Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et enøyd fokus på klima

Energi er en begrenset ressurs. Men det er ekte natur også.

Biologisk mangfold: Halvparten av de truete artene er knyttet til skog, skriver kronikkforfatteren. Foto: Galyna Andrushko / Mostphotos
Biologisk mangfold: Halvparten av de truete artene er knyttet til skog, skriver kronikkforfatteren. Foto: Galyna Andrushko / Mostphotos

Vi må ikke glemme det klassiske naturvernet i en tid hvor klimakampen får nesten all oppmerksomhet. Norge har en dobbel utfordring: Klimaendringene må bekjempes, men helst ikke på en måte som direkte skader naturen.

Norge er allerede godt forsynt med fornybar elektrisk energi ved at vi har lagt store deler av vår vassdragsnatur i rør. Samtidig er vi verdensmestre i sløsing. Fremtidens samfunn vil være energigjerrig, og helt forskjellig fra dagens sløserisamfunn. Ved å oppgradere eksisterende turbiner, kombinert med strømsparing og smartere energibruk, kan vi frigjøre betydelige mengder elektrisk energi uten nye naturinngrep.

Mulighetene er mange, som etterisolering av hus, bygging av passivhus, installering av varmepumper, eller kreativ bruk av solenergi. Den innsparte energien kan erstatte skitne, fossile kilder. Solenergien er genial: Det er ingen som eier den, den kan fritt lastes ned på ethvert tak, og den blir stadig billigere. Batteriteknologien er i rask utvikling.

Men myndighetene velger en annen vei inn i fremtiden: Vi skal fortsette å sløse. Vi skal opprettholde vårt store materielle forbruk. Vi skal bygge store, naturødeleggende vindindustriområder, som også tar viktige rekreasjonsområder fra folk. Vi skal plukke sølvstrengene ut av landskapet og kjøre de siste frie vassdragene gjennom små og store kraftverk. Vi skal kanskje til og med opptre som et «grønt batteri» for Europa – selv om det ikke ville monne stort for kontinentet.

Kanskje vi heller skulle være Europas ”grønne hjørne”? For ekte, sammenhengende natur er blitt en knapp ressurs i Europa. Og Europa kommer til oss for å oppleve den.

Villmark, definert som områder mere enn 5 km fra tyngre inngrep som veier, jernbane og kraftlinjer, utgjør nå bare fem prosent av arealet i Sør-Norge, og er helt borte fra lavlandet. Både kystnatur, våtmarker, skoger, fjell og vidder har lenge vært gjenstand for en bit-for-bit-nedbygging. Vassdragsnaturen er sterkt rammet. Fragmentering og nedbygging av ulike naturtyper er hovedårsaken til at 4438 plante- og dyrearter står på rødlista.

Halvparten av de truete artene er knyttet til skog, og gammel naturskog med mye død ved er det viktigste livsmiljøet for disse. Stortinget har vedtatt at ti prosent av skogen skal vernes, men bare en tredjedel av dette er vernet hittil.

Mens skogvernet snegler seg fram, hogges det i de siste naturskogene. Samtidig bygger vi ned den verdifulle fjellnaturen med stadig nye hyttefelt og veisystemer. Det kalles kommunal frihet. Begge de to rypeartene er nå rødlistet. Vi går mot en tilstand hvor bare de naturarealene som er vernet med lov er sikret for fremtiden.

Stortingsmelding nr. 14 (2015–2016) med tittelen «Natur for livet» er en handlingsplan for naturmangfold. I meldingen heter det blant annet: «Minst like viktig som å beskytte den truede naturen, er det å sørge for at den «vanlige naturen» ikke blir truet på grunn av bit-for-bit nedbygging eller en sum av påvirkninger. Bærekraftig bruk er derfor viktig. Meldingen varsler at det skal lages klare kriterier for hvilken kvalitet våre økosystemer skal ha».

Mens skogvernet snegler seg fram, hogges det i de siste naturskogene.

Annonse

Fungerende økosystemer er et overordnet mål i naturforvaltningen. Det sikrer blant annet at naturen kan fortsette å levere oss viktige økosystemtjenester, som rent vann, ren luft, god dyrkingsjord, fisk og vilt – og ikke å forglemme pollinerende insekter som humler og villbier.

Midt oppe i klimakampen er omsorgen for naturens mangfold blitt ekstra viktig. Naturtypene og artsmangfoldet lider nå under en dobbel trussel: Både våre inngrep i naturen, og virkningene av et varmere, våtere og villere vær. Mange arter vil bukke under i det nye klimaet, men vi vet ikke hvilke. Derfor må vi hegne om hele artsmangfoldet, slik at flest mulig arter får sjansen til å overleve.

Tre ulike konvensjoner har stor innvirkning på hvordan vi forvalter norske naturverdier: Klimakonvensjonen og biomangfoldkonvensjonen fra Rio-toppmøtet i 1992, og den europeiske landskapskonvensjonen fra 2004. Mens de to siste konvensjonene støtter det klassiske vernet av arter, naturtyper og landskap, er oppfølging av klimakonvensjonen blitt et tveegget sverd i norsk naturvernsammenheng.

Med klimakonvensjonen som påskudd slår man både biomangfoldkonvensjonen og landskapskonvensjonen i hodet. Verdifulle naturtyper og enestående landskap omdannes til vindindustriområder, og mange mindre vassdrag som vi trodde vernet seg selv blir bygget ut.

Ville det være mulig å oppfylle alle tre konvensjonene samtidig? Svaret er ja, men det krever en annen politikk, der man ser energibehovet og behovet for klassisk naturvern i sammenheng.

Dagens kombinasjon av energisløsing, høyt materielt forbruk og en respektløs behandling av natur og landskap er ikke bærekraftig. Et «grønt skifte» krever at vi definerer nye samfunnsmål som vi kan navigere mot. Veien til fremtiden heter ikke lenger «business as usual».

Vi bør styre mot en tilstand der både energi, naturmangfold og intakte landskap forvaltes som dyrebare verdier – fordi de alle er knappe ressurser.

Neste artikkel

Norsk skog er norsk og blir i Norge