Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen må stanse plastforurensingen

Plastforurensing er et av vår tids største miljøproblem. Greenpeace presenterer fem tiltak regjeringen bør innføre for å få bukt med problemet.

Plastforurensing har blitt vår tids miljøproblem, skriver Halvard Raavand i Greenpeace. Foto: Federico Marsicano / Mostphoto
Plastforurensing har blitt vår tids miljøproblem, skriver Halvard Raavand i Greenpeace. Foto: Federico Marsicano / Mostphoto

I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, om ikke forurensingen stanser. Ny forskning viser at 90 prosent av havoverflaten inneholder plast. Plastforurensing er et av vår tids største miljøproblemer. Også Norge har ansvar. I Norge alene, dannes det 8000 tonn med mikroplast i året. Nå må regjeringen ta ansvar.

Denne måneden behandles regjeringens avfallsmelding i Stortinget. Den inneholder mange fine ord og generelle tiltak, men skal vi få bukt med dette alvorlige problemet må det sterkere lut til. Derfor har Greenpeace identifisert fem tiltak som vi mener Stortinget blør innføre når meldingen behandles neste uke.

• LES OGSÅ: Slik endte livet til Odds lam

1) Gratis plastmottak: Norge er en kystnasjon og mye av plastforurensingen stammer fra småbåthavnene. Et første tiltak for å stanse plastforurensingen er derfor å pålegge plastinnsamling i alle småbåthavner. Mange redskaper fiskeflåten i dag bruker er av plast, enten det er garn, tau eller annet. Mye havner fortsatt i havet, men fiskerne har også vist seg svært flinke til å samle inn plast, om de får levere det gratis i havnene. Internasjonale og norske prøveordninger med gratis plastinnsamling fra fiskeflåten, har gitt gode resultater.

I avfallsmeldingen foreslår regjeringen å utrede nye ordninger. Greenpeace mener det ikke trengs flere utredninger. Alle småbåthavner bør pålegges å samle inn plastavfall gratis. Samtidig bør kommunene få tilskudd for tiltak mot plastforurensing.

• LES OGSÅ: Offshorefartøy vurderes til å rense havet for plast

2) Oppsamling og rensing av mikroplast: Mye av mikroplasten i havet stammer fra malingsrester og fra plastbåter som blir spylt om høsten. Slik kan det ikke fortsette. Vi kan ikke fortsette å spyle forurensingen på sjøen. Derfor må det stilles krav til oppsamling og rensing av mikroplast og andre miljøgifter fra avrenning av spyleflater i alle småbåthavner. Samtidig bør regjeringen øke støtten til strandryddeaksjoner og fisking og dykking etter “spøkelsesgarn”.

3) Forby kunstgress: Stortinget har etter initiativ fra SV påbudt siler rundt alle kunstgressbaner. Det er bra. Nå må Stortinget følge opp med forbud mot kunstgress av gummigranulat innen 2023, slik Arbeiderpartiet og SV har foreslått. Om klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen og regjeringen mener alvor, bør de forby kunstgressbaner av gummigranulat. Det finnes fullgode alternativer i kort, erstattes med miljøvennlige alternativer, i både nye og eksisterende baner.

4) Nye renseanlegg: Mange av de små plastbitene som fins i shampo og hudpleieprodukt føres gjennom avløpet via renseanlegget og ut i havet. Undersøkelser viser at det største avløpsrenseanlegget i Norge hver time får inn over én milliard bitte små plastbiter. Likevel mangler mange renseanlegg teknologi for rense ut mikroplasten. Millioner av mikroplastpartikler havner i havet. Derfor må det innføres krav om høyverdig renseteknologi som renser ut mikroplast.

Fem sørøst-asiatiske land står bak svimlende 60 prosent av verdens plastforurensning av havet.

Annonse

• LES OGSÅ: Hvert år går 950.000 tonn mikroplast ut i verdenshavene.

5) Gi en plastmilliard: Internasjonalt har Norge gått i spissen for en global nullvisjon for plastforurensing av havet. Visjoner er bra, men de må også følges opp med penger. For å oppfylle den globale nullvisjonen for plastforurensning, må Norge også bidra til tiltak internasjonalt. Fem sørøst-asiatiske land står bak svimlende 60 prosent av verdens plastforurensning av havet.

Ved å gi en “plastmilliard” til tiltak i disse landene kan man vise de at plastavfall er en ressurs som kan og må utnyttes, heller enn å kastes på havet. Grunnsteinen for en slik plastmilliard er allerede lagt, med et nyopprettet bistandsprogram – potten må bare økes. Dersom Stortinget bevilger en milliard kroner til å rydde opp i plastforurensing internasjonalt, kan andre land komme etter.

Dette er fem tiltak som virkelig vil monne. Men det er mye mer Norge kan gjøre. Som en stor hav- og sjønasjon må Norge også ta tak i de marine næringene. I dag bidrar både oppdretts- og fiskerinæringa til plastforurensning. Redskaper må merkes, slik at de som er ansvarlige for utstyr som går tapt kan bli ilagt sanksjoner.

• LES OGSÅ Torgeir Knag Fylkesnes sin kommentar De viktigste veivalgene vi står overfor som nasjon utspiller seg i havet.

Internasjonalt kan vi bane vei ved å forby bruken av unødvendig engangsplast, og på den måten redusere vårt enorme forbruk av plast. Omtrent halvparten av all plasten brukes kun en gang og bidrar enorme volumer av plast, som i altfor mange tilfeller ender opp i havet.

Norge må også pålegge storprodusenter av plast ansvar for at plasten blir resirkulert og ikke havner i havet, og jobbe for at en slik produsentansvarsordning blir en internasjonal standard.

Skal plastforurensningen stoppes må vi ta problemet ved roten, og sørge for at plastforbruket reduseres og at plasten ikke ender opp i havet eller naturen i første omgang.

Neste artikkel

Dyrene må få dekket sine naturlige behov