Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Biogass – en glemt ressurs?

Biogass kan løse mange samfunnsproblemer dersom den behandles riktig.

Full gass: Statsminister Erna Solberg (H) under åpningen av biogass- og gjødselfabrikken "Den magiske fabrikken" i Tønsberg. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

I debatten rundt statsbudsjettet for 2017 ble virkemidler for å fremme mer klimanøytrale drivstoff for kjøretøy et hett politisk tema. En viktig fornybar ressurs som dessverre ble helt borte i budsjettdiskusjonene er biogass. Dette er synd, fordi biogass er et bærekraftig drivstoff som har altfor lite drahjelp fra myndighetene. Siden det er behov for flere alternative løsninger, er det viktig at nasjonale virkemidler fremmer økt bruk av biogass på linje med andre typer fornybare drivstoff.

Enova gir investeringsstøtte til nye anlegg for avfallssektoren og Innovasjon Norge tilsvarende for landbruket, og det er også gitt støtte til å bygge fyllestasjoner for kjøretøy. Mens det er blitt innført krav om innblanding av biodrivstoff i diesel, og el-kjøretøy nyter godt av mange fordeler knyttet til parkering, bruk av kollektivfelt, momsfritak osv., er det ikke tilstrekkelig med markedsrettede virkemidler for biogass. Fjerning av CO2-avgift på biogass og en varslet fjerning av veibruksavgift på naturgass som fungerer som buffer for biogass i distribusjon, er de eneste virkemidlene som favoriserer biogass.

Gjennom forskningsprosjektet BioValueChain i EnergiX-programmet og prosjekter finansiert av Klimaprogrammet i Landbruksdirektoratet, har Østfoldforskning sammen med NIBIO, NMBU, Tel-Tek og Høgskolen i Sørøst-Norge dokumentert biogassens viktige rolle i samfunnet. Sammenliknet med annet fornybart drivstoff gir biogassen ikke bare klimanytte, men bidrar også til å løse flere viktige miljø-, helse- og ressursproblemer:

Biogassproduksjon er en bærekraftig avfallsløsning for våtorganisk avfall, som samfunnet må ta hånd om. Klimanytten ved å bruke matavfall for produksjon av biogass til drivstoff og biorest til gjødsel/jordforbedring er ca 800 kg CO2-ekv per tonn matavfall (tørrstoff) sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. Omtrent 80 000 tonn matavfall fra husholdningene går i dag til biogassproduksjon. Potensialet innenfor matavfall er på minst 400 000 tonn, hvilket vil gi en total klimanytte på ca. 112 000 tonn CO2-ekv.

Et biogassanlegg produserer både biogass og hygienisert og stabilisert biogjødsel for gjenbruk av næringssalter, som en viktig ressurs i fremtidens matproduksjon. Dette gir også betydelig klimanytte, i tillegg til at det muliggjør gjenbruk av knappe næringsstoffer som for eksempel fosfor.

Biogassproduksjon av husdyrgjødsel, eventuelt blandet med matavfall for produksjon av biogass gir også en betydelig klimanytte sammenlignet med direkte bruk av ubehandlet som gjødsel, henholdsvis 460 kg CO2-ekv per tonn storfegjødsel (tørrstoff) og 355 kg CO2-ekv per tonn svinegjødsel (tørrstoff). I dag utnyttes kun 1% av husdyrgjødsel i biogassanlegg Dersom dette økes til 35%, vil det kunne gi en klimanytte på 43 000 tonn CO2-ekv, beregnet av Østfoldforskning, NMBU og NIBIO.

"Biogass er et bærekraftig drivstoff som har altfor lite drahjelp fra myndighetene."

Annonse

Bruk av biogass i kjøretøy gir, i tillegg til stor klimanytte, også reduserte utslipp av NOx, skadelige partikler og mindre støy sammenlignet med diesel, noe som gjør biogassen spesielt egnet som drivstoff i tettbygde strøk.

Dersom dagens biogassproduksjon på 600 GWh økes til et på 2 TWh, basert på biogassressurser fra matavfall, gjødsel og restprodukter fra industri, vil det kunne erstatte minst 5% av det fossile drivstoffet i Norge, i tillegg til å løse flere samfunnsutfordringer. Potensialet vil også øke betydelig hvis slam fra fiskeoppdrettsanlegg kan utnyttes som substrat i biogassanlegg.

Produksjon og bruk av biogass vil også kunne skape et stort antall arbeidsplasser. Avfall Norge og Biogass Oslofjord har beregnet at verdiskaping målt i sysselsetting er 3 300 personer ved biogassproduksjon på 2 TWh, mens ringvirkningene fra utbyggingsaktivitet på 2TWh vil kunne gi 14000 årsverk i byggeperioden.

Biogass fra avfall og gjødsel er biodrivstoff med få eller ingen konflikter i et bærekraftsperspektiv.

Myndighetene bør derfor sidestille biogass med andre fornybare drivstoff ved innføring av samme type markedsrettede virkemidler. Dette kan være redusert importavgift og engangsavgift på nye kjøretøy, fjerning av bompengeavgift, etc. Det er fortsatt behov for forskning for å dokumentere miljø-, helse- og ressurseffektene av biodrivstoff gjennom miljødeklarasjoner. Dette vil gi verdifull informasjon i offentlig anbud. Ved å utvikle et nasjonalt system for opprinnelsesgarantier for biogass, vil det bli enklere å dokumentere og omsette biogass i et åpent marked i blanding med naturgass, noe som er nødvendig for å sikre stabile leveranser. Endelig bør Potensialstudien fra Enova fra 2008 oppdateres med nye data og analyser for å få frem det samlede biogasspotensialet i Norge.

Neste artikkel

Forskarar: EU-diett øydelegg regnskog