Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feilkoblinger om ulv

«Det ikke er ulven som bryter ned «det finstemte mangfoldet» med sprøyting og overgjødsling», skriver Christian Børs Lind i Naturvernforbundet.

Beite og rovdyr: Det har vært en villet og vellykket politikk i rovdyrsonene, skriver Christian Børs Lind. Foto: Mariann Tvete

Nationens kommentator Kari Gåsvatn bidrar jevnlig med innsiktsfulle og ytterst velskrevne artikler. Selv når hun tar for seg ulv, som i Nationen ellers kan nærme seg kampanjepreg, og på debattsidene ha et kunnskaps- og aggresjonsnivå som i begrenset grad inviterer til videre diskusjon.

Det innrømmes med det samme: Ovenstående kan stå som eksempel på noe av det Gåsvatn advarer mot, «splitt og hersk». Men hjertesukk kan være vanskelig å holde inne noen ganger, selv om det er en anelse billig. Så til saken.

«Ulven (...) fortrenger den typen landbruk som jobber på lag med naturen», skriver Gåsvatn. Det vil si husdyrbasert jordbruk som bidrar til å vedlikeholde det mest naturmangfoldige kulturlandskapet, som igjen bidrar vesentlig til å sikre insektene som vedlikeholder økosystemene som alt liv er avhengig av. Gåsvatn observerer bekymret hvordan frontruta hennes, som tidligere ble fullpakket av insekter når hun kjørte gjennom Østerdalen, nå er rein ved ankomst.

Men å vende det livstruende insekttapet mot miljøbevegelsen? Og å trekke inn ulven til en skurk verdt å nevne – i dette bildet …?

Allerede når Gåsvatn velger ulverelevante Østerdalen som kjørerute, sporer hun en smule av. Over hele Distrikts-Norge vil hun erfare det samme, og hun kunne fortsatt: Skyen av summende fluer opp under taket på gårdene er borte. Svermen av svaler rundt driftsbygningene er borte. Åkerriksa, vipa, storspova, sommerfugler og mange andre arter i kulturlandskapet er på rask vei ut. Men dette handler knapt om Østerdalen, og i hvert fall ikke om ulv. Det samme skjer også i de store regionene som ikke har rovdyr.

Poenget er selvsagt at ulven som årsak til at også det mest naturvennlige jordbruket sliter, og at økosystemer bryter sammen, må nedskaleres. Betydelig! Bekymringen for konsekvensene av utarmingen som beskrives, deles jo ellers både av Gåsvatn, det naturvennlige jordbruket og av miljøbevegelsen.

Ett eksempel: Når Gåsvatn viser til at «gammeldags eng og beite er noe av det mest artsrike som finnes, med finstemt samspill bygd opp gjennom generasjoner» – hvem er det som bryr seg? Over hele landet står Naturvernforbundets medlemmer i fremste rekke i dugnadsbasert skjøtsel for å ta vare på denne truede naturtypen, og med å spre kunnskap om hvordan det gjøres. Dog vel vitende om at det ikke er ulven som bryter ned «det finstemte mangfoldet» med sprøyting og overgjødsling, eller som forårsaker klimaendringer og gjengroing og brakklegging av jord.

I rovdyrsonen er det en villet og vellykket politikk med oppføring av rovdyrgjerder, subsidiert omlegging til storfedrift med mer, som har ført til at de fire aktuelle ulvefamiliene fungerer tilnærmet optimalt med forutsigbar adferd innenfor avgrensa revir. Det gjør i sin tur at disse dyrene er blitt helt marginale som skadegjørere på beitedyr. (Er ikke det flott?)

I den grad deler av Distrikts-Norge likevel skulle finne det utålelig at disse dyrene får leve, er det min oppfatning at mer overordnet juss og moral får overta: Man skyter ikke sjeldne rovdyr som ikke gjør annet galt enn å oppføre seg slik naturen oppfører seg. Og enten man kaller det etikk eller biologi: Selvsagt har ulven også en rolle i naturen. Å sette arter opp mot hverandre slik Gåsvatn gjør, med henvisning til myggarter som skal gjøre mere nytte, er å legge premisser for naturforvaltningen som bærer galt av sted.

«Det ikke er ulven som bryter ned «det finstemte mangfoldet» med sprøyting og overgjødsling.»

Annonse

Gåsvatn spør hvor miljøbevegelsen var da FN-konferansen i Cancún vedtok å «bygge ned landbrukssubsidier som skader det biologiske mangfoldet»? Igjen en merkelig adressat.

• Uten nasjonal og internasjonal miljøbevegelse hadde det ikke vært noen Cancún-konferanse.

• På konferansen var miljøbevegelsen fra hele verden representert. Slik den har vært på alle de tretten FN-konferansene om biologisk mangfold siden den ble etablert i Rio 1993.

• Naturvernforbundet har i årevis jobbet hardt mot miljøskadelige subsidier! For eksempel mot ekstra-subsidieringen av skogsbilveier, som med kirurgisk presisjon sørger for at de raskt svinnende rest-områdene med mest intakt naturmangfold saneres og erstattes med industriskog.

Gåsvatn skriver mot slutten: «Noen miljøvernere sverger fortsatt til en modell hvor maten produseres industrielt, mens villmarka får overta naturen. Den andre modellen er et landbruk hvor bruk og vern er to sider av samme sak. Både bønder og miljøvernere må velge mellom de to modellene, som går igjen i ulike varianter over hele verden».

Alvorlig talt: Hvem og hvor er disse «miljøvernerne», som sverger til industrielt produsert mat? Og hva vil det si at «villmarka skal overta naturen», og hvor skjer eventuelt dette? Det likner mest av alt på en konstruksjon der en imaginær motpart skal redde en litt merkelige problemstilling. Men for likevel å svare på utfordringen: Vi velger den andre modellen; bruk og vern!

Med forbehold da om at dette ikke er nytale for Sps «Ta naturen i bruk», der vern er ikke-eksisterende og i beste fall redusert til et skjellsord.

Neste artikkel

Se unik video: Her passerer ulven, bjørnen, gaupa og jerven forbi samme viltkamera