Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et åpent brev til landbruksminister Bård Hoksrud

Her er en liten jukselapp for neste gang folk stiller landbruksministeren spørsmål om landbrukets klimabidrag.

Får hjelp: Landbruksminister Bård Hoksrud. Foto: Siri Juell Rasmussen
Får hjelp: Landbruksminister Bård Hoksrud. Foto: Siri Juell Rasmussen

I NRK-programmet «Folkeopplysningen» ønsket programleder Andreas Wahl svar fra den forrige landbruksministeren på hvorfor vi ikke bare reduserte subsidiene til produksjon av rødt kjøtt. Da ville vi både spare miljøet og vi kunne spare flere milliarder kroner.

Hverken Klima- og miljødepartementet eller Landbruks- og matdepartementet ville besvare dette spørsmålet. Også Wahls oppfølgingsspørsmål: hvorfor har vi mer ambisiøse klimamål i sektorer som transport, oljeproduksjon og industri enn vi har i landbruket, ble stående ubesvart.

Hvis vår sittende landbruksminister får det samme spørsmålet, så er det mitt håp at han svarer at både helse- og klimamessige konsekvenser av kjøttproduksjonen må sees i sammenheng med behovet for nasjonal matforsyning, god matkvalitet og mat som er fri for smitte og skadelige stoffer. Der har vi noen gode fortrinn her i landet.

Det er også mitt håp at vår nye landbruksminister vil fremheve at norsk landbruk selvsagt jobber for å få lavest mulige utslipp, og at utslippene har avtatt de senere år. Reduksjoner i subsidiene til norsk melk- og kjøttproduksjon vil ikke føre oss langt i retning av lavutslippssamfunnet, men importen av kjøtt- og meieriprodukter av lavere kvalitet vil tilta og den nasjonale matforsyningen vil avta.

Ifølge Stortingsmelding 11 (2016-2017) kan reduksjoner i innenlands kjøttproduksjon medføre økt import av kjøtt- og melkeprodukter fra land med mindre ren matproduksjon enn vår egen, med negative konsekvenser både miljø og folkehelse totalt sett. For eksempel rapporterer The European Medicine Agency at norsk melk- og kjøttproduksjon har det laveste forbruket av antibiotika i Europa. På verdensbasis brukes rundt 80 prosent av all antibiotika i matproduksjonen, mens kun 10% av all antibiotika går til matproduserende dyr i Norge. Lite forurensning med antibiotika i næringskjeden bidrar til lav risiko for at nordmenn smittes med såkalte «kjøttetende» bakterier. Dette hadde jeg forventet at landbruks- og matministeren kunne fortelle til programmet Folkeopplysningen.

Annonse

Dette hadde jeg forventet at landbruks- og matministeren kunne fortelle til programmet Folkeopplysningen.

Ifølge de offentlige statistikker på nettsiden Miljøstatus.no bidrar norsk landbruk med 8 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Dette er lave tall, ifølge FNs ernærings- og landbruksorganisasjon. God helse, effektiv produksjon og god reproduksjon hos dyra våre, er viktige bidrag til relativt lave utslipp av klimagasser fra norske husdyr. Sjeldne dyresykdommer og sykdommer som smitter fra dyr til mennesker opptrer sjelden i Norge, men årets tørke kan medføre import av smittefarlig fôr. Her må vi sette vår lit til at årvåkne bønder og dyktige veterinærer sikrer dyre- og folkehelsa også gjennom denne vinteren. I motsatt fall kan det koste mer enn de subsidiene som i dag overføres til landbruket.

Jeg håper også at landbruksministeren i fremtiden vil gjøre programledere og journalister oppmerksomme på at Norges muligheter til å endre matproduksjonen fra kjøtt- og melkeproduksjon mot grønnsak- og kornproduksjon er sterkt begrenset av et klima som egner seg best til grasproduksjon. Gras er det som kjent bare drøvtyggere som kan omgjøre til mat for mennesker. I dag er vi i stor grad selvforsynte med melk, sjømat og kjøtt, men vi importerer 70 prosent av matkornet. Vi produserer halvparten av grønnsakene og en forsvinnende liten andel av frukten vi konsumerer.

Ifølge Helsedirektoratet bidrar norske råvarer med drøye 40 prosent av kaloriene som vi setter til livs, resten er importert som mat eller som fôr til husdyr og oppdrettsfisk. Direktoratet rapporterer videre at vi kunne dekket 90 prosent av energibehovet vårt hvis vi hadde spist den andelen av sjømaten som er basert på norske ressurser. Fisk dekker kun 2 prosent av energiinntaket vårt i dag, mens to tredjedeler av kaloriene kommer fra vegetabilsk føde.

Landbruksministeren kunne foreslått at vi istedenfor å importere mer vegetabilsk mat kunne økt inntaket av fisk i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Det tror jeg Andreas Wahl hadde hatt forståelse for.

En økning av den vegetabilske andelen av vår diett vil måtte medføre økt matimport. Landbruks- og matministeren kunne spurt programlederen for Folkeopplysningen hvor og fra hvem vi skulle tatt denne maten? Forsvarets forskningsinstitutt rapporterer at Kina kjøper opp store landarealer og inngår langsiktige leieavtaler i andre deler av verden for å sikre fremtidig matforsyning til egen befolkning. Det er vel ikke et eksempel til etterfølgelse?

Prisen på hvete og mais steg med henholdsvis 150 og 250 prosent under matvarekrisen i 2007-2008. Nå opplever store deler av Europa avlingssvikt på grunn av tørke, og verdensmarkedet kan forvente en prisøkning på mat også i år. Dette skjer mens USA snur ryggen til en rekke handelsavtaler. Hvis jeg var landbruksminister, så ville jeg sagt at kultiveringen av landet vårt i sin tid var basert på at husdyra kunne berge oss gjennom vinteren, og at vi må bidra til verdens matproduksjon der vi har naturlige fortrinn. Da kan vi levere litt korn, noe grønnsaker, mye melk og kjøtt og enda mer fisk. Det er dette vi kan bringe til verdens matbord, og det må vi gjøre med minst mulig forurensning. Noe vi jobber hardt for å få til.

Neste artikkel

Skogeiere har mottatt 870 millioner i tilskudd til vei