Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

GMO – til gavn eller ulempe for samfunnet?

Hvilke konsekvenser vil godkjenning eller avslag av en genmodifiserte organisme (GMO) få for det norske samfunnet? Bioteknologirådet har utarbeidet en veiledning for å vurdere samfunnsnytte.

Viktige momenter i arbeidet med å vurdere samfunnsnytte er å se på hvilke konsekvenser det får å godkjenne en GMO, sammenlignet med å gi avslag, skriver kronikkforfatterne. Foto: Aleksandr Khakimullin / Mostphotos

Samfunnsnytte er ett av fem kriterier for å vurdere GMO-søknader etter genteknologiloven. Men hva skal vi legge i begrepet samfunnsnytte? Og hvordan kan vi måle konsekvensene i Norge av å godkjenne eller ikke godkjenne en GMO-søknad?

For å svare på disse og andre spørsmål har Bioteknologirådet utarbeidet en veileder for vurderinger av samfunnsnytte. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, og skal være et redskap i saksbehandlingen på GMO-feltet. Rapporten blir offentliggjort på et åpent debattmøte hos Miljødirektoratet i morgen, onsdag 28. februar

Nytteverdien for samfunnet er ett av fem kriterier for å vurdere genmodifiserte organismer (GMO-er). For å kunne bli godkjent i Norge krever den norske genteknologiloven at genmodifiserte organismer (mikroorganismer, planter og dyr) ikke skal være skadelige for miljø og helse.

Loven krever også at GMO-en er etisk forsvarlig, egnet til å fremme bærekraftig utvikling, og at det skal legges vesentlig vekt på om den er samfunnsnyttig. Men hvordan skal man forstå og vurdere begrepet samfunnsnytte dersom et firma søker om godkjenning av en GMO i Norge?

I den norske saksbehandlingen for GMO-søknader er det Bioteknologirådet som har ansvar for å vurdere de tre kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Bioteknologirådet kan stille spørsmål til søkeren hvis søknaden er uklar, eller rådet mangler informasjon for å kunne gjøre en tilstrekkelig god vurdering.

Samfunnsnyttevurdering av GMO skal gjøres etter prinsipper for samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse, men både Bioteknologirådet og Miljødirektoratet har sett et behov for mer spesifikk veiledning på området. Miljødirektoratet ga derfor Bioteknologirådet i oppdrag å utarbeide et forslag til en veiledning som skal bygge på myndighetenes generelle rammeverk for samfunnsnyttevurdering. Veiledningen skal kunne brukes i saksbehandling knyttet til GMO, både av Miljødirektoratet, Bioteknologirådet og av andre.

I rapporten er det brukt to eksempler for å belyse hvordan vi kan vurdere samfunnsnytte i GMO-sammenheng. Disse gjelder import av genmodifisert soya, som er resistent mot sprøytemiddel med glyfosat, og genmodifisert potet, som har beskyttelse mot sykdommen tørråte. Soyaen er på markedet i dag, og er den GMO-en det dyrkes mest av i verden, mens poteten er på vei mot markedet i USA.

Viktige momenter i arbeidet med å vurdere samfunnsnytte er å se på hvilke konsekvenser det får å godkjenne en GMO, sammenlignet med å gi avslag. Hvilke grupper i samfunnet kan bli berørt, og hvordan kan samfunnet ellers, som norsk matproduksjon, bli påvirket? I veiledningen gir vi også en rettesnor for å tallfeste disse virkningene.

Samfunnsnytte er ett av fem kriterier for å vurdere GMO-søknader etter genteknologiloven.

Annonse

Neste steg i en slik analyse er å se på om godkjenning av – eller forbud mot – en GMO er lønnsomt for samfunnet, det vil si om nytteeffektene overstiger kostnadene. At et forbud eller avslag er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil her bety at befolkningen til sammen er villig til å betale det en godkjenning eller et forbud koster.

Det er ofte usikkerhet rundt konsekvensene av å godkjenne eller forby en GMO. Derfor er det viktig å vurdere de ulike usikkerhetene, og ikke minst om det er noe som kan gjøres for å minske usikkerheten.

Dersom en GMO skulle tillates i Norge, hvem får gevinstene og hvem må bære kostnadene? Er det noen grupper som kommer særlig dårlig ut? Dette er vurderinger når veiledningen i nest siste steg ser på hvordan fordeler og ulemper er fordelt mellom ulike grupper i samfunnet.

Ved søknad om en GMO under genteknologiloven er det Bioteknologirådet som går gjennom trinnene i veiledningen og gjør vurderinger underveis. Bioteknologirådet vil bruke veiledningen til å gi en vurdering av samfunnsnytte, og synliggjøre konsekvensene av om en GMO godkjennes eller forbys.

Bioteknologirådet gjør også tilsvarende vurderinger for kriteriene etikk og bærekraft, og kommer deretter med en samlet anbefaling basert på de tre vurderingskriteriene.

Vi håper at veiledningen blir et godt redskap i vurdering av samfunnsnytte når fremtiden til et GMO-produkt i Norge skal avgjøres. I tillegg håper vi at det blir lettere for GMO-produsentene å forstå hva som ligger til grunn for vurderingene av samfunnsnytte, og at dette gir forutsigbarhet for søkerne.

Neste artikkel

Unge Venstre i Oslo vil fase ut dyr i norsk matproduksjon