Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Distribusjon, det digitale og døden

Jeg frykter at halsingen etter en heldigital hverdag er døden for mange av våre sanser.

Papir: Forskning at det av mange grunner er viktig å forholde seg til tekst på papir, det være seg i form av aviser eller bøker, skriver kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald/NTB scanpix
Papir: Forskning at det av mange grunner er viktig å forholde seg til tekst på papir, det være seg i form av aviser eller bøker, skriver kronikkforfatteren. Foto: Berit Roald/NTB scanpix

At et sekstitalls norske aviser nå kanskje må legges ned dersom postomdelingen reduseres til annenhver dag, er et skritt videre i negativ retning. Legg om til heldigitale aviser, sier konsulenter og politikere. Det er urovekkende, uklokt og trist.

Ønsker vi oss sløvere samfunnsborgere med kortere konsentrasjonsspenn? Ønsker vi oss færre kritiske aviser? Ved hvert fremlegg til statsbudsjett truer regjeringen med at pressestøtten til aviser på papir skal reduseres dramatisk. I tillegg vil Stortinget i løpet av høsten avgjøre om Posten skal få lov til å gå ned til 2,5 omdelingsdager i uka.

I følge en sammenfatning hos Scientific American november 2013 viser forskning at det av mange grunner er viktig å forholde seg til tekst på papir, det være seg i form av aviser eller bøker. De siste 20 årenes studier indikerer at vi forstår og husker tekst på papir bedre enn en digital tekst. Skjermer kan begrense forståelse ved å hindre folk fra intuitivt å navigere og mentalt få oversikt over lengre tekster.

Skjermer er kognitivt og fysisk mer krevende enn papir. Skrolling krever bevisst innsats og lyset fra skjermer er slitsomt for øynene og kan føre til hodepine ved at lys faller rett inn på øyet. Det er derfor tung i-pad satsing til skoleelever også er problematisk. En ting er at både lærere og elever får flere skjellet- og muskelplager. En annen ting er at elevene spiller i timene, uten at lærerne får lov til å sjekke loggen deres, på grunn av personvernet.

Til og med digitale ”urinvånere”, født og oppvokst med disse nye verktøyene, husker en fortelling bedre når de leser den på papir: Det har å gjøre med at alt det ekstra tilfagnet som følger med på nett er for forstyrrende. Papirets største fordel kan rett og slett være at det er så enkelt.

Det er en fysisk aura over det å lese. Vi oppfatter bokstaver som fysiske objekter. Vi er ikke født med hjernekoblinger dedikert til lesning. Dette er en egenskap vi ikke lærte oss før for ca 6000 år siden. I barndommen skaper hjernen nye koblinger for å sammenveve ulike bånd med nervevev. Disse er bundet opp i ferdigheter for tale, motorisk koordinasjon og syn. Studier viser barn som skriver med full aktivitet i lesenervebanene, men lite eller ingenting når de skrev på tastatur.

Vi oppfatter tekst som fysiske landskap, derfor husker vi ofte tekst på den måten også. Vi legger merke til ”særegenheter” på siden, står det på høyre eller venstre side, tykkelsen på boksiden sov. Det er flere ”topografiske” element på en avis- eller bokside, for å si det slik. Det er lettere å navigere, og ergo å huse. Alt dette gjør at du har mer kapasitet til å navigere gjennom teksten.

Annonse

Jeg ville hate tanken på ikke å ha de deilige papiravisene mine.

Det er mange andre ting som forstyrrer på en digital side, som du stadig vekk er innom. Du hviler lite i teksten. Du bruker mye tid på å jakte på nøkkelord som skal bringe deg videre. Du er mer rastløs. Det er kanskje litt som det moderne kostholdet vårt; litt for mye sukker. Vi blir rastløse, ukonsentrerte og egentlig mindre tilfredse. Forskere sier også at du som leser på det ”metakognitive” nivået, blir slappere. Du leser ikke om igjen avsnitt du ikke forstår, du setter deg ikke mål om å lese gjennom en tekst, slik du ofte gjør med en papiravis eller i en trykt bok.

Sett fra en annonsørs side er det kanskje interessant? Du klikker mer på annonser og fristende småquiz med premier. Er du politiker er det kanskje mindre plagsomt med en vimsete og lite konsentrert leser, som ikke går i dybden? Hvem leser de lange analysene i Klassekampen på mobilen sin? Det virker kanskje konspiratorisk, men nå krever danske politikere at Danmarks Radio (dansk NRK) ikke må skrive så lange og vanskelige artikler på nett!

Skal vi følge konklusjonene i Scientific American gjør nok studenter og skoleelever lurt i å holde seg til en del av lesningen sin i papirbøker og aviser. Hjemme holder vi fire abonnementsaviser. Frokostene, med vår tenåringsdatter er rolige, fine avislesende morgener, med mye refleksjon rundt det som leses.

Jeg ville hate tanken på ikke å ha de deilige papiravisene mine. Et kaldt lesebrett er for usexy. Det gjelder i enda større grad for bøker. De vil jeg ha et fysisk forhold til; jeg nekter å frasi meg mitt fysiske begjær.

Papir er derfor på mange måter et anker for bevisstheten, som William Powers skriver i essayet Hamlet’s Blackberry: Why Paper is Eternal. Og måtte Gud forby at den oppvoksende slekt blir fratatt muligheten til å forholde seg til avisen og ikke minst boken, som rent digitalt fenomen. Det vil være et tap for det sansende, reflekterende og det kritiske mennesket.

For min egen del ville jeg ha sagt opp mitt abonnement på Nationen om den bare foreligger digitalt. Jeg orker ikke å være så mye på nett. Uten en distribusjon på papir dør en vane og en væremåte.

Jeg forventer at Mediemeldingen som snart kommer, tar med seg slike refleksjoner.

Neste artikkel

På høy tid med rengjøring i budbilbransjen