Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordvern i prat og praksis

Jeg er en gammel mann, og en av de viktigste sakene jeg har engasjert meg i, er jordvern. En grunn til at jeg fortsatt må ty til pennen, er at det skal ta så lang tid fra prat til praksis.

Såbed: Trenger en jordvernlov, skriver kronikøren. Foto: Forskning.no
Såbed: Trenger en jordvernlov, skriver kronikøren. Foto: Forskning.no

Jeg tenker bl.a. på den nye strategidebatten i Stortinget om vern av matjord.

Med bakgrunn i matvarekrisen i verden i 2008 skrev jeg i Nationen 23. september 2009 artikkelen «Vern vår viktigste ressurs – matjorda». Jeg viste til at Akershus siden 1965 hadde bygd ned 55 000 dekar matjord, tilsvarende om lag 9000 fotballbaner eller 350 middels store gardsbruk.

Gjennom seinere år har vi registrert den ene saken etter den andre om nedbygging av matjord. Jeg nevner IKEA-saken i Vestby, hvor det fra 2007 var planer om nedbygging av 75 dekar av det fruktbare Delijordet. Fylkesmannen satte foten ned, og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sendte den 16. august 2013 sin formelle innsigelse mot IKEAs utbyggingsplaner til Miljøverndepartementet (MD). I intervju med Nationen samme dag sa landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum (SP): «Vårt mål er å stoppe bygginga av IKEA på dyrka mark. Framtidig matsikkerhet må gå foran kortsiktige interesser.»

24. august 2013 skrev jeg i Østlandets Blad: «Hvis MD sier ja til IKEA på Delijordet, mister miljøvernminister Solhjell og hele regjeringa all troverdighet når det gjelder jordvern og respekt som politikere.» Nationen fulgte opp: «Uansett framskritt og utvikling; mennesket vil neppe utvikle seg til å kunne leve uten mat.»

Vi vet hvordan det videre gikk. Den «grønne regjeringa» unnlot å gjøre noe. Den 16. oktober 2013 ble det en blå-blå regjering av H og Frp.

Sylvi Listhaug (Frp) ble landbruks- og matminister. Etter «oppdikting» om støtte til Vestby fra 20 av 22 Akershuskommuner, og «velsignelse» av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), sa regjeringa i 2014 ja til IKEAs planer om nedbygging av 75 dekar av det fruktbare Delijordet.

Da Listhaug i 2015 i forbindelse med «FNs år for vern av matjord» ble foreholdt planene om nedbygging av flere hundre dekar av Sør-Trøndelags beste matjord; begrunnet hun det slik: «Vi har formulert vår anbefaling som et uttrykk for at det nå er valgt en ny politisk kurs.»

Det bygges fortsatt ned matjord over alt. De siste månedene er det i Bergen vedtatt å legge tusen dekar matjord under asfalt. På Jæren er også flere tusen dekar i fare. Nationen skrev 13. mars i år om at «Matjorda forsvinner i utredninger» i forbindelse med fare for stor nedbygging av jord i Vestfold.

Det er en kjent sak at bare tre prosent av vårt landareal er dyrka jord. I en utrygg verden er det risikabelt å satse på at vi kan fortsette å kjøpe mer enn halvparten av maten vi trenger fra andre land; dels der de selv sulter. Kirkens ledelse og Kirkens Nødhjelp har minnet om at vi forvalter skaperverket dårlig når grunnlaget for vårt daglige brød blir borte.

Så, hvordan er det med Senterpartiets samvittighet de siste årene?

I 2007 skrev daværende landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp): «Jorda er avgjørende for matproduksjon. Det tar 10 000 år å bygge opp et matjordlag på 10 cm. Det er derfor livsviktig å ta vare på de knappe matjordressursene vi har.» Så sant som det er sagt.

«Kirken har minnet om at vi forvalter skaperverket dårlig når grunnlaget for vårt daglige brød blir borte.»

Annonse

Men selv under åtte år med Sp i regjering ble nye tusener dekar lagt under asfalt eller nedbygd på annen måte. Det er dette med liv og lære.

I en kronikk i Nationen 4. april 2011, «SP og ansvaret for boligpolitikk, veipolitikk og jordvern», ba jeg om et initiativ til en Jordvernlov forankret i Grunnloven. Jeg skrev at «Vi lokalpolitikere må få hjelp for å bevare folks livsgrunnlag, og ikke bare bli ‘gisler’. Det røyner på tilliten til våre ledestjerner». Ingen jordvernlov ble foreslått fra Sp.

Nåværende jordvernstrategi ble vedtatt i Stortinget i 2015, og har som mål at maks 4000 dekar matjord skal kunne brukes til andre formål som vei, bolig og næringsbygg årlig innen 2020. Årlig bygges det ned nær det dobbelte med matjord.

Nå er vi i 2018. Stortinget debatterte nylig et krav fra næringskomiteen om at regjeringa må komme med en ny strategi for å verne matjord. Flertallet i komiteen kritiserte regjeringa for ikke å gjøre nok for å nå målet om maks 4000 dekar omdisponert matjord i året, og ba regjeringa ta stilling til en rekke tiltak for å sikre et større nasjonalt vern av matjord.

Ett av forslagene som er kommet, er å ta jordvernansvaret fra kommunene og plassere det hos Fylkesmannen. Dette støttes av Norges Bondelag.

«Dette er en nedvurdering av kommunepolitikerne», sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp). Når det gjelder Fylkesmannen som «jordvernansvarlig», er dette et tvilsomt alibi når Fylkesmannen er regjeringas forlengede arm, og vi kjenner erfaringene fra Kommunetvangsreformens gjennomføring. Det er det motsatte av demokrati!

Nå trengs det konkrete vedtak i form av en jordvernlov, og den må alle fremtidige regjeringer forholde seg til. Det trengs ikke flere utredninger eller strategier.

Jeg går nå inn i mitt nittiende år, og det gleder meg at vår Senterpartiets stortingsrepresentant i Akershus, Sigbjørn Gjelsvik, på Akershus SPs årsmøte ville fremme jordvern som SPs viktigste sak i Akershus i årene som kommer, men jeg er utålmodig!

Nationen har i forbindelse med sitt 100-årsjubileum hatt flere gode initiativ til å informere og debattere om norsk landbrukspolitikk; deriblant det viktigste; jordvern. Et positivt resultat er blant annet at avisens serie om mat og makt er blitt til boka «Kven skal eige jorda?»

Jeg ønsker Nationen til lykke med 100-årsjubileet og kampen for Moder Jord!

Neste artikkel

Knut sprengte vekk fjell for å plassere korntørka på andre steder enn på matjorda