Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret: Tre er bedre enn to

Årets jordbruksoppgjør endte med en avtale som er god både for staten og for bøndene.

16. mai ble det undertegnet avtale mellom bondeorganisasjonene og staten i årets jordbruksoppgjør. Foto: Vidar Sandnes

Den tar overproduksjon på alvor, legger opp til en prosentvis inntektsvekst på 3,5 prosent og gjør mye bra for små og mellomstore bruk. Avtalen innebærer en økning i overføringer på 770 millioner kroner, det største tilbudet på flere tiår.

At forhandlingene ikke havarerte som i fjor har også med å gjøre at den regjeringen som før bestod av to, nå utgjør tre partier. En av grunnene til at tidligere oppgjør havarerte var at statens første tilbud ble sett på som for lavt til å tas seriøst.

I bøndenes øyne viste ikke staten reell forhandlingsinteresse i det de la tilbudet sitt i bordet. Denne gangen holdt det med to tilbud fra staten før det ble enighet. At det er partene, og ikke Stortinget, som bestemmer resultatet av jordbruksoppgjøret er en enorm gevinst for bonden, som dermed ikke må stole på at et Stortingsflertall kommer fram til hva som er best for gardbrukere landet rundt.

Forhandlingsinstituttet er en institusjon vi må hegne om, og om det er noe jeg er mest fornøyd med rundt dette oppgjøret var det at forhandlingsinstituttet kom styrket, ikke svekket, ut.

Jordbruksoppgjøret var også positivt fordi det var et oppgjør som ikke forsterket overproduksjonen, men heller valgte å satse på de næringene som har ytterligere markedspotensial, som korn, frukt, grønsaker, bær og poteter. Inntektsøkningen var på linje med andre sektorer og vil bidra til å sikre rekruttering til yrket i årene som kommer, uten at det skulle resultere i ytterligere overproduksjon.

For små- og mellomstore bruk var dette jordbruksoppgjøret også en seier, kanskje spesielt på Vestlandet. Driftsvansketilskuddet ble nemlig dreid slik at Vestlandet og steder med spesielt bratte beitelender ble prioritert. At små og mellomstore melkebønder også nyter godt av en tilskuddsøkning er gode nyheter for oss som ønsker oss et mangfold i norsk landbruksstruktur.

Vi legger opp til kornproduksjon der det er forutsetninger for det, og husdyrproduksjon der forholdene ligger best til rette for dette. Vi trenger kornbonden på det sentrale østlandet, men vi trenger også sauebonden på Vestlandet og geitebonden i Nord-Norge.

Annonse

Oppgjøret som nå er landet gir oss et solid grunnfjell for å bygge opp en slik eksportstrategi,

Det er også bra for norske bønder, som er verdensledende på klimatilpasset jordbruk, at forskningssatsingen på klimasmart landbruk ble styrket, sammen med forskjellige miljø- og klimatiltak. Det er helt i tråd med Venstres landbrukspolitikk og jeg har tro på at framtidens landbruksvinnere er de som leder an i klima- og miljøvennlig gardsbruk.

Det er umulig å gjennomføre det grønne skiftet uten landbruket på laget, og det tar dette jordbruksoppgjøret på alvor. Avtalens styrke er også at den legger opp til at bøndene skal kunne hente størsteparten av inntektene sine fra markedet. Det er god næringspolitikk, men må forsterkes av en eksportstrategi som kan få norske landbruksvarer ut i verden.

Norge har ikke et innenriksmarked som kan ta ut mye mer av det produksjonspotensialet som ligger i husdyrproduksjon. Husdyrproduksjonen er den økonomisk viktigste produksjonen innenfor norsk landbruk, og vi må videreutvikle eksporten av disse produktene. Norsk tilstedeværelse på landbruksmessen «Grüne Woche» i Berlin viser at vi har produkter som kan gjøre det stort internasjonalt, men at vi mangler en bevisst eksportstrategi.

«Made in Norway» er et sterkt globalt varemerke, takket være fiskerieksport og eksport av andre kvalitetsprodukter. Dette varemerket er bondens beste støttespiller i det han eller hun tar produktet sitt ut i verden. Et voksende Asia med stadig større etterspørsel for høykvalitative matprodukter er en åpenbar destinasjon for norske landbruksprodukter.

Oppgjøret som nå er landet gir oss et solid grunnfjell for å bygge opp en slik eksportstrategi, som på sikt vil kunne bidra til å løse problemer som svak inntektsvekst og overproduksjon. Skal vi få til en slik eksportvri er vi avhengige av at også framtidige jordbruksoppgjør løses mellom staten og bonden.

Da er det godt at to parti har blitt til tre i en utvidet regjering.

Neste artikkel

Helsetoppene med alkohol