Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Reduser inntektsforskjellene mellom små og store bruk

Det er ingen produksjon i norsk jordbruk der det er så store inntektsforskjeller som mellom små og store kornbruk.

Korn: Det er for store forskjeller mellom små og store kornbruk, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Mariann Tvete
Korn: Det er for store forskjeller mellom små og store kornbruk, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Mariann Tvete

For 2015 viser referansebruk 23 (de 20 største kornbrukene), som er 870 dekar korn på Østlandet, vederlag til arbeid og egenkapital på 475.400 kroner per årsverk. Referansebruk 22 som er 235 dekar korn på Østlandet viser 115.900 kroner per årsverk.

Stortinget fastsatte i jordbruksmeldingen i fjor en målsetting om økt norsk matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Her er kornproduksjonen sentral, fordi vi langt fra er selvforsynt i Norge. Det er marked for en økning. Riktignok må vi vri dyrkingen noe over fra bygg og havre til hvete og proteinvekster, for i større grad å produsere de artene som markedet etterspør.

Strukturrasjonaliseringen i korn har vært forholdsvis sterk i en årrekke. Likevel er det slik at bruk med over 800 dekar korn kun utgjør fire prosent av kornprodusentene, men sju prosent av arealet befinner seg på bruk med over 800 dekar korn.

For hele landet har andelen kornbruk under 100 dekar sunket fra 46 prosent til 27 prosent på 17 år, mens andelen over 200 dekar har økt omtrent tilsvarende med 18 prosentpoeng. Det er samme trenden i de viktigste kornfylkene. Gjennomsnittsarealet i 2016 på de 11.149 registrerte brukene med korn var 265 dekar.

Det er betydelige stordriftsfordeler i korndyrking der det er flate store skifter, mens de mange små skiftene med forskjellig fasong, helling, dårlig drenering og som ligger skyggefullt til kan by på store utfordringer agronomisk og i form av det økonomiske utbyttet.

Korn er en vekst som er sårbar for vassjuk jord. Grøfting er spesielt viktig av hensyn til god jordkultur. Det virker positivt for å øke avlingene, redusere næringsavrenning til vann og vassdrag, utnytte næringsstoffer, fange karbon i rotmassen og å redusere klimagassutslipp.

I det økologiske miljøet for korndyrking i Norge opplever en at det går an å produsere en akseptabel avling med svært liten direkte tilførsel av gjødsel. Det finnes tidlige arter og sorter, spesielt bygg, som gir god avling på kort tid.

Kombinert med underkultur som hvitkløver og raigras, som kan vokse lenge utover høsten, kan dette innebære betydelig fangst med næring som kan komme til nytte i påfølgende vekstsesong.

Lupin, erter og åkerbønner er belgvekster som kan inngå i vekstskiftet. Dette er arter som skaffer seg nitrogen fra lufta og minsker behovet for produksjon av kunstgjødsel-nitrogen med basis i fossil energi. Ved bruk av husdyrgjødsel kan en i økologisk korndyrking oppnå utbytte tett opptil avlingsnivået i konvensjonell dyrking.

For hele landet har andelen kornbruk under 100 dekar sunket fra 46 prosent til 27 prosent på 17 år.

Annonse

Det er viktig å stimulere den økologiske korndyrkingen i Norge, fordi det er et udekket marked for de fleste arter. I tillegg er det elementer i økologiske driftsmåter som kan nyttes i konvensjonell dyrking.

En bedring av kornøkonomien ved årets jordbruksoppgjør bør i størst grad skje ved økning av arealtilskuddssatsene og i mindre grad ved en kornprisøkning i øre per kilo. Det må gjeninnføres trappetrinn for arealtilskudd korn. På den måten kan små kornprodusenter, som de siste årene har sakket akterut i forhold til de store, nærme seg de store kornprodusentene per årsverk.

Rett før 2014 var arealtilskudd korn differensiert med en sats for 0-800 dekar og en lavere sats for areal over 800 dekar. Denne differensieringen ble fjernet ved jordbruksoppgjøret i 2014.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil kreve at arealdifferensieringen i korn må gjeninnføres, for eksempel med en egne satser for 0-400 dekar, 400-800 dekar og over 800 dekar slik Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag også krevde i felleskravet ved fjorårets jordbruksforhandlinger.

I tillegg må driftsvansketilskudd innføres og oppveie for ulemper med de mange små vanskelig drevne arealer og hellende terreng der det for mange ikke eksisterer noe alternativ til korn.

Ved å gi inntektsøkningen i størst grad via arealtilskudd og i mindre grad via kornprisøkning oppnår en to viktige ting. 1) En legger opp til en rettferdig utjevning av inntektsnivået mellom ulike bruksstørrelser. 2) En reduserer behovet for å kompensere dyrere korn med bruk av budsjettmidler til prisnedskrivning.

Stimulansen til å produsere volum er uansett sterk nok, men den rette balansen mellom pris og arealtilskudd er viktig.

Neste artikkel

Fleire ungdommar vil oppleve gardslivet i sommar