Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt matproduksjon på norske ressurser

Landbruket har fått en marsjordre fra Stortinget. Målet kan, og må, nås. Men det krever oppfølging også fra politikerne, skriver kronikkforfatterne.

Nøkkelaktør: Økt selvforsyning, klimahensyn, dyrevelferd, redusert soyaimport og høy teknologisk utvikling er viktige mål, men krever en felles samfunnsinnsats, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
Nøkkelaktør: Økt selvforsyning, klimahensyn, dyrevelferd, redusert soyaimport og høy teknologisk utvikling er viktige mål, men krever en felles samfunnsinnsats, skriver kronikkforfatterne. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Ny stortingsmelding om landbruket ble vedtatt i april i år. Den konkluderte med at matproduksjonen skulle økes på norske ressurser. Landbruket har med andre ord fått en ordre av Stortinget om å skaffe mer mat til Norges befolkning.

I Norge produserer vi under halvparten av maten vi spiser, og folketallet øker. Med større matproduksjon vil sjølforsyningsgraden stige, noe som er viktig for en verden i endring. Både verdenssamfunnet og klimaet forandrer seg, og vi opplever naturkatastrofer som følge av sol, vind og nedbør.

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Skal vi lykkes med økt matproduksjon, må vi ta vare på matjorda og jordbruksarealenes produksjonsevne. Dette innebærer at landbruket må drives der naturressursene faktisk er, og at vi må ha et landbruk over hele landet. Økt matproduksjon krever mye av oss.

Den framtidige bonden må ha gode agronomiske kunnskaper slik at avling og ytelse per enhet optimaliseres. Det er helt nødvendig at den framtidige bonden tar agronomisk utdannelse, slik at framtidig gårdsdrift baseres på kompetanse fra nødvendig faglig kunnskap.

Forskning og utvikling holder i dag et høyt nivå og tempo, og det er et tankekors at stadig færre utdanner seg som agronomer i ung alder. Det er derfor avgjørende at samfunnet legger til rette for etterutdanning i voksen alder. I dag tar stadig flere agronomkurs som godt voksne, og behovet for slike kurs vil være der også i framtida.

Satsing på gode og kvalitetssikrede landbruksskoler et viktig virkemiddel for å nå målet om økt matproduksjon, og i Nord-Trøndelag må Mære landbruksskole fortsatt være et attraktivt sted å utdanne seg som bonde.

Mære landbruksskoles satsing på nytt storfefjøs, internat og ulike klimatiltak er positivt for rekruttering, for fylket og for norsk matproduksjon. Været blir villere, våtere og varmere, og Mære landbruksskole har derfor satt seg som mål å redusere klimautslipp fra landbruket i Nord-Trøndelag. De satser også på bedre utnyttelse av energiressursene på gården og økt lønnsomhet for gårdbrukeren. Sammen med Nord Universitet skal forskningsmiljøene styrke Nord-Trøndelag som et ankerpunkt for kompetanse og utvikling i norsk landbruk. Dette er en sterk satsing som krever politisk og økonomisk støtte og virkemidler.

Imidlertid er det ikke bare innen klima det er behov for forskning og utvikling. Tilsvarende er nødvendig også innenfor det tradisjonelle landbruket. Norge har lenge vært i verdenstoppen innen husdyravl, og både Geno og Norsvin er attraktive handelspartnere globalt. Dette viser at Norge har satset riktig og langsiktig gjennom mange år. Vi har avlet fram produktive dyr som er friske, robuste, og bruker lite antibiotika. Vi kan likevel ikke lene oss komfortabelt tilbake. Landbruket skal fortsatt videreutvikles, og ny kunnskap skal anvendes til det gode for bønder, dyr, klima og forbrukere.

"Klimaendringene er vår tids største utfordring."

Annonse

Innenfor planteproduksjon er det også stor forskningsaktivitet. Testing av nytt plantemateriale som gir økt avling i forsøk skal i neste omgang prøves hos bonden. Her møter det nye utfordringer, blant annet tungt utstyr og jordpakking under våte forhold. Dette kan begrense vår evne til å ta ut merverdi som det nye plantematerialet har potensial til, i form av økt avling og matproduksjon, klimatilpasset produksjon, bedre jordstruktur og bedre økonomi. På dette feltet ser vi fortsatt behov for en forskning som møter utfordringene sammen med bonden. Vi trenger kunnskapsformidling som når ut og bidrar til kompetanseheving på den enkelte gård, slik at avlinger bedres og matproduksjonen øker.

Forskningsmiljøene er i sin tur avhengig av at elever og studenter fortsatt tiltrekkes landbruksutdanningen. Mære landbruksskole og Nord Universitet skal utdanne gårdbrukere og rådgivere innen plante- og husdyrproduksjon. Utdanning og forskning må utvikles parallelt, slik at kompetansen til framtidsbonden er oppdatert og nyttig med hensyn til gårdens produksjonsevne.

For at vi skal klare å øke matproduksjonen i Norge må vi ta vare på den matjorda vi har. Det vil si at matproduksjonen må skje i alle deler av landet. Der det ikke er mulig å dyrke korn må det dyrkes gress. Kanaliseringspolitikken er et effektivt og viktig virkemiddel for norsk landbruk, og vil være det også i framtida.

Det samme gjelder utmarksressursene våre. Vår største mulighet for økt matproduksjon ligger i bedre ressursutnyttelse av utmarka. Dette krever at politikk og lovverk legger til rette for beitebruk, slik at beitedyra kan være i utmarka uten at rovdyra spiser dem opp. Slik situasjonen er i dag er det store beiteressurser som ikke utnyttes, ressurser vi kunne anvendt for å øke matproduksjonen.

I Norge er kun tre prosent av jorda dyrket areal. Matjorda er en viktig ressurs som ikke må omdisponeres til andre formål. Likevel ble det i perioden 2004 til 2015 årlig bygd ned 8000 dekar matjord. Denne jorda er tatt ut av drift for å gi plass til vei, jernbane og bygninger. Her i Trøndelag vil vi møte store utfordringer med matjord når det skal bygges ny E6. Dyrkajorda vår må ha fokus, og vi må ha et strengere krav til jordvern i framtida.

For at landbruket fortsatt skal produsere og imøtekomme nye generasjoner med gårdbrukere er vi avhengig av at det er mulig å oppnå ei rettferdig inntekt på samme nivå som andre yrkesutøvere. Hvis vi feiler å nå dette målet vil de med best kompetanse velge seg et annet yrke. Inntekt er og blir viktig, og uten gårdbrukere reduserer vi norsk matproduksjon ytterligere.

Stortinget etterspør økt norsk matproduksjon på norske ressurser. Vi skal øke selvforsyningsgraden vår, ta hensyn til klima og dyrevelferd, redusere soyaimport, og holde en høy teknologisk utvikling og standard. Dette er viktige mål for et bærekraftig landbruk. Men det er også strenge premisser for selvstendige næringsdrivende bønder. Bondesamfunnet i Norge har i alle tider etterfulgt storsamfunnets krav og ønsker for matproduksjon. Da må de folkevalgte legge til rette for økt utnyttelse av utmarksressursene og tilby gode økonomiske rammer for framtidas bønder.

Neste artikkel

Kautokeino-ordfører skeptisk til krav om elbil i offentlige anskaffelser