Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avgjørende WTO-møte for norsk landbruk

Kutt i støtte til bøndene er et viktig tema under WTO-møtet i Buenos Aires. Det kan få store konsekvenser for norsk landbruk.

Utjevner forskjeller: Flere av forslagene på bordet i WTO innebærer også kutt i såkalt blå støtte, som distriktstilskudd, driftstilskudd og husdyrtilskudd. Foto: Colourbox
Utjevner forskjeller: Flere av forslagene på bordet i WTO innebærer også kutt i såkalt blå støtte, som distriktstilskudd, driftstilskudd og husdyrtilskudd. Foto: Colourbox

Norsk jordbruksproduksjon gir trygge kvalitetsprodukter, god dyrevelferd og dyrehelse og lite medisinbruk. Men det er dyrt å produsere mat her langt mot nord, med krevende geografi og topografi, et kaldt klima, og et generelt høyt kostnadsnivå. Derfor trenger vi et solid importvern og støtteordninger for å produsere maten norske forbrukere ønsker seg.

WTO regulerer hvilken type og hvor mye støtte og tollvern Norge kan ha. Støtta er delt inn i et boksesystem etter hvor handelsforstyrrende WTO mener den er. Grønn støtte blir sett på som lite handelsforstyrrende og får dermed grønt lys av WTO.

Her finner vi for eksempel offentlige tjenester knyttet til landbruket og velferdsordningene. Blå støtte blir sett på som mer handelsforstyrrende, men må ikke reduseres så lenge den oppfyller visse krav om begrensninger i produksjon.

Den mest handelsvridende støtta i WTOs øyne blir puttet i gul boks og satt tak på. Her finner vi i hovedsak prisstøtta i form av regulerte målpriser.

For å kunne opprettholde produksjonsnivået i et høykostland som Norge, trenger vi også produksjonsretta støtte som en del av verktøykassa. Uten denne typen støtte kombinert med tollvernet, vil produksjonen fort bli ulønnsom, og produksjonen falle. Det er denne type støtte WTOs medlemsland er mest ivrig etter å kutte.

Forhandlingene om en ny WTO-avtale har gått trått de siste åra. I stedet for å forhandle fram en samlet avtale, har WTO derfor begynt å plukke ut områder de tror det kan bli enighet om. Ved sist ministermøte var det eksportstøtte til landbruksvarer, nå er det internstøtta som står for tur. Etter hvert som ministermøtet nærmer seg har flere medlemsland lagt fram forslag til hvordan den såkalte handelsforstyrrende støtta kan kuttes.

India og Kina vil fjerne gul støtte helt, mens andre land har mer moderate forslag. Ett av de mest omdiskuterte forslagene kommer fra store landbrukseksporterende land som EU og Brasil. Selv om dette forslaget kanskje ikke blir vedtatt, kan det være en god illustrasjon på hvordan kutt i handelsforstyrrende støtte kan få store konsekvenser for norsk landbruk.

Disse landene ønsker å sette et tak på hvor mye handelsforstyrrende støtte kan utgjøre av total produksjonsverdi. Det er ikke bestemt hvor taket skal være, men et sannsynligvis blir det på 15 prosent. Det vil i tilfelle gi mer enn en halvering av denne typen støtte i Norge.

Dette er svært alvorlig og kan true hele det norske målprissystemet. Målprisene er et sentralt verktøy i norsk landbrukspolitikk som gir stabilitet og forutsigbarhet for den norske bonden. WTO regner forskjellen mellom norsk pris og verdensmarkedsprisene i referanseperioden 1986-1988 som støtte.

Forslaget vil gjøre det vanskeligere for Norge å produsere mat for egne forbrukere.

Annonse

Melkeprisen var da 78 øre per liter (skummamelk fra New Zealand). Ikke til å undres over at Norge nå stadig stanger i taket for tillat støttenivå på 11,449 milliarder kroner.

Flere produkter er allerede tatt ut av målprissystemet for å holde seg innenfor tillatt nivå, men prisene for melk, svin og korn fortsatt blir regnet inn i WTOs gule boks.

Flere av forslagene på bordet i WTO innebærer også kutt i blå støtte, som distriktstilskudd, driftstilskudd og husdyrtilskudd. Disse ordningene er helt sentrale i norsk landbrukspolitikk for å utjevne forskjellene mellom distrikta og sikre en lønnsom norsk matproduksjon.

Krav om kutt i gul og blå støtte er ment å bidra til mindre forstyrrelser av verdensmarkedet. Men forslaget til EU og Brasil om støttekutt vil ramme hardest noen få små nettoimportører med minimal innflytelse på verdenshandelen, som Norge. De store eksportørene som påvirker verdensmarkedet mest, går fri.

Forslaget vil gjøre det vanskeligere for Norge å produsere mat for egne forbrukere, mens de store eksportørene kan glede seg over en svekket produksjon og dermed økte muligheter på våre markeder.

FAO og OECD konkluderte nylig med at eksporten blir konsentrert om stadig færre land, og at stadig flere land blir avhengige av import for å sikre mattilgangen. Samtidig gjør klimaendringene det mer risikabelt å satse på at noen få land skal brødfø hele verden.

Kanskje blir det ingen avtale i Buenos Aires. USA er uengasjert og forholdet mellom de store aktørene er avgjørende for om det blir avtale. Kutt i internstøtta vil likevel bli med som nissen på lasset fram mot neste ministermøte om to år.

Regjeringa og Stortinget har et mål om økt norsk matproduksjon. Da kan de umulig godta en avtale som svekker norsk produksjon og gjør oss enda mer avhengig av import.

Neste artikkel

Truer med rettssak for å få femdoblet import av halalkjøtt