Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra kontor til bord

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) vil erstatte naturressursene med liberalistiske økonomiske prinsipper som rettesnor for landbruket. Det er ikke greit.

Trives på jordet: Landbruksministerens linje vil tvinge norsk landbruk til å bli skrivebordsvirksomhet, skriver Sp-politiker Emile Enger Mehl (bildet). Foto: Mariann Tvete

Jordbruket har tradisjonelt bygget på på biologiske prinsipper. Lenge har vi gått rundt og trodd at produksjon av mat bygger på følgende prinsipp: jordbruk er bruk av jord.

Men nei. Dale er tydelig i sin tale med jordbruksmeldinga. I 2017 er biologien og de naturgitte norske forutsetningene over det ganske land mindre relevant. Nå er det liberalistiske økonomiske prinsipper som ekstrem kostnadseffektivitet, internasjonal konkurransekraft, markedsretting og billigst mulig pris til forbruker som skal råde. Dette gjelder, som alt annet, selvfølgelig også i jordbruket.

Ifølge Dale er jorda ikke lenger grunnlag for økt landbasert norsk matproduksjon på norske ressurser. For i jordbruksmeldinga legger han opp til en liberalisering og frislipp av norske bønder som innebærer at mye av jorda vår vil gå ut av produksjon.

Personlig har jeg lenge trodd at det ville være mer klokt med en målsetting om velfungerende markedsordninger, god lønnsomhetsutvikling og best mulig geografisk produksjonsfordeling. Tilrettelegging for en bruksstruktur som utnytter mest mulig av vårt areal, inkludert utmarksressursene, har jeg trodd på. Men akk, så har jeg heller aldri forstått meg på liberalistisk tekning i landbrukspolitikken.

Det synes som om gårdene aldri blir store nok for Dale. Gårdene skal knapt nok driftes på jordet lenger. De skal styres fra et kontor og en bonde skal helst ikke behøve å ta i en spade. Nei, det er det bare entreprenørene som skal gjøre. Det robotstyrte stordriftslandbruket skal bli enerådende og fortrenge alt som ikke er stort nok eller effektivt nok, og rammevilkårene skal defineres av Brussel og kalkyler utarbeidet på landbruksministerens tollfiendtlige kontor. Hvem trenger vel mennesker med kjeledress når vi har roboter og byråkrater?

Misforstå meg rett. Jeg har tro på den moderne bonden, på teknologioptimisme i landbruket og på mulighetene som ligger i den moderne utviklingen. Jeg ser på landbruket som en profesjonell og framtidsrettet næring. Men å ofre distriktslandbruk og ressursutnyttelse på stordriftens alter, det vil jeg ikke være med på.

"Gårdene skal knapt nok driftes på jordet lenger. De skal styres fra et kontor og en bonde skal helst ikke behøve å ta i en spade."

Annonse

Dessuten er jord i Norge, i Dales øyne, ikke nødvendig for å produsere norsk mat. I teorien kan en bonde som driver med dyr sitte på et kontor og bestille alt fôret sitt fra en fôrfabrikk hvor fabrikksjefen har sittet på et kontor og bestilt fôrråvarene fra utlandet, uten at dette skal ha betydning for hvordan vi måler sjølforsyninga vår. Ja, dette kan leses på s. 72 i jordbruksmeldinga hvor det står følgende: «Sjølforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon på grunnlag av norske ressurser».

Hvordan kunne vi egentlig tro at norsk jordbruksareal og norske bønder er viktig for å få produsert mat? Meldinga kan knapt nok kalles en brannfakkel, vi begynner vel alle å bli vant til distriktsbøndenes rekviem som har gjallet fra landbruks- og matdepartementet i 3 lange år.

Brannfakkel eller ei, Dale ville i alle fall ikke tenne noen fakler sammen med Bondelaget. Tvert imot kritiserte han vardebrenningen i både Nationen og flere regionaviser den 8. februar. Han viser seg fra en lite sympatisk side ved å hevde at vardebrenning for jordbruket er «historielaust og perspektivlaust». Han ramser opp hvorfor jordbruksmeldinga må anses som Guds gave til bonden (et forsøk på å Dale ned i skjul?), og mener at den vil skape levende jordbruk i hele landet.

Når en landbruksminister har mistet begrep om hva som faktisk kreves for å produsere norsk mat, nemlig norske bønder og norske naturressurser, setter jeg imidlertid spørsmålstegn ved hva som er mest «historielaust og perspektivlaust».

Den norske landbruksmodellen tvinges i knestående med Dales liberalistiske visjoner. Det er ikke lenger snakk om å jobbe «fra jord til bord». Skal vi fortsette med Dales voldsomme sentraliseringsgalopp må det folkekjære uttrykket nesten omskrives. Maten skal nå produseres fra kontor til bord. Nei, her må Dale gjøre en kuvending og stikke fingrene tilbake i jorda.

Neste artikkel

Bonde skjøt dyrene da Mattilsynet kom på kontroll