Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kast fisken på jordet

Innenfor landbruket har livet lenge gått sin vante gang. Åkre gjødsles og såes, gresset spises av husdyr, husdyr blir selv til mat og ny gjødsel legges på jorda. Men hva med ressursene fra havet og den marine sektoren?

Kan treflis bli til fiskefôr? Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hvorfor er disse to verdikjedene så strengt separert? Burde ikke alt inkluderes i én stor blågrønn sirkel?

Det er mulig å koble land og hav tettere sammen, og det har blitt gjort før. Hele grunnlaget for den enorme lakseindustrien har sitt utspring fra landbruket. Moderne teknikker for husdyravl viste seg å være overførbare til fisk, og arbeidet som har gitt oss laksen vi har i dag ble startet.

Siden den gang har hav- og landbruk blomstret på hvert sitt hold, og levd to adskilte liv.

Men jorda er under press. Nå skal Norge bli mer selvforsynt, miljøvennlig, og bærekraftig. I tillegg skal det produseres større mengder av alt. Det klarer vi ikke uten endringer. Vi må blant annet slutte å la store deler av produksjonen gå i søpla, ikke bare hjemme i vår egen husstand, men i alle ledd før maten serveres på bordet.

Bare fra norsk fisk kastes 220.000 tonn restråstoff hvert år. De «gamle og strenge» verdikjedene for grønn og blå sektor må deles opp på ny, og kortene må stokkes om. Det må skapes verdi ut fra det som før har blitt sett på som verdiløst. Kan eksempelvis fiskeslam brukes i jordforbedring? Kan treflis og matavfall bli til fiskefôr?

Annonse

Ved å knytte land og hav tettere sammen, vil det bli større muligheter for innovasjoner som man aldri hadde trodd var mulig. I avlsmiljøet på Hamar har dette skjedd. Her benytter en bedrift alger fra havet i et preparat som øker sjansen for å få kua drektig når den blir kunstig inseminert. En annen bedrift fryser ned og bevarer melke fra fisk på samme måte som det blir gjort på storfesæd.

Bedriftene har revolusjonert måten man tar vare på og benytter verdifull genetikk.

Hvem vet hva som kan dukke opp hvis kunnskap får flyte fritt mellom hav og land! Her er det mye som kan deles siden sektorene har ulike styrker og erfaringer. Hvorfor har havbruket så stor internasjonal suksess, og hva er det som gjør at ny teknologi tas så raskt i bruk her?

Hva er egentlig motivasjonen for bøndenes tålmodighet – der de dag etter dag samler inn store mengder produksjonsdata, der den eventuelle egennytten er svært langt fremme i tid?

Land og hav må snakke sammen! Dette har det ikke vært noen god arena for, før nå! «Land møter hav» heter den nye tverrsektorielle konferansen som fra 2018 arrangeres hvert år, og for første gang i Hamar 7. november.

Dette er et samarbeid mellom Heidner Biocluster, som representerer grønn side, og tre blå klynger; NCE Seafood Innovation Cluster, Blue Legasea og Biotech North, de ledende miljøene innen sjømat, marine ingredienser og marin bioteknologi. Her skal det prates om både innovasjon, bærekraft, forskning og industri og gi spillerom for samarbeid fremover.

Kast fisken på land!

Neste artikkel

Mindre kjøtt = mer selvforsyning