Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norske byggeklosser

Hva er vitsen med hytte om den har alt det huset eller leiligheten din har?

Hytteby?: Ønsket om hytte på fjellet er stort. Men bør det være fritt fram for hyttebygging i skog og fjell? Her fra Eggedalsfjellet i Buskerud. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Hytteby?: Ønsket om hytte på fjellet er stort. Men bør det være fritt fram for hyttebygging i skog og fjell? Her fra Eggedalsfjellet i Buskerud. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Tiårets påske er nettopp over, i alle fall i store deler av Sør-Norge. Ikke uventet melder eiendomsmeglere at etterspørselen etter fjellhytter nærmest har eksplodert.

Det blir neppe trangt om plassen, ettersom Norge er grisgrendt. Men konflikter mellom vern, ressursutnyttelse og omfang kommer likevel til å øke på.

Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn dro derfor i gang en viktig debatt da han før påske slo alarm om norsk hyttebygging, eksemplifisert ved Flå kommune. Rundt 1800 hytter skal bygges i det som Rieber-Mohn kaller områdets siste store villmark, inn mot Vassfaret.

Nationens Hans Bårdsgård hadde den 27. februar en morsom og spiss kommentar om saken. Under tittelen "Nikkersbu og proletarpalass" harselerer han lett med Rieber-Mohn, og hevder at Rieber Mohn drar stigen opp etter seg, og vil nekte andre de samme gleder han har.

Jeg ser av innlegg i Aftenposten at Rieber Mohn selv peker på at hans hytte på 40 kvadratmeter (uten vann og strøm) er ca. 8 km unna det planlagte nye storfeltet. Uansett har han samme rett som alle til å mene noe om naturforvaltning.

Ifølge Bårdsgård er begrepet villmark villedende (ho, ho), ettersom «...i virkeligheten har "villmarka" både høyspentmaster, hytter og aktiv skogsdrift.»

Bårdsgård ser dessuten kampen om hyttebygging som «en klassekamp». I den sammenheng drar han fram Tvergastein, filosofen Arne Næss' hytte ved Hallingskarvet, som «skjemmer høyfjellet i mils omkrets». Men brukeren hadde «de rette holdningene». «Mangel på strøm og innlagt vann oppveier visuell forurensning.»

• LES OGSÅ: Si meg hvor du har hytte, og jeg skal fortelle deg hvor du ikke vil ha flere av dem.

Dette er morsomt, slentrende og holder meget godt som en ‘petit’ eller et kåseri. Det konstrueres en «fiende», som er eliten, i form av en eksentrisk filosof, en kjent offentlig person, eller rikfolk fra byen. Det gjør seg i en avis med et tydelig distriktsperspektiv.

Men debatten om hva vi vil med norsk hyttebygging og norsk natur, er viktig. Det dreier seg både om vårt forhold til det vi dypest sett er forbundet med, naturen, og demokratiske og forvaltningsmessige spørsmål.

Jeg skjønner godt at Flå ser utviklingsmuligheter i hyttemarkedet. Fra å være en fraflyttingskommune for ca. 15 år siden, vokser de nå. Med Olav Thon og et par andre investorer på laget, synes fremtiden rosenrød. Thon, som hater byråkratiets langsomme kvern, må ha vært fornøyd da det tok bare to måneder å få behandlet byggesøknad for McDonalds, etter at Thon lenge hadde jobbet hardt med å overtale denne multinasjonale giganten å etablere seg i bygda.

Med Olav Thon og et par andre investorer på laget, synes fremtiden rosenrød.

Annonse

Thon får for øvrig prosenter av burgersalget. (Hvor ble det av den kortreiste lokalmaten?) Siden den gang har Thon investert nærmere 100 millioner kroner i bjørneparken i Flå. I tillegg har han bygd kjøpesenter, hotell, bidratt til den omtalte McDonald’s restauranten, jakt- og fiskesenter og et nytt leilighetskompleks. Alt dette ifølge en større artikkel i Dagens Næringsliv i 2012. Med optimistiske og hyggelige karer som Thon, og andre, er det vanskelig for den jevne kommunepolitiker å ha motforestillinger.

Buskerud fylkeskommune hadde innsigelser i hyttebyggingssaken, men ble i liten grad hørt.

Selv har jeg som godt voksen kjøpt meg hytte i Eggedal, ikke så langt unna Flå. Hytta er fin, bygd i 1989, uten vann. Men grunneier mener at jeg bør rive «skaberakket», og bygge en helt ny, og større hytte, i to etasjer. Han har de riktige kontaktene og kan fikse det hele, og lurer på hva jeg har råd til. Så kan jeg sitte på verandaen der oppe, og skue utover.

Men stopp en halv: Det holder at jeg kan sitte på verandaen i min OBOS-leilighet i Oslo. Jeg har ikke dratt inn i naturen for å fjerne meg fra den – høyt oppe i en jålete ‘uppistugu’. Men det er en klondykestemning der ute. Olav Thon, og grunneiere, er driftige folk. De vil det beste. Men deres iver velter ikke bare store lass utover landskapet, den risikerer også å rive opp mange små tuer.

Det blir folksomt i fjellområdene i Flå kommune. Det omtalte Vassfaret blir gjerne assosiert med Mikkel Fønhus og hans naturromantiske verden. Han hadde et lite småbruk, akkurat som Rieber Mohn har en liten hytte. Men Fønhus mente at det ble for mye bygging i fjell og natur, for mye moderne bekvemmeligheter og for mye stakkato halsing etter ‘fremskrittet’.

• LES OGSå debattinnlegget: Er det bare penger i kassa som teller for distriktskommuner?

Flå kommune gjør det en god kommune skal gjøre; de sørger for seg og sitt. Fremskrittet er sikret. Men kan det bli fint, med nye hyttedrabantbyene opp mot fjellgrensa? Vil ikke ett og annet Tvergastein være en svært liten visuell forurensning i forhold til slikt?

Det er mye skau her til lands. Og det bygges mye. Vi nærmer oss en halv million hytter. Og de fleste nye hytter er store som hus. Hva er vitsen med hytte om den har alt det huset eller leiligheten din har?

Nei, blir det for mye ‘by’ i fjellet, med store toetasjes hus, selger jeg nok hytta mi. Og går tilbake til DNTs fine tilbud. Også jeg, som hytteeier, må kunne tillate meg en slik større hvelving over tankekartet mitt.

Neste artikkel

– Beitenæringane må samordne seg for å overleve