Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nasjonal dugnad for Matnasjonen Norge

Norge skal være en internasjonal matnasjon. Det krever samarbeid og ressurser.

Offisiell: Ingen grunn til ikke å servere klodens beste ost fra Tingvoll til utenlandske gjester, skriver kronikørene. Foto: Alexander Hagstadius.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har tatt viktige initiativ for å utvikle og synliggjøre Norge som et land som kjennetegnes av unike matopplevelser. I strategien for reiseliv basert på landbrukets og reindriftens ressurser som ble lagt fram i fjor sier han at «Noreg skal vere ein internasjonal anerkjend matnasjon med tydeleg lokal og regional identitet.» Landbruks- og matdepartementet har invitert til samarbeid om å løse denne viktige oppgaven og har her uttalt: «I dette arbeidet vil regjeringa trekkje veksel på innspel frå ei samla matnæring, inkludert mellom anna råvareprodusentar, industrien, lokalmataktørar, kokkar og reiselivet»

Statsråd Dale vil om noen dager formulere oppgaven med å videreutvikle Matnasjonen Norge på IGW i Berlin. Vi i Nettverk for norsk mat- og drikkekultur er glade for at departementet har invitert til et bredt samarbeid om den viktige samfunnsoppgaven det er å utvikle og løfte Matnasjonen Norge.

Samtidig vil Nettverk for norsk mat- og drikkekultur understreke at dette er en meget krevende og langsiktig oppgave. Forutsetningen for at Dales ambisjoner skal lykkes er at vi får etablert et samarbeid med en bred forankring både i næringene knyttet til norsk matproduksjon og med en bred folkelig forankring i frivillige organisasjoner og kulturorganisasjoner. Videre må vi få til et forpliktende samarbeid som i første omgang må vare over en 3 til 5-årsperiode dersom det skal oppnås resultater av varig verdi. Et vellykket møte og en god pressedekning i Berlin har liten verdi dersom vi ikke får etablert en nasjonal dugnad med tilfredstillende finansiering for å løfte Matnasjonen Norge.

Like viktig er det at vi erkjenner at norsk mat- og drikkekultur i dag er lavt prioritert. Det kommer til uttrykk på flere måter. For det første: Kulturrådet har så langt ikke støttet opp om denne del av kulturarven. For det andre: Når representanter for Regjering og Storting er gjester i andre europeiske land er det selvsagt at det er vertslandets mat- og drikkekultur som preger måltidene og menyene. Når det offisielle Norge er vertskap preges menyene ofte av det utenlandske kjøkken og utenlandske drikkevarer. Vi har en lang veg å gå for å etablere Matnasjonen Norge med de mål Jon Georg Dale trekker opp på regjeringens vegne. Norsk mat- og drikkekultur er en viktig del av den immaterielle kulturarven. Gjennom ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarv har Norge internasjonalt forpliktet seg til en større forståelse for kulturarvens immaterielle sider.

Nettverk for norsk mat- og drikkekultur ble etablert i juni i år for å gi norsk mat- og drikkekultur en helt annen og sterkere prioritering. Nettverket er et samarbeidsprosjekt mellom i alt 12 landsdekkende kulturorganisasjoner, frivillige organisasjoner og næringsorganisasjoner. Disse organisasjoner har alle en sterk tilknytning til norsk mat- og drikkekultur gjennom kulturell, frivillig og næringsmessige virksomhet. Våre organisasjoner har tilsammen vel 30 000 medlemmer. Gjennom sitt organisasjonsnett, sine lokale aktiviteter, medlemstidskrifter og sine nettsider har de et meget stort og omfattende formidlingsnett som det er enighet om å bruke aktivt i formidlingsarbeidet..

I Nettverket deltar en rekke sentrale organisasjoner som representerer produksjon, salg og foredling av norske mat- og drikkevarer. Skal den gode utviklingen av lokale mat og drikkeprodukter som har skjedd de siste 25 år videreføres må også mat- og drikkekulturen bedres. Dette er helt sentralt slik HANEN og Bryggeri- og drikkevareforeningen ser det.

"Når det offisielle Norge er vertskap preges menyene ofte av det utenlandske kjøkken og utenlandske drikkevarer."

Annonse

Vi tror at det mest hensiktsmessige vil være å utforme et kortfattet dokument som grunnlag for å løfte Matnasjonen Norge. For Nettverkets arbeid har vi nedfelt våre mål og prioriteringer i et Manifest. Her er det slått fast at Nettverk for norsk mat- og drikkekultur skal styrke mat- og drikkekulturens plass i det samlede kulturbegrepet, være en aktiv målbærer for mat- og drikkekultur overfor myndighetene og gjøre vår nasjonale mat og drikkekultur kjent i befolkningen.

Siktemålet med vårt Manifest har vært å fange opp de prioriteringer som ligger i Landbruks- og matdepartementets prioriteringer for å løfte Matnasjonen Norge. Vi er derfor åpne for at vårt manifest kan inngå som grunnlag for et bredere samarbeidsprosjekt og er selvsagt åpne for å gjøre endringer og tilpassinger.

Nettverk for norsk mat- og drikkekultur mener at det vil være en avgjørende styrke at vi får til et nytt og unikt samarbeid der kulturorganisasjoner, andre frivillige organisasjoner, næringsorganisasjoner og næringsinteresser inngår i samarbeid med myndighetene. Et folkelig og nærings engasjement er det som må til for å skape endringer over tid. På de aller fleste områder har myndighetene og organisasjonene sammenfallende mål. I noen sammenhenger vil imidlertid frivillige organisasjoner måtte ha en selvstendig rolle, og samarbeidet må også ta høyde for dette forhold.

Frivillige organisasjoner deltar på mange områder i dagens norske samfunn i oppfølgingen av viktige samfunnsoppgaver med økonomisk støtte fra myndighetenes side. Nettverk for norsk mat- og drikkekultur ønsker å delta i arbeidet med den samfunnsoppgaven det er å bygge Matnasjonen Norge. Dette er imidlertid en samfunnsoppgave som det er nødvendig at myndighetene støtter opp om økonomisk. Vi håper og tror at landbruks- og matminister Jon Georg Dale vil invitere oss inn i en reell dugnad som kan løfte Matnasjonen Norge.

Neste artikkel

SV: – Posten skal gå med post, ikke med overskudd