Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Politikk uten klimafokus

Moreller: Bør komme fra Ulvik (bildet) og ikke fra Tyrkia, mener kronikøren. Foto: Mariann Tvete
Moreller: Bør komme fra Ulvik (bildet) og ikke fra Tyrkia, mener kronikøren. Foto: Mariann Tvete

Denne sommeren opplever bøndene i Sør-Norge sitt verste mareritt. Avlingene svikter. En fra før hardt presset næring mister store deler av inntektene sine. Slakteriene er fulle, og tilfeldigheter avgjør hvilke bruk som nå må nedjustere og på sikt kanskje legge ned virksomheten.

Krisen kom overraskende både for noen av bøndene selv og aller mest for landbruksmyndighetene. Det har sin menneskeskapte forklaring: I rapporten “En fremtid du ikke vil ha”, utgitt av agronomen Thomas Cottis for Framtiden i våre hender i 2015, dokumenteres det at klimaendringene først og fremst oppfattes som noe som vil gi mer matproduksjon i Norge. Ikke bare byråkratene har trodd dette, men også av fremtredende klimaforskere. De tar feil, noe denne sommeren har bevist.

Landbruksdepartementets sider er forøvrig befriende lesning. Her eksisterer Norge og norske bønder løsrevet fra naturgrunnlaget. Hør bare:

“Sentrale rammevilkår for mat- og landbrukspolitikken er den generelle økonomiske politikken, marknaden og handelspolitikken som følgje av WTO-avtalen og EØS-avtalen, og Stortinget si behandling av proposisjonar og meldingar til Stortinget.”

Et stabilt klima som gir noenlunde forutsigbarhet om temperatur og nedbør, er glemt. Det står heller ingenting om at matproduksjonen er er avhengig av det biologiske mangfoldet, biene, og insekter. Det er ikke tilfeldig. Vi er alle blitt vant til å ta naturgrunnlaget for gitt. Men det er farlig.

Bønder, ikke bare i Sør-Norge spesielt, men i hele verden, er de første som får føle klimaendringene på kroppen. Derfor er det på høy tid at vi sammenkaller alle landbrukets parter til krisemøter for å ruste oss best mulig til de klimaendringene som allerede er i gang, og til det som vil komme.

Tørke, flom og branner, kombinert med økende produksjonspress, er noe bønder verden over må belage seg på i årene fremover. I første omgang vil bøndene klage, og kreve mer penger og nye løsninger.

Annonse

Den kortsiktige løsningen er å importere mer fra andre land, noe som igjen legger mer press på arealer og miljøet andre steder. Prisene vil øke. Dette er ikke en solidarisk politikk. Det kan bli matmangel på nye og uventede steder, kanskje til og med i norske butikker. Det vil neppe bli enkelt å takle for en befolkning som bruker stadig mindre av inntekten på mat, og som er vant til å kjøpe mye mer enn de klarer å spise.

Vi fristes av moreller fra Tyrkia, epler fra Argentina, lammekjøtt fra New Zealand. Billig og alltid tilgjengelig. Resultatet er at vi kaster. En av åtte bæreposer med spiselig og lekker mat som handles i butikken kastes: Den kom aldri frem til forbrukernes mage.

Dagens modell for produksjon og forbruk av menneskemat er ikke bærekraftig. Det er ikke robust i en situasjon hvor klimaet endrer seg raskere og langt mer dramatisk enn noensinne så lenge vi har drevet med jordbruk på Jorden. Dagens oppvarming går 20 ganger raskere enn oppvarmingen etter forrige istid, sier Bjørn Samset ved Cicero. Nå må vi verne matjorda, og fokusere på klimatilpassing og utslippskutt.

I tiden fra forrige istid og frem til i dag har vi opplevd et svært stabilt klima, noe som har muliggjort jordbruk og oppbygging av velferd for en stadig økende globale befolkning. Dette vil ikke fortsette. Det vi ser starten på nå er en krise av ragnarokske dimensjoner, og det er på tide å mobilisere.

Landbruket selv bidrar også til økte klimagassutslipp. Husdyrhold står for 14,5% av globale utslippene, mer enn all verdens transport. I tillegg legger det animalske jordbruket beslag på enorme arealer, ferskvannsressurser og det bidrar til utarming av jordsmonnet og nedhugging av regnskog og nedbygging av livsviktige myrer. Derfor må en del av de ekstrabevilgningene som trengs for å skape et mer robust landbruk, også brukes på å kutte utslipp.

Landbruksministerens partifeller veksler mellom å avvise klimaforskningen, eller slå fast at det neppe har så mye å si. Partiet ser ut til å enes om at folk flest bør nyte sommeren.

Det må være fortvilende å høre slikt vrøvl for bønder og for miljøengasjerte folk i Høyre og Venstre, når det kommer fra regjeringspartiet som har ansvaret for den livsviktige matproduksjonen. Særlig når det nå har blitt tydelig for alle at Norge har en regjering som ikke vil eller klarer å mobilisere for å ta vare på den norske bonden og den norske matproduksjonen.

Neste artikkel

Tanker om sted i storm og stilla