Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fri flyt og medisinsk turisme

Å åpne opp for helseturisme begrunnet ene og alene i pris, slik TISA gjør, undergraver tilbudet av basisbehandling av sykdom i alle land, skriver Noralv Veggeland.

Helsetjenester: Skal helsetjenester, som tannbehandling, være en del av et markeds fri flyt-prinsipp?Foto: Colourbox
Helsetjenester: Skal helsetjenester, som tannbehandling, være en del av et markeds fri flyt-prinsipp?Foto: Colourbox

Det handles med helse- og omsorgstjenester både nasjonalt og internasjonalt, og det konkurreres om pasienter. I den sammenheng besitter enkelte land og institutter komparative fortrinn knyttet til slikt som billig helsepersonell eller som eiere av spesiell teknologi og nye behandlingsformer.

Konkurranse skaper medisinsk turisme som inkluderer tannlegebehandling. TISA (Trade in Services Agreement – Avtale om handel med tjenester) skal fremme vekst av alle typer tjenester globalt, inkludert helsetjenester. Den norske regjeringen stiller seg positivt bak TISA. Kjente Pater Kjell Arild Pollestad formulerte det treffende i en kronikk i Klassekampens kronikk 3. oktober 2016. «I fru Solbergs Høyre finnes ingen verdier som ikke til syvende og sist må begrunnes ut fra markedets krav».

I TISA-forhandlingene kan land rapportere inn hvilke tjenester de varig vil unndra fra et kommende frihandelsregelverk. Den norske regjeringen har spilt inn i forhandlingene at offentlige helsetjenester skal holdes utenfor dette regelverket. Men; formuleringene til regjeringen er generelle, og avklarer ikke hva offentlige helsetjenester egentlig er i dag. De private trekkes inn hele tiden i det offentlige norske tjenestetilbudet ved omfattende anbud og oppdragskontrakter, og som ledd i fritt valg av behandlingssted.

TISA er opptatt av nettopp dette, av «helseturisme» som innebærer at pasienter skal vandre ut fra et markeds fri flyt-prinsipp, mellom spesialisert behandling ved sykehus og behandlingssteder i mange land. Her gjelder lavest pris, og ikke trygghet ved nærhet, for hvor behandlingen skal finne sted.

Å åpne opp for helseturisme begrunnet ene og alene i pris, slik TISA gjør, undergraver tilbudet av basisbehandling av sykdom i alle land. En slik turisme vil skape priskonkurranse mellom land og klinikker innen helse. Det vil skape et «race to the bottom» hvor lavest mulig pris for behandling teller. Det vil påvirke nasjonalt helsestell negativt i omfattende grad. Å behandle offentlig helsebehandling på lik linje med varehandel og annen kommersiell virksomhet bryter fundamentalt med prinsippet om universelle rettigheter og pasientbehandling så geografisk nært som mulig. Helse bør ikke eksponeres som en markedsvare, bør vår fortsatt blåblå regjering forstå.

Medisinsk turisme defineres i faglitteraturen som en form for helseturisme hvor folk reiser fra ett land til et annet land for å oppnå behandling. For noen kan det å reise til solfylte strender være en form for helseturisme men regnes ikke som medisinsk turisme. Ved medisinsk turisme er det et profesjonelt medisinsk mottakerapparat, et sykehus eller senter, klare for behandling av de trengende pasientene.

Tradisjonelt var det pasienter fra underutviklede/mindre utviklede land som reiste til medisinske sentre i høyt utviklede land for medisinsk behandling som ikke var tilgjengelig i eget land. Trenden den senere tid er at folk reiser fra utviklede land til lavere utviklede for å få medisinsk behandling. Årsaken er knyttet til lavere kostnader som følge av lave lønninger til medisinsk personell og billigere kopimedisiner.

"Her gjelder lavest pris, og ikke trygghet ved nærhet, for hvor behandlingen skal finne sted."

Annonse

Valget av behandlingssted og land styres av egen betalingsevne, private forsikringsselskaper eller medisinsk teknologi. En annen årsak for medisinsk behandling i utlandet kan også være at enkelte behandlingsformer ikke er legale i hjemlandet, slik som prosedyrer for fertilitet.

Noen pasienter reiser av gode grunner til andre land for å oppnå alvorlig kirurgisk eller medisinal behandling. For andre dreier det seg mer uskyldig om billig tannbehandling eller uvitenskapelig alternativ behandling. Bra, men vi vet at medisinsk behandling innebærer en rekke risikofaktorer slik som infeksjon av behandlingsresistente bakterier, fremmede virus, trombose, amøbisk dysenteri, paratyfus o.a.

Det er ikke i Norge gjort noen studier som systematisk sammenligner pris for ulike behandlingsformer i ulike land og hvilke komparative fortrinn dette gir i konkurransen om pasienter. Studier av den medisinske turismens omfang i Norge foreligger heller ikke. Noen tall fra USA kan trekkes inn, men relevansen for Norge med sin offentlig finansierte helsepolitikk og DRG-prising er begrenset. Men tallene gir et perspektiv på den medisinske turismens årsak, og hvorfor vår regjering også fristes til å innta en aktørrolle i dette markedet gjennom TISA.

Det er enorme kostnadsforskjeller på sykehandling mellom for eksempel Tyrkia (som også nordmenn drar til) og USA. En enkel bypass hjerteoperasjon i Tyrkia koster om lag 15.000 dollar, men i USA vil den koste bortimot 150.000 dollar. Kostnaden til en benmargstransplantasjon i Tyrkia ligger på mellom 40.000 og 70.000 dollar, men en tilsvarende operasjon i USA vil ligge på om lag 300.000 dollar.

Ikke rart at medisinsk turisme frister for dem som betaler for helsebehandling – private forsikringsselskap eller over offentlige helsebudsjetter. Den tyrkiske regjeringen, som er en framtredende forkjemper for TISA, holder nå på med oppgradering av de gamle statsdrevne sykehusene og de bygger nye for å imøtekomme etterspørselen etter behandling fra fremmede pasienter.

Neste artikkel

Stadige utsettelser for omstridt handelsavtale med Brasil og Argentina