Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva nye anonyme selskapsnavn skjuler

Offentlige tjenester vi kjente, med navn som viste hva de utrettet, blir nå organisatorisk fristilt, konkurranseutsatt og skifter til fancy nye navn.

Utenlands: Omdøpingen av offentlig virksomhet er ledd i en internasjonalisering, skriver kronikøren. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Utenlands: Omdøpingen av offentlig virksomhet er ledd i en internasjonalisering, skriver kronikøren. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Sykehus er blitt til helseforetak, og vi har fått Bane Nor som navn på Jernbaneverket. Mesta driver med veisikring av mange slag, Høgskolen i Oslo og Akershus vil bli Metropol Høyskole (Oslo Met) osv. osv. Private Norlandia driver eldreomsorg, barnehager, pasienthotell og ordinære hotell. Hvem vet det?

Espira (tidligere Barnebygg-gruppen) driver altså barnehager, men navnet skjuler det. Skjult blir også eierforholdet til dette selskapet som blant mange andre i sektoren kan tilbakeføres til et skatteparadis. Vi kunne fortsette uti det kjedsommelige.

Er dette det som kalles innovasjon? Navneendring og privatisering peker i retning av innovasjon, men er det ikke. Offentlig virksomhet i de fleste land, inkludert Norge, preges til enhver tid av mangfoldige pågående reformprosesser, styrt av oppskrifter og regjeringers valg blant disse oppskriftene.

Selv om begrepet reform kan indikere at det er tale om hendelsesforløp som er avgrenset, slik at reformperioden på et tidspunkt avsluttes og avløses av tradisjonell styring, vil dette aldri være tilfelle for offentlig sektor.

Kompleksiteten i tjenestesektorers oppbygging, det store mangfoldet av virksomheter og funksjoner, gjør at reformene får preg av å være i en kontinuerlig endringsprosess av offentlig virksomhet preget av navnebytte, som fungerer internasjonalt og som skjuler eierskap.

Begrepet «NPM» er definert som målrettede endringer av offentlig virksomhet og velferdsorganisasjoner med det formål å få dem til å «fungere bedre» ved konkurranseutsetting, som betyr oppsplitting og fristilling av offentlig virksomhet, videre avvikling av egenprodusert tjenester, og til sist målstyring, som betyr omfattende rapportering fra ansatte og et voksende byråkrati.

Oppsplitting krever nye fancy navn. Et politisk ønske om å styrke konkurranseevnen innenfor et spesifikt virksomhetsområde vil ofte eller alltid innebære tiltak som har å gjøre med organisering og navneendring innenfor den aktuelle sektoren.

Samtidig viser det seg ofte at endringsprosessene har politiske implikasjoner. Begrepet «NPM-politikk» er treffende i så måte, siden det impliserer at reform og organisering av offentlig sektor må betraktes som en gren av politikken og ikke som et rendyrket teknisk anliggende av typen nye navn, slik vår blåblå regjering gjør.

Disse kjensgjerningene er spesielt relevante innenfor offentlig styring og forvaltning, fordi det ofte har blitt hevdet at mange av NPM-reformene har hatt en politisk slagside med brede internasjonale forgreininger.

Institusjonell konkurranse og markedskonkurranse tvinges inn i de fleste sektorene.

Annonse

Den internasjonale litteraturen om reformer i offentlig virksomhet de seneste tiårene inneholder mange bidrag som bekrefter dette. NPMs ideologiske slagside aksepteres, om man aksepterer at NPM faktisk er en identifiserbar «reformpakke» med mange felles elementer som er spredt over landegrensene, og hvor frihandel er målet også for velferdstjenester. Derfor gangbare navn internasjonalt.

Innovasjon Norge (IN) er et statlig norsk særlovsselskap stiftet i 2003 med formål bidra til å utvikle distriktene, øke innovasjon i næringslivet over hele landet og profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål. IN gjør en betydelig innsats for å fremme innovasjon, og det koster den norske stat mange milliarder kroner. Det satses blant annet på mindre gründerbedrifter, men kjent er det at mer enn 70 % av disse går konkurs etter et par tre år. “Innovation is not enough”, skriver Dani Rodrik i Syndicate Project 9. Juni 2016.

Oppsplitting og tøff konkurranse i markedet er problemet. Det bestående overlever best. Forskningen har utdypet problemet. Det er først og fremst kvaliteten på samfunnets institusjoner som ikke makter oppgaven. Dette fordi institusjonene er blitt oppsplittet i tråd med NPM og målstyring.

Det er vanskelig å styre mot innovasjon, som ofte skjer “skjult” i organisasjoner, som en ny studie ved Høyskolen i Innlandet viser. Institusjonell konkurranse og markedskonkurranse tvinges inn i de fleste sektorene, og høyrepolitikere krever konkurranse og atter konkurranse på alle nivåer.

Men å ta i bruk innovasjon i form av ny teknologi, nye produkter og nye navn er alltid risikofylt, jf. gründerbedriftenes konkursproblem. Institusjoner og bedrifter frykter mulig tap av konkurranseevne.

Vår blåblå regjering mener at det avgjørende for produktivitetsveksten i landet er at vi har institusjoner som IN til markedsføring av bedrifter under nye navn. Det medfører at det også satses på institusjoner og økonomiske enheter som egentlig ikke finner det lønnsomt å innovere.

Men de bytter i stedet til nye fancy navn og knytter seg til kjeder med røtter i skatteparadis. Dette bidrar til å svekke den økonomiske veksten nasjonalt med færre mennesker i arbeid, slik situasjonen er i Norge akkurat nå. Offentlige institusjoner og foretak fortsetter å miste innovasjonskraft.

Tjenestesektoren synes å tro at introduksjon av NPM-reformer, oppsplitting og nye anonyme selskapsnavn er bidrag til innovasjon og at det bidrar til nødvendig omstilling. Tvert imot. Det skapes en hindring for reell innovasjon.

Neste artikkel

Bane Nor bygger nytt dobbeltspor og dyrker opp mer dyrka mark enn de tar