Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge – et hestehode bak

Vi har også en moralsk forpliktelse til å behandle dyr godt, og i hestens tilfelle bedre enn det som gjøres i dag, skriver leder Inger Lise Andersen i Rådet for dyreetikk.

Velferd: Forskriftene for velferd for hest er ikke gode nok, skriver Inger Lise Andersen i Rådet for dyreetikk. Foto: Siri Juell Rasmussen
Velferd: Forskriftene for velferd for hest er ikke gode nok, skriver Inger Lise Andersen i Rådet for dyreetikk. Foto: Siri Juell Rasmussen

Vi mennesker har en rekke behov, både fysiske og psykiske. Vi har for eksempel behov for å spise og drikke, behov for trygghet og behov for å være sammen med andre mennesker. Mange av disse behovene får vi – i alle fall i et land som Norge – dekket med største selvfølgelighet. Behov er imidlertid ikke unikt for mennesker og forskning har vist at dyr deler mange av de samme behovene som oss.

Ettersom våre husdyr ikke er i stand til å ivareta egne behov på lik linje som mennesker, er deres behov beskyttet av lover, og da særlig dyrevelferdsloven. Den norske dyrevelferdsloven fra 2010 inneholder prinsipper og bestemmelser om hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr. Loven er imidlertid generell og overordnet, og inneholder få spesifikke krav til dyreholdet.

For å sikre god behandling av dyr, er det derfor utviklet detaljerte forskrifter for hvordan ulike dyrearter skal holdes, deriblant storfe, småfe og hest. Kunnskap om dyrs behov er i stadig utvikling. Økt kunnskap om hesters behov for mosjon og sosial kontakt viser at forskrift om velferd for hest ikke er godt nok utformet på disse områdene.

Dyrs behov kan grovt sett deles i to kategorier; elastiske og uelastiske. Mens de elastiske behovene er mindre viktige for dyrene, er de svært motiverte for å dekke sine uelastiske behov. Dersom disse ikke tilfredsstilles, har det klare og målbare negative konsekvenser for dyrenes utvikling og velferd.

Et eksempel på et uelastisk behov hos hest er mosjon. En viltlevende hest bruker 60–70 % av tiden sin på å spise mens den er i konstant bevegelse, 20 % på å stå, 10 % på å ligge og 10 % på andre aktiviteter. Til sammenligning bruker en frisk hest som står oppstallet alene på boks 15 % på å spise, 65 % på å stå, 15 % på å ligge og 5 % på andre aktiviteter. I tillegg er det utbredt bruk av spiltau i Norge. Ettersom hest på spiltau står oppbundet, begrenses hestens muligheter for mosjon ytterligere enn ved bruk av boks, og er derfor svært uheldig.

Et annet uelastisk behov for hesten er det sosiale behovet. Hesten er et utpreget flokkdyr. Jo mer sosial kontakt som tillates, desto mer tid bruker den på sosiale aktiviteter. Sosiale bånd som etableres og opprettholdes på denne måten skaper trygghet og velvære, og atferden i seg selv setter dyret i en positiv emosjonell tilstand. Forskning har vist at hester som er sosialt isolerte, altså uten mulighet for fysisk sosial kontakt, har dårligere læringsevne, reagerer oftere med frykt, aggresjon og er vanskeligere å håndtere. Vi har også en moralsk forpliktelse til å behandle dyr godt, og i hestens tilfelle bedre enn det som gjøres i dag.

Den norske forskriften om velferd hos hest dekker ikke disse grunnleggende behovene tilstrekkelig for hesten. Mens det eksempelvis er forbudt å binde kalver og griser enkeltvis, er det fremdeles akseptabelt å binde opp en hest i et spiltau og gi den bare to timer fri bevegelse alene i en liten luftegård daglig. Danmark vedtok et forbud mot spiltau allerede i 2007, så her ligger vi langt etter vårt naboland.

«Danmark vedtok et forbud mot spiltau allerede i 2007, så her ligger vi langt etter vårt naboland.»

Annonse

Som en konsekvens av mangelfullt regelverk, blir også behovet for mosjon og sosial kontakt i for liten grad tatt hensyn til av mange hesteeiere. Individuell oppstalling og skepsis til gruppehold er godt plantet i hesteeiernes holdning og tradisjon, og mange har vanskelig for å se for seg hvordan en hest kan prestere samtidig som den skal ha et eget, sosialt hesteliv. Er det etisk forsvarlig å overse så fundamentale og grunnleggende behov hos et dyr?

I dagens forskrift om hold av hest er det paragrafer som tydelig begrenser hestens rett til å få dekket behovene for mosjon og sosial kontakt. Rådet for dyreetikk foreslår derfor følgende endringer:

• I gjeldende forskrift står det at alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon i egnet luftegård eller på beite. For å bedre ivareta hestens behov, foreslås det en spesifisering om at mosjon skal skje med fullverdig sosial kontakt med minimum en annen hest i minst to timer hver dag. Dersom dette viser seg vanskelig på grunn av aggresjonsproblemer og/eller av helsemessige årsaker, kan det gjøres unntak fra regelen.

• Spiltau skal ikke lenger skal være godkjent som permanent oppstalling for hest, men skal kun benyttes i behandlingsformål.

Dyrs velferd må sikres gjennom lovgivning. Samtidig er det viktig å huske at lovene kun er minimumsstandarder. For eksempel står det i retningslinjene til forskrift om velferd hos hest at utearealet må ha størrelse og utforming som gir hestene mulighet for mosjon, også i høyt tempo. En luftegård på 30 x 10 meter umuliggjør imidlertid «høyt tempo», selv om størrelsen tilfredsstiller anbefalingen. Hesteeiere oppfordres derfor til å gå utover minstekravene og til å sette hestens behov i høysetet.

Neste artikkel

Mattilsynet foreslår nye tiltak som kan koste opptil 2 millioner kroner