Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er sau viktigere enn føre var-prinsippet?

Laboratorieforsøk viser at CWD kan smitte mellom arter. Er det lurt å la sau beite i CWD-området Nordfjella?

Beiting: Utsetter sau for mulig smittefare, skriver kronikørene. Foto: Inger Kristiansen/NPK
Beiting: Utsetter sau for mulig smittefare, skriver kronikørene. Foto: Inger Kristiansen/NPK

I Nordfjella ble det i april og mai 2016 påvist skrantesyke (chronic wasting disease, eller CWD) hos to villrein. CWD er en prionsykdom som skyldes at et naturlig forekommende prion (et protein) har forandret sin tredimensjonale form. Disse «syke» prionene lar seg ikke lett bryte ned, hverken i kroppen eller det ytre miljø, og kan derfor ligge i omgivelsene i flere år.

Normale prioner finnes på de fleste cellemembraner hos pattedyr, men i størst konsentrasjon i sentralnervesystemet. Når slike normale prioner kommer i kontakt med de «syke», skjer en kjedereaksjon hvor formen på de normale prionene også forandres. I hjernevev fører dette til en opphoping av «syke» prioner som forårsaker nevrologiske og mentale forstyrrelser, og hjernevevet får «svampaktige områder» (spongioform encefalopati).

Det er påvist ulike typer av prionsykdommer med flere fellestrekk. Alle skyldes opphoping av «syke» prioner i hjernen. De mest kjente er skrapesyke hos sau og geit, kugalskap (BSE) hos storfe, Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) hos mennesker, overførbar hjernesykdom hos mink og CWD (skrantesyke) hos hjortedyr. Alle kan oppstå spontant, via smitte eller arv.

Skrapesyke på sau har vi kjent til i mer enn to hundre år. Fôr som har inneholdt rester fra sau med skrapesyke har ved smitte bidratt til spredning til andre arter som f.eks. mink. Kugalskap på storfe ble først påvist i 1986, og frem til juni 2014 var det kjent 184.500 tilfeller. Sykdommen spredde seg via benmel som var laget av syke dyrekadaver. Utbruddet kom under kontroll da rutinene for benmelproduksjon ble forandret. Bare to nye tilfeller ble påvist i Storbritannia i 2015.

I 1996 ble det påvist en ny variant av Creutzfelt-Jakobs sykdom (vCJD) som stammet fra kugalskap. Frem til juni 2014 hadde 229 mennesker dødd som følge av denne sykdommen. Noen mener kugalskap stammer fra skrapesyke, mens andre mener den har en spontan opprinnelse, akkurat som spontane tilfeller av Creutzfelt- Jacobs sykdom hos menneske (1 – 2 tilfeller pr million pr år).

Det har lenge vært antatt at molekylære artsbarrierer har hindret/gjort det vanskelig for prioner å spre seg mellom arter. Et særlig søkelys har vært rettet mot en mulig spredning av «syke» prioner fra dyr til menneske. For å si noe om denne muligheten er makakaper anvendt som modellart. I 2015 ble det rapportert om hvordan makakaper som hadde fått overført skrapesykeprioner (fra sau) ved innsprøytning i hjernen ble syke nesten ti år etter smitteoverføringen. Noe som viser at smittetiden kan være lang.

I følge februarnummeret av tidsskriftet The Wildlife Professional ble skrapesyke første gang påvist i USA i 1947, mens skrantesyke (CWD) ble først påvist hos oppdrettshjort på slutten av sekstitallet. I 1981 ble CWD påvist hos vill hjort i Colorado. Samme år ble sykdommen påvist hos mulhjort i en zoologisk hage i Toronto. I dag er sykdommen registrert i 22 amerikanske stater og to provinser i Canada. I følge artikkelen i The Wildlife Professional antar noen forskere at sykdommen stammer fra skrapesyke, mens andre tror den er oppstått spontant. Det mest oppsiktsvekkende i artikkelen, med tittelen «Catching a Killer», er henvisningen til forsøkene til canadiske og tyske forskere som startet i 2009, og som fortsatt pågår, med overføring av CWD-prioner (skrantesyke) til makakaper både via mat og ved direkte innsprøytning i hjernen. Resultatene som forskerne presenterte på en internasjonal prionkonferanse i 2017, viste at makakapene utvikler skrantesyke.

Bruk av transgene mus har gjort at flere forskere antar at ... artsbarrierer ikke nødvendigvis er absolutte.

Annonse

I de senere år er det beskrevet flere forsøk med bruk av mus som har fått satt inn genet for det «normale» humane prionet. Disse transgene musene («humane mus») produserer humant «normale» prioner. Ved å injisere «skrapesykeprioner» og «skrantesyke-prioner (CWD)» har forskere vist at transgene mus begynner å produsere begge priontypene.

Bruk av transgene mus har gjort at flere forskere nå antar at slike molekylære artsbarrierer ikke nødvendigvis er absolutte. Allerede i 2006 ble det i internasjonale tidsskrifter publisert forsøk hvor «CWD-prioner» fra mulhjort ble overført til sau ved direkte innsprøytning i hjernen. Resultatet var at sau utviklet CWD. Dette er en kunstig måte å spre sykdommen på, men det viser at smitteoverføring mellom arter ikke kan utelukkes.

Som følge av påvisning av CWD (skrantesyke) på to villrein i Nordfjella sone 1 ble det bestemt at reinsdyrstammen skulle skytes ut og alle skrotter kontrolleres for CWD. I februar 2018 var stammen skutt ned, og 18 dyr hadde fått påvist CWD. Saneringsplanen beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å hindre spredning. Bestandene av elg, hjort og rådyr skal reduseres i naboområdene til villreinområdet. Gjerde mellom Hemsedal og Lærdal og langs fylkesveg 50 og over Geiteryggen ble satt opp for å hindre trekk nord og øst mot Filefjell tamreinlags områder. Saltsteiner til sau skal gjøres utilgjengelige for hjortedyr, men sau skal få lov til å bruke området.

Av det vi har redegjort for, fremgår det at det er faglig usikkerhet knyttet til prionoverføringer. Sammenhengen mellom skrapesyke hos sau og CWD hos hjortedyr er også uklar. Derfor håper vi at Mattilsynet og Miljødirektoratet har rett når de skriver «Direkte smitte mellom beitedyr og hjortevilt er veldig lite sannsynlig, og risikoen for at husdyr fra andre områder transporterer smittestoff ut av sonen, vurderes som liten. Det er derfor ikke grunnlag for å legge restriksjoner på beitebruken».

Tatt i betraktning usikkerheten som er knyttet til overføringer av CWD-prionet mellom arter, hvordan CWD-prioner oppstår, og hvor lenge prionene kan overleve i jordsmonn og på planter, er det overaskende at føre var-prinsippet ikke blir fulgt, og at sauebeiting tilltates i Nordfjella sone 1.

Neste artikkel

Mattilsynet tar avstand til hyllest av saktevoksende kylling