produsere og spise rødt kjøtt (fra ku og sau), og bidra til å redde klimaet.

I denne tankerekken er det etter min mening minst to alvorlige feil: 1) Metan er riktignok en drivhusgass, med ca. 21 ganger effekten av CO2, men den brytes ganske hurtig ned i atmosfæren med en halveringstid på ca. 10 år, og går over til CO2 + vann. Derfor skjer det ingen økning av metaninnholdet fra drøvtyggere i atmosfæren hvis ikke antallet drøvtyggere i verden øker, og ikke noe tyder på at det skjer. Tvert imot fører den økte effektiviteten i husdyrproduksjonen til at antallet dyr stort sett går ned. Metanutslippet fra drøvtyggerne vil derfor ha omtrent samme effekt som CO2, ikke 21 ganger så stor.

2) Drøvtyggere (og andre dyr) spiser fôr som har vokst på jorden (ikke fossilt drivstoff!). Dette fôret, i stor grad gras, men også andre vekster (korn, soya, osv.), tar gjennom fotosyntesen opp CO2 fra lufta, på samme måte som f.eks. skog. Fotosyntesen er prosessen som produserer gras (eller korn eller tømmer) fra råstoffene CO2 fra lufta + mineraler + vann fra jorda. Energien kommer fra sollyset, og «fabrikken» er klorofyllet i bladene. Veksten av gras tar altså CO2 ut av lufta, og det er dette som senere slippes ut igjen, som CO2 og andre karbonforbindelser, som karbohydrater, proteiner, fettstoffer, m.v. Dette betyr at det aldri kommer mer ut til slutt som klimagassen CO2 enn det som kom inn i starten, og i praksis vanligvis noe mindre.

Enten dyrene dør en naturlig død ute i skog og mark, eller blir spist av andre dyr eller mennesker, er resultatet til syvende og sist det samme – et fullstendig kretsløp, hvor summen av det som slippes ut ved de ulike stadier motsvares av det som ble tatt opp på i starten ved vekst og fotosyntese. Netto utslipp av klimagasser fra dyrene er derfor i det lange løp lik null, eller kanskje i noen tilfeller sågar negativt. Dette kretsløpet er derfor veldig likt det som er fastslått for skog - det som etter hvert slippes ut av CO2, er kun det som ble tatt opp i starten.

Annonse

Det som etter hvert slippes ut av CO2, er kun det som ble tatt opp i starten.

Og slik må det jo nesten være. Det har levd millioner av drøvtyggere på jorden i millioner av år. Hvis disse var årsak til global oppvarming, i en skala som fremstilles nå i media og politiske kretser, ville vi ikke hatt en levelig verden i dag. Etter amerikanske forskeres vurdering var metan-utslippet fra drøvtyggerne som levde i nåværende USA da den hvite mann kom, ca. 80 prosent av dagens. Det var neppe noen global oppvarming fra disse den gangen – og heller ikke i dag.

Jordbruket har også en annen utslippskilde som er regnet som betydelig, nemlig lystgass (dinitrogenoksid, N2O) som bl.a. oppstår ved bruk av gjødsel, både natur- og kunstgjødsel. Men som utslipp kan det beregnes på tilsvarende måte som metan, fordi lystgass også er ustabilt og etter en viss periode brytes ned og spaltes i sine bestanddeler, nitrogen og oksygen. Som kjent er dette ca. 99 prosent av vanlig luft, og lystgass kan derfor i et lengre perspektiv ikke bidra til klimagass-innholdet i atmosfæren. Siden 1750 har innholdet av lystgass i atmosfæren bare økt med ca. 15 prosent, til tross for at kunstgjødsel i denne tiden er blitt oppfunnet og tatt i utstrakt bruk over hele verden, og befolkningen og dermed forbruket av mat er omtrent tidoblet. Bruk av gjødsel må i dag være på mange hundre ganger i forhold til i 1750. Jordbrukets bruk her har derfor trolig minimal betydning som klimagasskilde.

Hvor ideen til drøvtyggeres og jordbrukets store klimagassutslipp opprinnelig kom fra, er uvisst, men FN med sin klimakonvensjon (UNFCCC) og IPCC er trolig sentrale her. Dessverre er det i disse organer få som har kompetanse på vekst, biologi og kjemi, men desto mer på internasjonal politikk og økonomi. Det kan vel også være mulig at noen her har en politisk agenda, og bruker dette i den hensikt. Men uansett er hele ideen grunnleggende feil, og ikke basert på fakta.

Min konklusjon på dette er at drøvtyggerne ikke har fnugg av skyld for klimagassutslipp, og jordbruket nokså minimalt. Jordbrukets utslipp kommer i hovedsak fra bruk av fossilt drivstoff i maskiner og til transport, på samme måte som f.eks. anleggsbransjen og skogbruk, og aktørene betaler for dette i Norge en betydelig CO2-avgift, ca. kr. 2,50 pr. ltr. Dette i motsetning til internasjonal transport med fly og skip, som blir støttet med milliarder av den norske stat – ingen CO2-avgift, taxfree og diverse subsidier. En beskjeden personavgift oppveier på ingen måte dette. Her kan dagens norske myndigheter gjøre mye, hvis da man virkelig bryr seg om klimagassutslipp! Men det rammer jo kjernevelgerne, og det er nok mye verre enn klimagassutslipp.

Neste artikkel

Et nytt og bedre liv