Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

”Baluba” er vi vant med, Dale

Norsk landbruksproduksjon er og blir avhengig av langsiktighet i rammebetingelsene, skriver Kolbjørn Frøseth i Norsk Fjørfelag.

Skaper verdier: Norsk fjørfenæring representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen i norsk landbruk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Skaper verdier: Norsk fjørfenæring representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen i norsk landbruk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Under årets kornkonferanse i februar lovet Landbruks- og matminister Jon Georg Dale oss «baluba» med økte kraftfôrpriser.

Baluba betyr «liv og røre», og er derfor ikke nødvendigvis et ord som skremmer norsk fjørfenæring. Vår næring er kjent for å være fremoverlent, og for å være svært bevisste på det som kreves av dyrevelferd og dyreetikk for å produsere mat av ren og god kvalitet som vi vet den norske forbruker vil ha.

Norske fjørfeprodusenter er stolte av den jobben de gjør. «Baluba» eller ei, så kommer en ikke utenom at uten norsk fjørfeproduksjon ville det trolig ikke vært grunnlag for å drive med norsk mathveteproduksjon. Forskning og kostholdseksperter understreker det gjerne også; at det vi produserer gir det mest miljøvennlige og noe av det sunneste norske matbidraget til kjøkkenbordet.

På tross av våre fortrinn ønsker statsråd Dale nå altså å knytte ordet «baluba» direkte opp mot en politikk som vil påføre vår næring økte kostnader uten at vi nødvendigvis har mulighet til å hente inn økte inntekter. Spørsmålet vi da stiller oss er om norske forbrukere, norsk landbruk og norsk næringsliv er best tjent med en slik politikk?

Rammevilkårene for norsk fjørfenæringen har endret seg de siste årene. Vi har snudd oss rundt og innrettet oss etter beste evne sammen med de som ivrer for en etisk og trygg matproduksjon. Det er likevel betimelig å spørre om det er framtidsrettet når nåværende regjering gjentatte ganger angriper næringens inntektsmuligheter, og ordninger som sikrer spredt matproduksjon over hele landet.

Norsk fjørfenæring representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen i norsk landbruk. Fjørfenæringen består av ca. 1.250 bønder som betjener det norske markedet. Norsk fjørfeproduksjon er en effektiv og klimavennlig matproduksjon, både i et globalt- og nasjonalt perspektiv. Vi er stolte av å genere betydelige verdier og arbeidsplasser i jordbruket, næringsmiddelindustrien, engros og detaljhandelen.

Global gjennomsnittlig utslippsintensitet for fjørfe er beregnet til fem kilo CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt, og fire kilo CO2-ekvivalenter per kilo egg. I Norge er beregnet utslippsintensitet for kylling og egg under halvparten av de globale verdiene med henholdsvis to kg CO2-ekvivalenter per kilo kyllingkjøtt og 1,5 kilo CO2-ekvivalenter per kilo egg. Dette håper vi at landbruks- og matministeren er klar over.

Norsk fjørfenærings viktigste fortrinn, sammenlignet med resten av verden, er høy standard på dyrevelferd, god dyrehelse og høy matvaresikkerhet. Dette er mye takket være Norges strenge regelverk, konsesjonsgrenser og spredte bruksstruktur.

Rammevilkårene for norsk fjørfenæringen har endret seg de siste årene.

Annonse

• LES OGSÅ: Tine vil ha lågare prisvekst for mjølk enn for andre varer

Økt pris på kraftfôret, uten at prisen på våre produkter øker, er som å be om å få i både pose og sekk. Norsk Fjørfelag ivrer for at kornbøndene skal ha en sunn økonomi, men vil presisere viktigheten av at prisnedskrivning av fôrkorn skal økes i takt med kornprisen.

Foran årets forhandlinger ber vi om at regjeringen tar innover seg at den enkelte bonde er en selvstendig næringsaktør som ikke kan ha ”røde tall” i sitt årsoppgjør. Det er spesielt for landbruket at økonomien er flettet inn i privatøkonomien. Familiene bor rett og slett i det som er bedriftens grunnkapital. Eller for å si det på en annen måte; «vi bor og lever i pantet for investeringene vi har lagd for å produsere mat».

Som politiker må man prioritere knallhardt til enhver tid. Ofte blir man kanskje fristet til å være enig med den man står nærmest i nuet. Men norsk landbruksproduksjon er og blir avhengig av langsiktighet i rammebetingelsene.

• LES OGSÅ: Nortura åtvarar mot å auke prisen på kraftfôr

Derfor benytter vi anledningen til å be Dale hjelpe oss med å forklare opinionen at prisen på norske matvarer vil stige fordi det koster å drive landbruket i Norge, det koster å ha en spredt bruksstruktur, det koster å drifte små enheter og det koster å ivareta kulturlandskapet. I retur får den norske forbruker førsteklasses varer som er produsert med trygghet, omtanke for miljøet, etisk og med god dyrevelferd.

Norske fjørfebønder står klare til å gi deg den sunne maten du vil ha til en riktig pris for alle parter. Vi ser frem til å møte deg i årets forhandlinger med et stort og stolt hjerte som banker for produksjonen vår og landet vårt.

Neste artikkel

Køyrer 100 mil i traktor til Oslo i protest mot «møkkatilbod»