Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til forskning. Ja til regulering av GMO

Vi trenger egen kompetanse på muligheter og utfordringer knyttet til GMO.

Lære: Norske bedrifter må få bygge kompetanse på genredigering, skriver kronikøren. Foto: Mariann Tvete

Norsk landbruk bruker ikke genmodifisering (GMO) i sin produksjon. Siden 1997 har det vært en felles retningslinje blant alle landbruksorganisasjonene om at vi ikke ønsker å benytte GMO i norsk landbruk.

I desember i fjor la Bioteknologirådet fram en foreløpig uttalelse om mulige endringer av loven som regulerer bruk av genmodifisering i husdyravlen og matproduksjonen, genteknologiloven. Et flertall i Bioteknologirådet foreslår å forenkle godkjenningen av noen typer genmodifiserte organismer. Bioteknologirådet inviterer folk flest og interesseorganisasjoner til å gi innspill før den endelige uttalelsen skal ferdigstilles.

Det er jeg glad for, fordi dette er en viktig debatt som angår framtidas matproduksjon. De siste årene har det utviklet seg nye måter å redigere genene på. Nye GMO-er framstilles billigere og mer nøyaktig, sammenlignet med den gamle måten å bruke GMO på. Med de gamle metodene var det stort sett planter som var aktuelle, nå er det aktuelt å bruke teknologien også innen husdyravl og humanmedisin.

For at vi i framtiden skal kunne gjør gode vurderinger rundt bruk av teknologien mener Bondelaget det er viktig at landbruksnæringa selv bygger kompetanse om hvilke muligheter og utfordringer teknologien har. Det vil gjøre oss mindre avhengig av internasjonale aktører og gi oss et best mulig beslutningsgrunnlag. Mye av forskningen på dette området er lukket, og dermed ikke tilgjengelig. Det er derfor positivt at forskningsrådet nylig bevilget ni millioner kroner til et fellesprosjekt i regi av NORSVIN, GENO, Graminor og Aqua Gen slik at disse forskningsmiljøene får mulighet til å bygge kompetanse om genredigering.

Å sikre midler til uavhengig forskning som ivaretar føre- var- prinsippet og som ser på konsekvenser for økosystemet, er nødvendig. Vi trenger også mer kunnskap om de langsiktige konsekvensene på helse og miljø. Å utvikle nye GMO`er er blitt billigere, men er langt fra gratis. Det er forbundet med både kostnader og risiko for en bedrift å legge tid og penger i dette.

De nye GMO-ene er mer nøyaktig enn de gamle, men det er likevel mye usikkerhet rundt hva som skjer når vi endrer arvestoffet i cellene. Konsekvensen av små endringer kan være store. I tillegg kan man se for seg at antall endringer og mengden nye GMO-er som ønskes brukt, vil bli så omfattende at vi utsetter naturen for et press den aldri før har vært utsatt for.

Genteknologien reiser mange økologiske, juridiske, etiske og samfunnsmessige spørsmål. Dagens norske regelverk for bruk av GMO er strengt, noe som har gjort oss til et foregangsland internasjonalt. Det er ikke forbud mot GMO i Norge. Loven regulerer framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, og etikk, bærekraft og samfunnsnytte er selvstendige vurderingskriterier.

«...det er viktig at næringa selv bygger kompetanse om hvilke muligheter og utfordringer teknologien har.»

Annonse

Selv mindre endringer i arvestoffet kan gi betydelige endringer i egenskapene. Vi mener dagens norske genteknologilov bidrar til høy grad av tillit og at loven ikke er til hinder for at gode produkter vil nå markedet, men sikrer at hver enkelt GMO vurderes for seg.

Et viktig spørsmål å stille er også hva vi ønsker at teknikken egentlig skal løse for oss? Kunne det vært løst på andre måter enn å endre arvestoffet i planter og dyr? Blir teknikken brukt til å flikke på skakkjørte systemer eller blir det et verktøy for å utvikle en framtidsretta matproduksjon som vi kan være stolte av? Hvem ønsker endringene og hvem komme til å tjene på dette? Hvordan sikres bonde og forbrukers rett til å kunne velge GMO-frie alternativer? Vi har tid til å bygge kunnskap og reflektere rundt dette.

Ikke bare har vi tid – det er helt nødvendig. Landbruket har mange roller å fylle. Våre tre prosent dyrkbart areal skal bidra med trygg mat, mangfold og verdiskaping over hele landet.

I kjølevannet av langsiktig og forutsigbar politikk er det utviklet et effektivt og moderne landbruk - en hel verdikjede - som har høy tillit hos befolkningen. Utfordring etter utfordring har vi jobbet oss igjennom med fokus på forebygging, og i dag sitter igjen med friske og robuste husdyr, svært lavt forbruk av antibiotika og lavt forbruk av sprøytemidler.

Alle mål har vært med i prosessen. I så måte skiller ikke debatten om genredigering seg fra andre debatter. Noen sier at endringer i genteknologiloven er nødvendig for å kunne utvikle seg videre. Forslaget fra Bioteknologirådet er en ny type regulering. Etter min vurdering gir dagens lov handlingsrom til å forske og utvikle nye produkter. Historien viser at regulering ikke er til hinder for utvikling. Det styrer bare hva slags utvikling vi vil skape.

Neste artikkel

Antall svineprodusenter økte tross overproduksjon