Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den nødvendige debatten

Det er nødvendig å ta debatten om hva vi mennesker gjør mot dyr, og konsekvensene masseproduksjon av dyr har for miljøet.

Det er ingen positiv opplevelse for en ku å bli drevet inn på slakteri, skriver Siri Martinsen i denne kronikken. Foto: Janne Grete Aspen
Det er ingen positiv opplevelse for en ku å bli drevet inn på slakteri, skriver Siri Martinsen i denne kronikken. Foto: Janne Grete Aspen

Likevel prøver enkelte ved stigmatiserende ordbruk å kneble denne debatten – som Kirkebøen og Kvikstad i deres innlegg om NOAH. Takhøyden er stor i Nationen for slike virkemidler. Men NOAH har ikke tenkt å benytte seg av det. Vi vil ganske enkelt gjenta at det å problematisere masseproduksjon av dyr ikke er å angripe husdyrprodusenter, og det å fremme politiske krav om at pelsdyr ikke skal sitte i bur, ikke er hat mot pelsdyroppdrettere. NOAH har alltid vært nøye på å skille sak og person – og for oss er sak, dyrenes interesser, det viktige. Begge debattanter insisterer feilaktig på at NOAH er interessert i en hatstemning. Kanskje det hadde føltes enklere for dem hvis det var slik, men slik er det altså ikke.

Både Kirkebøen og Kvikstads anliggende er å forsvare pelsdyroppdrett. Veterinærinstituttet, Veterinærforeningen og Rådet for dyreetikk mener avvikling er det eneste rette. Det er også åpenbart et stort folkeengasjement mot pelsdyroppdrett, et engasjement som mange kjente stemmer og politikere deler. Flere land har som kjent allerede forbudt burdrift – i tråd med kunnskap om dyrs behov. «Dyrevelferdsprogrammet» er et program for å kunne holde flere mink i hvert bur. Det er ikke et formål vi mener skattepenger skal gå til.

Og når man først snakker om skattepenger, så handler ikke kuttet til all frivillighet over LMDs budsjett om «å fjerne statsstøtta til fanatiske dyrevernarar». Noe slikt har selvsagt ikke departementet uttalt. For det første ville de da, som Kirkebøen hopper uelegant over, måtte definere «fanatisk». Det kan man ikke gjøre ved å skille ut enkelte dyrearter som det skulle være uakseptabelt å jobbe for. Begrepet måtte eventuelt knyttes til metoder – og åpenbart faller NOAHs metoder utenom, da disse handler om fagbasert informasjon, politisk arbeid og folkemobilisering i fredelige markeringer.

Dyr er våre medskapninger - deres evne til å føle frykt, redsel, sorg eller glede kommer fra samme sted i hjernen som våre egne følelser gjør. Fremtredende forskere på dyreadferd kan stadig fortelle om nye oppdagelser som understøtter likhetene mellom mennesker og andre dyr. NOAH informerer om denne kunnskapen – om at dyr er likeverdige oss selv i sin evne til å oppleve både positive og negative følelser, og i sin interesse av å unngå lidelse. Kirkebøen og Kvikstad ser ut til å ønske å misforstå begrepet likeverd. Som de sikkert vet handler det ikke om gravstøtter, men om å akseptere at like egenskaper er nettopp like.

Debatten om hva vi skal tillate oss overfor medskapninger er høyst legitim og nødvendig. NOAH jobber for alle dyrs interesser, og det møter nødvendigvis motstand fra de som ser seg tjent med at visse dyrs behov ikke får et så sterkt fokus. Kjøttindustrien fører til negative opplevelser som for eksempel frykt og smerte for dyr. Det er ingen positiv opplevelse for et dyr å drives inn på slakteriet. Kyllingene på samlebåndet eller i oppkverningsmaskinen har det ikke «bra». Det er ikke positivt for kua å stå lenket til bås eller få kalven tatt fra seg rett etter fødsel. Det er ikke stort rom for livsglede når griser står inne i betongbinger hele livet.

Fordi NOAH kritiserer kjøttindustrien og løfter frem dyrenes behov, mener Kirkebøen at «hele samfunnet har et ansvar for å bryte ned» NOAH – som han kaller «destruktive krefter». Men det er ikke de som løfter frem en av vår tids viktigste debatter som er destruktive krefter, det er dessverre den blinde troen på at vi kan fortsette som før i vår utnytting av dyr og miljø som kommer til å bli mest destruktiv for både oss selv og andre arter. Kjøttdebatten er her enten man vil eller ikke – og den handler både om dyrene og om miljø og bærekraft.

«Kjøttdebatten er her enten man vil eller ikke – og den handler både om dyrene og om miljø og bærekraft.»

Annonse

Miljøkommentator i The Guardian, George Monbiot, skrev følgende i oktober i år: «Det er tid for en ny omveltning; skiftet til en plantebasert diett. Det er tid for å snu ryggen til unnskyldninger, feilaktigheter og falsk behagelighet. Det er tid for å se våre etiske valg slik våre etterkommere vil se dem.» Historieprofessor Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens» om menneskehetens historie, skrev i samme avis: «Skjebnen til dyrene i industrialisert husdyrhold har blitt en av de mest presserende etiske spørsmål i vår tid. (…) De kan også lide, de kan også føle glede. Det er på høy tid at vi tar disse vitenskapelige funnene på alvor.»

I lys av kunnskap om dyrs behov og de store dyrevelferdsproblemene kjøttindustrien medfører, velger stadig flere å kutte ut dyreprodukter. Et forbruk uten kjøtt er også et av de mest effektive tiltakene for å redusere utslipp av klimagasser. Dette stadfester Miljødirektoratet og NIBIO. FN beskriver kjøttindustrien som en av de største bidragsyterne til de største miljøproblemene vi i dag står overfor – klimaødeleggelse, tap av vannressurser, landødeleggelse, forurensing og tap av biomangfold.

Allerede da NOAH startet for nesten 30 år siden, var miljøforskere tydelige på at kjøttforbruket måtte ned. For 25 år siden publiserte en gruppe forskere en «Warning to humanity». For få dager siden ble det publisert en artikkel i The Journal of Bioscience; «Worlds scientists warning to humanity: a second notice.» Nå har over 16 000 forskere fra 184 land signert denne artikkelen, som peker på «brenning av fossilt brensel, avskoging og landbruksproduksjon – særlig drøvtyggeravl for kjøttproduksjon» som hovedtrusler for vår felles fremtid. De har en liste med tiltak, hvorav ett er rett på sak å «promotere diettskifte til hovedsakelig plantebasert mat», mens andre tiltak som å restaurere store skoglandskap og restaurere økologisk dynamikk ved å la ville arter få vokse seg sterkere, forutsetter kutt i den arealkrevende kjøttproduksjon for å la naturen slippe til.

Bare den som helst vil skyve hele denne livsnødvendige debatten under teppet, vil «bryte ned» budbringeren istedenfor å ta den legitime og voksende kritikken mot menneskers dyreproduksjon på alvor.

Neste artikkel

Pelsdyralslaget frykter at takster presses ned