Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Konkurranse på like vilkår i dagligvaremarkedet

Vi forventer handling som bidrar til konkurranse på like vilkår i Norges største og viktigste marked, skriver Virke-direktør Torstein Schroeder.

Selge alkohol?: Servicehandelen dekker mange av de samme behovene som dagligvarebutikkene, skriver kronikkforfatteren. Men får likevel ikke selge alkohol. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I disse dager avsluttes høringsrunden i anledning regjeringens utredning om etableringshindringer i dagligvaresektoren. Dersom politikerne mener alvor med sitt ønske om økt konkurranse i dagligvaremarkedet, må det legges til rette for at flere aktører kan utvikle fullverdige nærbutikker med et komplett vareutvalg.

Over tid har skiftende regjeringer vært bekymret for konkurransesituasjonen i det norske dagligvaremarkedet. Også den sittende regjeringen har uttrykt et ønske om mer og sterkere konkurranse, og gjennom en utredning foretatt av konsulentselskapet Oslo Economics har man fått forelagt mer informasjon om hvordan man kan få dette til.

De politiske virkemidlene for å oppnå økt konkurranse i det norske dagligvaremarkedet er i utgangspunktet relativt begrensede. Markedet er et såkalt ikke-regulert marked der myndighetene ikke har tradisjon for direkte inngripen. Samtidig er det nettopp forhold av direkte markedsmessig betydning, som stordriftsfordeler i innkjøp, tilgang til lokaler og vertikal integrasjon som ifølge rapporten trekkes frem som de mest sentrale etableringshindringene.

I tillegg er selvsagt dagens landbrukspolitikk av stor betydning, ettersom importvernet gjør det vanskelig for å potensielle nye utenlandske dagligvareaktører å utnytte volumgevinster i innkjøp fra andre land.

Rapporten peker imidlertid på enkelte politiske forhold av direkte betydning for konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Et sentralt poeng som fremheves tydelig er at dersom en regulering fører til ulike rammebetingelser for ulike markedsaktører, kan dette redusere muligheten for at tilgrensende næringer kan etablere konkurrerende virksomhet. Som representanter for den norske KBS-næringen har vi over tid gjort myndighetene oppmerksom på dette i forlengelsen av at dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner konkurrerer om de samme kundene, men har ulike rammebetingelser knyttet til hvilke varekategorier som tillates omsatt.

I Norge omsetter dagligvarehandelen alkoholholdige drikkevarer i gruppe 1 for nær 12 milliarder kroner per år. Til sammenligning omsettes det på årlig basis brød for omtrent 5 milliarder kroner. Målt ut fra omsetningstall per butikk, utgjør alkoholholdige drikkevarer den desidert største varekategorien. I tillegg er den viktig for å oppnå verdifull tilleggsomsetning. Men mens dagligvarebutikker nærmest ved automatikk gis salgsbevilling fra den enkelte kommune, har kiosker og bensinstasjoner per i dag et statlig forbud mot å få innvilget søknader om salg av alkoholholdige drikkevarer i gruppe 1.

Konsekvensen av alkoholforskriftens forbud er at servicehandelsaktørene som er de nærmeste, og sannsynligvis eneste, som kan utfordre de etablerte dagligvareaktørene, gis en konkurransemessig ulempe i timilliardklassen. Eller for å uttrykke det med en metafor fra idrettsverden: millimeterrettferdighet er byttet ut med milliardurettferdighet i en konkurranse der dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner deltar i samme mesterskap – og der noen (som følge av dagens regelverk) er dømt til å tape allerede før konkurransen er i gang.

"Konkurransetilsynet advarte i sin tid mot dagens salgsbevillingsforbud for KBS-næringen."

Annonse

Konkurransetilsynet advarte i sin tid mot dagens salgsbevillingsforbud for KBS-næringen. Ved flere senere anledninger har tilsynet også anbefalt at dagens forbud bør oppheves for å styrke konkurransesituasjonen i det norske dagligvaremarkedet.

Vi registrerer at Oslo Economics gjør tilsvarende vurderinger som Konkurransetilsynet i sitt ferske faktainnspill til myndighetene, og gjennom rapporten peker på at servicehandelen dekker mange av de samme behovene som dagligvarebutikkene. Vi tolker dette som tydelig støtte til vårt krav om konkurranse på like vilkår fra noen av landets fremste eksperter på fagområdet for konkurranseøkonomi.

Dersom politikerne mener alvor med sitt ønske om økt konkurranse, må det legges til rette for at også kiosker og bensinstasjoner kan utvikle seg til fullverdige nærbutikker med et komplett vareutvalg. I praksis innebærer det å gi kommunene lokal beslutningsrett i spørsmålet om tildeling av salgsbevilling for KBS-næringen – slik tilfellet allerede er for dagligvarenæringen. Man vil med dette ikke åpne for en stor vekst i antall utsalgssteder, men la lokalpolitikere avgjøre søknader uavhengig av den søknadspliktiges bransjetilhørighet.

I neste omgang gjør dette det også mulig å utvise lokalt skjønn knyttet til eksempelvis bosettingsmønster, næringsstruktur og andre forhold som er naturlig å vurdere når søknader om salgsbevillinger skal behandles.

Politikerne har ved flere anledninger debattert konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, og mer enn en gang utredet forslag til konkrete tiltak. Nå forventer vi handling som bidrar til konkurranse på like vilkår i Norges største og viktigste marked.

Neste artikkel

Virke jubler over at 350-kronersgrensen trolig er historie