Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor går grensen?

Vet du hvor grensen for eiendommen din går? Eller tenker du at det ikke er noe du trenger å bry deg om, fordi kommunen har kart som viser grensen?

Mange grensetvister oppstår fordi det er en vanlig oppfatning at det offentlige eiendomsregisteret, matrikkelen, gir sikker informasjon om hvor grensen går. Realiteten er imidlertid at nøyaktigheten av grensene i matrikkelen er varierende. Misforholdet mellom den betydningen matrikkelen ofte tillegges og den betydningen den faktisk har, kan altså skape nabokonflikter.

Nabokonflikter kan gi praktiske problemer, og være følelsesmessig belastende. Noen forteller at konflikten med naboen går på helsen løs, at de ligger søvnløse om natten. Mange føler seg krenket av noe naboen har sagt eller gjort. Ofte føler naboen det samme. Nabokonflikter kan dessuten bli kostbare, både for enkeltpersoner, forsikringsselskap og for samfunnet.

Ønsker du og naboen din å vite hvor grensen mellom dere går, bør dere derfor gjøre mer enn å sjekke hvilken grense som ligger i matrikkelkartet. Dere bør få tak i eiendommenes «fødselsattester», enten det er skylddelingsforretninger eller målebrev, for grensen kan være feilregistrert i matrikkelen. Også andre dokumenter, som for eksempel gamle jordskiftekart, kan ha betydning. Og ikke minst; let etter grensemerker i marka som passer med beskrivelsen i disse dokumentene. Let gjerne sammen med naboen.

Vær oppmerksom på at en privat avtale om kjøp av areal i seg selv ikke endrer grensen. Endring av grensen krever godkjennelse av kommunen. Overføring av areal mellom eiendommer er med andre ord mer enn en sak mellom grunneierne, det har også en offentlig side.

Mange av grensene utenfor tettbygde strøk er bare beskrevet i såkalte skylddelingsforretninger.

Annonse

Nøyaktigheten av en grense i matrikkelen avhenger blant annet av hvordan og når den oppsto. Det var for eksempel ikke krav til kart- og koordinatfesting av grenser utenfor tettbygde strøk før i 1980, og kravet gjaldt da bare nye grenser. Mange av grensene utenfor tettbygde strøk er derfor bare beskrevet i såkalte skylddelingsforretninger.

Det er vanlig å tro at det følger kart med disse, men dette er kun skriftlige grensebeskrivelser supplert med henvisninger til grensemerker og kjennetegn i terrenget. I byer og tettbygde strøk kom det krav om innmåling og kartfesting midt på 1960-tallet, så her er situasjonen bedre.

Grensen er ikke den eneste potensielle konfliktkilden i et naboforhold. Veiretter, parkeringsretter, båtfesteretter og naustretter er andre eksempler på konfliktkilder. Har naboene veirett over ditt tun, eller har de ikke det? En alminnelig oppfatning er at en rettighet må være tinglyst for å være gyldig. Det er ikke riktig.

Ikke tinglyste rettigheter kan være gyldige, men de kan også noen ganger bli opphevet når eiendommen får ny eier. Tinglysing gir først og fremst beskyttelse mot nye eiere som ikke kjenner til at rettigheten finnes. Har du for eksempel ikke tinglyst avtalen med naboen om at du har rett til å parkere på hans eiendom når du er på hytta, kan denne retten gå tapt når naboen selger eiendommen sin.

Som jordskiftedommer opplever jeg sjelden at en av naboene får rett i alt og at den andre bare tar feil. Ofte er det en som vinner og en som taper, men også den som vinner kan ha gjort feilvurderinger eller kommet i skade for å si noe som gjerne kunne vært usagt. Har du noe å gi for at du og naboen skal bli enige om en uklar grense eller rettighet, kan det være klokt å gi det.

Naboen din kan ha mer rett enn du tror.

Neste artikkel

Nortura, rammevilkår og distriktspolitikk